Vi er alle mennesker

Da svarer jeg som sant er at jeg er sykehusprest. Du har sikkert også fått dette spørsmålet, og du svarer da som sant er med hva du måtte være.

Jeg er sykepleier, jeg er hjelpepleier, jeg er psykolog, jeg er lege, eller hva du nå måtte være.

Spørsmålet mitt er: Snakker vi da helt sant? Jeg tror ikke du forsøker å ljuge på deg en tittel du ikke har, men er tittelen vår det rette og sanne uttrykk for hvem vi er?
Er ikke tittelen vår heller et utrykk for hva vi gjør, for hvilken funksjon vi har? Finnes det en mer presis og sann betegnelse for hva vi er enn vår tittel? Ja, jeg tror det.

Hva er vi? Hva er du? Hva er jeg? Vi er mennesker.
Dette svaret lodder mye dypere med hensyn til å fortelle hva vi er. Uansett hva vi gjør, uansett hvilken tittel vi har, uansett om vi er rik eller fattig, frisk eller syk, helsepersonell eller pasient – vi er alle mennesker.

Erkjennelsen av at vi alle er mennesker er så selvfølgelig og innlysende at vi kanskje overser betydningen av den. En øket bevissthet om denne erkjennelsen kan ha positiv betydning for vår omgang med hverandre. Hvorfor er vi så redde for hverandre når vi alle er mennesker? Redsel og frykt er årsak til maktkamp og stridigheter mellom oss. Vi er ikke interessert i å ta opp kampen mot noe eller noen vi ikke frykter. Ei flue i stua lar jeg være i fred, men dukker det en veps opp er det full krig.

I omgangen med hverandre som jobber på St. Olavs Hospital og med våre pasienter tror jeg det er viktig å ha denne erkjennelsen i bunnen av vårt virke. Vi er alle mennesker.
Våre medmennesker er alltid mer enn det vi ser. Hver eneste menneske står i mange ulike relasjoner og situasjoner med ulike egenskaper og funksjoner, men har likevel krav på den samme verdighet og respekt fordi vi alle er mennesker, verken mer eller mindre.

På tross av det enkelte menneskes unike individualitet, har vi likevel i bunn og grunn en felles eksistensiell identitet. Vi er alle mennesker. Det er vi på godt og vondt, med vår styrke og vår svakhet. Ingen må tro at det bare er noen mennesker, f. eks. barn, gamle og pasienter, som er hjelpetrengende. Vi er alle hjelptrengende mennesker. Ingen av oss hadde klart seg et sekund uten hjelp og støtte i ryggen.

Derfor er det å krige og sloss mot hverandre det dummeste vi mennesker gjør. Det klokeste vi gjør blir dermed å hjelpe og støtte hverandre i erkjennelsen av at vi alle er mennesker. Gjør vi det på St. Olavs Hospital? Ja! Er ikke det selve poenget med helsevesenet?
Jo! Jeg er stolt av å jobbe på St. Olavs Hospital. Det kan du også være.

God vakt!

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Øyvind Brastein.

Publisert torsdag 15. oktober 2009 klokken 08.30.