Del
Vi har lest om triksing med behandlingsfrister i Vestre Viken HF, manglende respekt for retningslinjer for funksjonsfordeling ved Nordlandssykehuset og manglende kvalitetssikring av tilsettinger med utgangspunkt i skandalen ved Statens autorisasjonskontor.
Leder for helsetilsynet Lars Hanssen og riksrevisor Jørgen Kosmo sa i et intervju i Dagsnytt 18 på NRK tidligere i år at det er forbausende hvor lite ledere i helsevesenet vet om den kvaliteten de leverer. Og det er ingen tvil om at helsetjenesten må forbedre sin kvalitet.
Som administrerende direktør ved St. Olavs Hospital er det mitt fremste ansvar å sørge for at befolkningen kan føle seg trygge på det vi gjør. Jeg mener systemer for bedre ledelse og styring i større grad må rettes inn mot kvalitet.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, pekte i et foredrag til landets sykehusdirektører i vår på undersøkelser som indikerer at 20-30 prosent av pasientene i norske sykehus opplever medisinske feil, og at 20-25 prosent av all behandling er unødvendig og/eller kan være skadelig. Tallene inneholder mange nyanser, men uansett viser de at norsk helsetjeneste har stort potensial for å bedre kvaliteten.
I dag er det er mye diskusjon om økonomi og struktur i helsetjenesten. Likevel er det aller viktigste for befolkningen at de får hjelp når de trenger det, og at tjenesten har et innhold som tilfredsstiller anerkjente faglige standarder. Det er også viktig at pasientene får behandlingen innen den fristen vi selv setter, og at de får epikrisene innen sju dager. Vårt kjerneresultat er riktig omfang og riktig kvalitet på det vi gjør.
Samtidig vet vi at St. Olav leverer høy kvalitet på behandling og pleie. På mange fagområder er det lang tradisjon for å dokumentere kvalitet. Registre innenfor kreft-, hjertebehandling, hjerneslag, hofteoperasjoner, ryggbehandling og fødsler er eksempler på dette. Både vi som sykehus og myndighetene må forsterke denne utviklingen. Det vil til slutt gi pasientene pålitelig informasjon om behandlingen virker – det aller viktigste de bør vite.
Kvalitetsarbeidet skal høyt og tydelig på dagsorden også i sykehusets ledelse. På kort sikt prioriterer vi å revidere vårt kvalitetssystem ved å gjennomgå retningslinjer, prosedyrer og systemer for avviksmeldinger. Og ikke minst oppfølging av disse.
Bedre rapportering til styret og eier om kvalitet er en del av vårt oppdrag.
Det er satt i gang et arbeid for å utvikle faglige indikatorer for behandlingskvalitet og pasientopplevd kvalitet. Også på dette nivået må diskusjonen i større grad bli en diskusjon om det vi leverer til befolkningen innenfor de økonomiske ressurser vi har til disposisjon.
Vår langsiktige ambisjon må være å ha en faglig utvikling og kvalitetskultur som fokuserer kontinuerlig på forbedring. Det skal være et sentralt element også i arbeidet med tilpasning til våre økonomiske rammer. Omstilling og endring skal også sikre god kvalitet. Det største rommet i nye St. Olavs Hospital skal være rommet for forbedring. For å virkeliggjøre en slik tanke, må avvik bli en læringsmulighet og ikke et spørsmål om syndebukker.
God sommer til dere som fortsatt er på jobb – og til dere som nyter en velfortjent ferie!
Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Nils Kvernmo.
Les flere bloggtekster fra Nils Kvernmo:
«Hva betyr St. Olavs omdømme?»
«Når er det nok?»
Har du lyst til å blogge på Pulsen? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.
Du må være ansatt ved St. Olavs Hospital, eller ha offisiell tilknytning til sykehuset.
Send epost til Frode Nikolaisen for å avtale et uforpliktende møte. |