Hva skal vi med verdiene?

Hva er verdiene verdt? Det er det retoriske spørsmål som ble stilt på St. Olav i Verdiregnskapets glanstid. Siden har vi kanskje ikke snakket så mye om dem. De finnes fortsatt på St. Olavs hjemmeside under Om oss, Om helseforetaket, Verdigrunnlag. Og for dem som har tilgang til intranettet Kilden, ligger kjerneverdiene i headingen, - snart den ene, snart den andre.

Verdier handler om kulturbygging. De handler om hva slags arbeidsplass vi ønsker å ha. Men først og fremst handler det om hvordan vi framstår overfor dem som er avhengig av våre tjenester. Pasienter, pårørende og våre samarbeidspartnere. Blir de møtt med respekt? Framstår behandlingen som helhetlig? Blir de tatt med på råd? Det handler om å bekrefte andre menneskers iboende verdighet, slik at det ikke oppstår mindreverdighetsfølelse. Det vil si et opplevd underskudd på bekreftelse av verdighet. Til skade for den andre, men også til skade for ens egen selvrespekt.

Noen er antakeligvis sjeleglad for at snakket om verdier har avtatt. Vi har da legeetikken, sykepleieetikken, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og de ti bud. Det får være nok. Og da Gudmund Hernes var helseminister, kom han jammen med ti bud han også. Da merket vi at verdiene kan ha en viss bismak. Noe som minner om moralisme og paternalisme. Det er noen som mener seg å vite noe om hvordan andre, særlig andre, bør oppføre seg. Det liker vi dårlig. Vi er moralsk oppegående og ansvarlige personer. Og hvis vi ikke er det, vil vi i hvert fall ikke ha noen som skal pirke borti oss.

Likevel har vi fortsatt våre fire kjerneverdier på St. Olav: helhet, respekt, likeverd og medbestemmelse. Mange har et eierforhold til disse verdiene. For det er ikke noen som har kommet og fortalt oss at dette er de verdiene vi skal ha, men det er vi selv, ansatte og pasienter på vårt sykehus som har valgt disse verdiene. Det vil si de som var ansatt på St. Olav for snart 10 år siden, og som deltok i den prosessen som skulle lede fram til fire kjerneverdier.

Verdier er ikke noe vi har for å pynte opp på veggene eller for å irritere noen. Vi har dem fordi det er nødvendig og fordi vi alltid kan bli bedre. Og det er best å passe på dem, så ingen kommer og rapper dem. Enten fordi de ikke vil at vi skal holde på med sånt, eller fordi de synes at vi skal ha noen andre verdier. Slik som Helse Midt-Norge lot til å prøve seg på overfor St. Olavs Hospital. Da Helse Midt-Norge for noen år siden utviklet sine kjerneverdier, ville de at alle helseforetak i regionen skulle ha de samme verdiene. Også St. Olav.

Saken var oppe i Klinisk etikkutvalg før den kom til styret. Etikkutvalget mente at Helse Midt-Norge i tråd med sin egen verdi respekt burde respektere at St. Olav allerede hadde sine kjerneverdier, basert på en bred og omfattende intern prosess. Vi anbefalte at St. Olav nøyde seg med å gi sin tilslutning til Helse Midt-Norges verdier ved å si at deres verdier hos oss ble konkretisert gjennom de fire kjerneverdiene.
Det alvorlige er at en slik ovenfra-styrt verdi-forpliktelse står i fare for å torpedere et verdiarbeid som er forankret i vår organisasjon og som har vist seg å være egnet til å skape gode møter mellom mennesker.

Nei, vi vil ha våre egne verdier. Og det å ikke ha noen verdier, går ikke an. For verdier har vi uansett, enten de er uttalt eller ikke. Men om vi alltid skal ha de samme kjerneverdiene, og i så fall hva de i praksis betyr på St. Olav, det er et spørsmål vi ikke er ferdig med.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Øyvind Taraldset Sørensen.

Les flere blogginnlegg fra Øyvind Taraldset Sørensen:
«Definisjonsmakt»