Mer helse i faglig veiledning

Del

Ved en arbeidsplass der de ansatte stadig opplever økte arbeidskrav er det viktig å ha arbeidstakere som kan møte og forholde seg til de inntrykk og endringer som oppstår.
Faglig veiledning kan bidra til refleksjon og erkjennelse om faget vårt, og de utfordringer som vi møter.

Tidligere bloggere med blant andre Anne Berit Lund og Marthe Risan har med forskjellige perspektiv reflektert over kvalitet og effektivisering i møte med pasienter, pårørende og kolleger. Vi har med interesse fulgt med og gjort oss noen tanker i forhold til dette.

Vi er leder og nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) sin faggruppe for veiledere i Sør-Trøndelag, og jobber ved St.Olavs Hospital. Faggruppen representerer veiledere i ulike psykiatriske og somatiske avdelinger ved sykehuset samt i kommunen og ved høgskolen. Vi arbeider for fagutvikling innen sykepleie og veiledning, og er et nettverk av veiledere som kan bidra med faglig veiledning.

Som sykepleiere og veiledere har vi møtt kolleger som uttrykker at de opplever stadig økende arbeidskrav som kan være vanskelig å leve opp til. De opplever at de jobber på en arbeidsplass der det hele tiden fokuserer på effektivisering, samtidig som de skal være blide, fornøyde, involverte, engasjerte og friske arbeidstakere.
Vi får inntrykk av at det skal være færre sykepleiere - flere pasienter og samtidig minst mulig pengebruk. På tross av dette skal vi ha en bedre eller like bra kvalitet på pleien som gis. Når staben reduseres og fokuset blir på økonomi og pengebruk kan dette tære på engasjementet i arbeidet.

Pasientene har krav på menneskelig behandling, oppdaterte, motiverte, omsorgsfulle og faglig dyktig pleiere som møter dem med respekt. Kravet til kvalitet blir ikke mindre selv om vi skal bli færre og hjelpe flere på kortere tid. Her kommer personalet i skvis i forhold til tid, arbeidskapasitet, egne krav til faglighet i tillegg til krav både fra pasienten og vår egen arbeidsplass. Dessuten kan vi ikke være syk. Sykefraværet skal jo også ned.

Travelheten som oppleves kan, ifølge Kari Martinsen (2009), føre til stagnasjon. Den kan bidra til en konflikt mellom de krav som stilles til en effektiv drift og ønsket om tilstedeværelse i møte med pasienter, pårørende og kolleger. Tempoet kan føre til at vår kunnskap ikke reflekteres over eller utvikles videre.

Veiledning kan være et redskap for å forebygge negativt stress og utbrenthet i forbindelse med jobben. Den gir et rom for timeout i en travel arbeidshverdag der vi kan ta opp og bearbeide opplevelser og frustrasjoner. Ved å bearbeide dette kan det bidra til å hindre utbrenthet og bedre motivasjonen hos den enkelte.

Vårt håp er at mange flere får tilbud om å delta i veiledning. Sykepleiere må selv etterspørre veiledning for å få mulighet til å møte de utfordringer som fins i yrket vårt. Ledelsen må innhente informasjon om og forstå betydningen av faglig veiledning som et virkemiddel for å bli bedre rustet i jobben som helsepersonell.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til bloggerne Turid N. Almvik og Hanne Torbergsen.

Publisert fredag 4. desember 2009 klokken 08.48.