Del
Mars var Supermakt-måned (Superpower) på BBC World. Det handlet blant annet om hvordan mennesker i Sør Korea, Burma, Iran og de fleste industriland får publisitet rundt saker som kanskje ikke hadde vært mulig uten sosiale medier som Facebook, Twitter og Youtube.
Sørkoreanerne bruker inntil 18 timer på internett hver dag og over 300 millioner mennesker har en Facebook-konto på verdensbasis. Hvis Facebook var et land, ville det vært den tredje største nasjon i verden når det gjelder folketall – kun slått av Kina og India.
Aleks Krotoski, Mark Zuckerberg (opphavsmannen bak Facebook), Bill Gates, Al Gore og neurologen Susan Greenfield har forsket på denne utviklingen og kalt det revolusjonerte mennesket eller den typiske internettbrukeren Homo Interneticus, fra Michael Goldhabers postulatet, «The mentality of the Homo Interneticus».
Internett har forandret hvordan vi kommuniserer og hvordan vi samler kunnskap og informasjon. Men hvordan vil utviklingen påvirke helsepersonells arbeid overfor denne Homo Interneticus?
La oss ta noen eksempler:
Da en mor fikk utilstrekkelig diagnose til sin fire år gamle datter, var hun uenig med helsetjenesten. Hun søkte på Google og fant nok informasjon til å sette en annen diagnose til datteren. Dette reddet til slutt barnets liv. I lignende sak tok det lang tid før helsetjenesten trodde på en kvinne. Da hun fikk overbevist dem om at diagnosen var feil, var det for sent for barnet.
En gravid norsk kvinne forsket selv og oppdaterte informasjonen om graviditet på sin egen hjemmeside. Der tvilte hun på forklaringene hun fikk fra sin lege. På radioprogrammet Sølvsuper fortalte en norsk trebarnsmor hvordan helsetjenesten ikke trodde på hennes lidelse.
Det finnes mange slike saker, særlig i industrilandene og dette er bare begynnelsen. Det som er felles for de fleste av disse sakene, er at helsetjenesten avfeier pasientene med merkelapper som stress, nevrotisk og psykisk ubalansert. Ifølge Dr. Ginni Mansberg, på hennes podcast, er informasjonen pasienten kommer med fra internettet, meget nyttig i 99 prosent av tilfellene.
I den østerrikske filosofen Ivan Illichs bok «Deschooling society» og den engelske medisinprofessoren James Le Fanus bok «The rise and fall of modern medicine», beskriver begge hvordan medisinsk utvikling er overdrevet av samfunnet og forvirret av karakteristikken av moderne sykdomsutvikling som ikke lar seg behandle med en «magisk kule» (magic bullet) av farmakope, men krever endringer i miljøet og livet i seg selv. Med utviklingen av internett, vil denne forvirringen øke.
Homo Interneticus vil få tilgang til masse helseinformasjon og kunnskap gjennom internett, men de vil trenge veiledning og motivasjon fra helsepersonell for å kunne bruke informasjonen. Vi må lytte og støtte dem. Vi skal fremdeles være deres psykoterapeuter, fysioterapeuter og pleieterapeuter. Vi må stå sterkt sammen, jobbe mer tverrfaglig og lære fra hverandre.
Vår jobb og våre handlinger vil omfatte mye prediktivhet (forutsigbarhet), preventiv (forebyggende), personlig (skreddersydd løsning for pasienten), participatory (deltakende – å gi pasientene mer ansvar). Det vil ikke omfatte like mange reaktive handlinger som i dag, hvor vi venter på at pasienten blir syk før de får terapi. Dette blir en terapeutisk form av den fremtidige innovative P4 Medicine som er den tekniske delen. I de fleste tilfellene vil Homo Interneticus ta kontakt med helsetjenesten kun for bekreftelse, for eksempel for å sjekke blodverdier. Dette bør aksepteres og kunnskapen de kommer med, bør godtas.
Det kan vurderes hvordan denne helseinformasjonen og kunnskapen kan bidra til den totale helseressursen for å forbedre prosesser og kanskje effektiviteten i helsetjenesten. Dette kan virke ubehagelig noen ganger, men det betyr at vår arbeidsstill også er under en virtuell revolusjon og ikke bare mennesket.
Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Joseph Dennis.
Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Den kompliserte epidemien»
«Sliter du med motivasjonen? Tenk S.M.A.R.T»
«Minoriteter mer utsatt for livsstilssykdommer»
«Sykrefravær på kryss og tvers»
«Vi må se andre veier»
Har du lyst til å blogge på Pulsen? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.
Du må være ansatt ved St. Olavs Hospital, eller ha offisiell tilknytning til sykehuset.
Send epost til Frode Nikolaisen for å avtale et uforpliktende møte. |
Publisert tirsdag 13. april 2010 klokken 13.39.