Julefred?

Del

Jeg har nettopp vært i Stockholm. En halvtimes tid før det smalt på Drottninggatan, passerte vi stedet der den hvite bilen sto. Men dramatikken i det hele forsto vi ikke før vi så på nyhetene neste morgen.

I svenske aviser la jeg merke til at man var opptatt av å ikke la redselen ta overhånd, men fortsette julehandelen som før. Og at man ikke måtte sette likhetstegn mellom en mulig islamist og muslimer i sin alminnelighet eller folk med opprinnelse i muslimske land. Det er en viktig påpekning.

Hva kan få mennesker til å utføre terrorhandlinger? På det spørsmålet finnes det nok mange svar, avhengig av hvem vi spør. Hevn, ære, fanatisme, ønske om destabilisering og verdensherredømme kan nevnes som mulige forklaringer.

Terrorhandlinger er ikke noe nytt, enten de utføres av politiske eller religiøse ekstremister. Og religiøse fanatikere finnes i alle religioner. I middelalderen ble kristne mennesker lovet snarvei til paradis. Selv om terror ikke kan forsvares, kan det likevel tenkes at det er mulig å forstå noe av bakgrunnen for den. Man kan for eksempel velge å se terrorhandlingene i et krigsperspektiv. Både Sverige og Norge fører for tiden krig i fremmed land. I en krigssituasjon vil man prøve både å forsvare seg og å slå tilbake. Vestlig militærmakt har mange sivile liv på samvittigheten i Afghanistan og Irak. Samtidig insisterer man i mange vestlige land på retten til å ytre seg på en slik måte at man krenker mange muslimers religiøse følelser med diverse karikaturtegninger. Etter min mening er det mulig å forstå at noen kan bli sinte, føle seg maktesløse og ønske å slå tilbake. Det gir likevel ingen rett til å drepe uskyldige mennesker i terrorhandlinger. En kunne kanskje si: Like lite som vi har rett til det samme.

Etter min mening kan vi bruke julefeiringen til mellommenneskelig forbrødring (og -søstring) og forståelse. Etter kristen tro feirer vi at Gud kommer til oss som menneske for å dele våre kår og bli en del av våre liv. Historisk skjer dette innenfor en jødisk tradisjon, i den palestinske byen Betlehem, med vise menn fra Østerland som tilskuere, - kanskje fra Iran eller fra den arabiske halvøy. Men heller ikke dette var noen idyll. Den gang var det Herodes den store som sto for terroren, da han beordret at alle guttebarn skulle drepes, slik at den nye kongen ikke skulle bli en trussel.

Fred på jord?
Valget er vårt.

God jul!

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Øyvind T. Sørensen.

Les flere blogginnlegg fra Øyvind T. Sørensen:
«Å bli tatt i mot»
«Hevnen er søt»
«Norge er best»
«Tilgivelse og sinne»
«Omstilling eller nedskjæring?»
«Hva skal vi med verdiene?»
«Definisjonsmakt»