Influensa og datakrasj

Dessuten illustrerer både forberedelser til influensa H1N1-pandemien og krisehåndtering under et totalt datasammenbrudd ved sykehuset, meget godt hva sykehusberedskap dreier seg om.

Månedene siden influensapandemien startet i Mexico i april, har vært meget travle for de av oss som jobber med smittevern, infeksjonsovervåkning og beredskap.
Det har vært mange seine kvelder og flere har hatt en mager ferie. Planforutsetningene vi har fått fra helsemyndighetene (Folkehelsa og Helsedirektoratet) har vært utfordrende, selv for et stort universitetssykehus. På St. Olavs Hospital har vi forberedt oss på å ta imot ca 60 pasienter på respirator og opp mot 200 inneliggende alvorlig syke influensapasienter!

Nå er ekstremscenariet redusert til omtrent det halve, men det betyr likevel en stor utfordring dersom det slår til og det faller sammen med et kraftig økt sykefravær blant våre egne ansatte.

På sykehuset vårt har vi både plass og utstyr for å ta imot en så dramatisk tilstrømning av pasienter. Den virkelig store utfordringen er å ha nok kvalifisert personell på jobb til enhver tid.
Vi har lagt planer for dette, men det vil bety lange vakter og lite fri for både leger, sykepleiere og alle andre yrkesgrupper. Vi må i tillegg ha hjelp fra våre pensjonister som ennå er i form til å ta i et tak, og vi har sammen med NTNU og HiST lagt detaljerte planer for å sette kvalifiserte studenter i arbeid.

Midt oppe i dette planarbeidet, fikk vi plutselig et fullstendig datanettverkssammenbrudd i hele Helse Midt-Norge torsdag i starten av september. For oss på St. Olavs Hospital betyr det også bortfall av all telefoni i de nye sentrene siden vi her har IP-telefoni der signalene sendes gjennom datanettverket. Ved slike situasjoner slår våre generelle beredskapsplaner inn. Kriseledelsen kalles inn, vi «setter stab» og kaller inn vakthavende i alle klinikker for å få ut informasjon om situasjonen.

Arbeidet må gå fort for å unngå at kommunikasjonssvikten får alvorlige følger for pasientene våre. Kriseledelsen og stabens arbeid går ut på å sikre at viktige opplysninger om situasjonen når ut til alle enheter. Alle må få beskjed om å bruke mobiltelefoner i stedet for vanlige telefoner dersom kritiske situasjoner oppstår.
Melding blir forsøkt sendt ut via brannalarmsystemet, men dette feiler denne kvelden. Personsøk må gå via AMK-sentralen. Digitale pasientjournaler og røntgenbilder er ikke tilgjengelig. Leger og sykepleiere må nøye seg med nøkkelinformasjon om pasientene som finnes på papir og de opplysningene som pasientene selv kan bidra med.

Hemit og EDB får gradvis løst situasjonen. Nærmere klokken 21.00 kan katastrofealarmen avblåses og det aller meste av sykehuset har igjen fått kontakt med omverdenen både på data og telefon. En lang dag…!

Hver for seg er dette gode eksempler på hovedelementene i helseberedskapen.
Litt forenklet kan man si at sykehusene skal være forberedt på:

• Å håndtere uvanlige situasjoner utenfor sykehusenes eget område som betyr tilstrømming av pasienter i et slikt omfang at det overskrider kapasiteten til det vanlige behandlingsapparatet og/eller evakueringskjeden (taxi, ambulanser, helikopter, fly etc.). Eksempler på dette kan være, storulykker, naturkatastrofer, ekstremvær, gassforgiftninger grunnet «farlig gods» eller storbrann og, selvsagt, pandemier eller andre infeksjonstilstander.
• Å være i stand til å gi inneliggende pasienter og befolkningen for øvrig relevante helsetjenester også når sykehusene selv og/eller samfunnet ellers blir utsatt for uvanlig press eller utfordringer. Eksempler på det kan være strømutfall, ekstremt sykefravær, brann i egen bygningsmasse og nettverksutfall.

Vi vil stadig forbedre våre planer og vår evne til å løse slike situasjoner. Derfor er øvelser og virkelige situasjoner som disse to uvurderlige.

Vi oppsummerer og evaluerer vår håndtering av databortfallet og vi arbeider videre med detaljering av planene for influensapandemien. Og imens spekulerer vi på om og når pandemien når oss her i Midt-Norge for alvor...

Har du innspill til denne bloggen? Send epost til blogger Håkon Gammelsæter.

Publisert torsdag 17. september 2009 klokken 09.45.