Blogg - Ingunn Harstad: Minoritetshelse, migrasjonshelse eller immigranthelse er ikke hverdagsord i norsk helsevesen. Vanligvis er det heller ventelister, overbelegg og økonomistyring som blir diskutert.
På en konferanse om minoritetshelse som nylig ble avholdt i regi av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH), fikk vi et annet fokus. Her ble det fokusert på problemstillinger omkring lik rett til god helse for alle og likeverdige helsetjenester uansett hvem du er. I følge norsk lov har alle lik rett til helsetjenester bortsett fra de papirløse.
På konferansen snakket Dr. Manuel Carballo, direktør ved The International Centre for Migration, Health and Development (ICMHD), om migrasjon og helse i Europa. Han la vekt på at den vestlige verden vil være helt avhengig av arbeidsimmigranter for å opprettholde levestandard i årene som kommer, men at dette har en pris. I tillegg til ren arbeidsinnvandring er menneskeskapte katastrofer og naturkatastrofer viktige årsaker til at personer flytter/flykter til Europa.
Årsaken til at de kommer og måten de kommer på, kan i stor grad påvirke typen helseproblemer de får etter ankomst. Mange ulovlige immigranter og asylsøkere har brukt flere år på reisen fra sitt hjemland til Europa og gjennomgått utrolige påkjenninger på veien. Lite mat, stress og svært overfylte oppholdsrom er bare noen av dem. For mange blir det ikke mye bedre etter at de kommer frem heller. Leiligheter hvor de sover på skift, arbeid store deler av døgnet på usikrede arbeidsplasser og stadig stress og usikkerhet for hva morgendagen bringer, fører både til psykiske plager, økt forekomst av smittsomme sykdommer og ikke- smittsomme sykdommer som hjerte-kar lidelser. Mennesker utsatt for menneskehandel er en annen svært utsatt gruppe. I Albania er åtte av ti pasienter med aids prostituerte som har blitt sendt hjem etter at de fikk påvist HIV.
Immigranter er svært forskjellige både med hensyn til bakgrunn, kultur og status etter at de kom til Norge. Det er viktig at vi både kjenner til forskjellene og fellestrekkene for å kunne tilby dem et godt helsevesen. De fleste kjenner ikke norsk kultur og kan ikke norsk språk når de kommer. Dette er i seg selv en utfordring for et «helnorsk» helsevesen. Undersøkelser i store innvandrergrupper i Norge viser at opp til 70-80 prosent har lavere vitamin D-verdier enn anbefalt, og mange har behov for D-vitamin tilskudd. Blant kvinner fra sørøst Asia viste en studie at 27 prosent hadde type to diabetes, og den debuterte ti år tidligere enn hos tilsvarende gruppe av nordmenn. Dette er viktig kunnskap for å kunne gi et tilpasset helsetilbud.
Europa, inkludert Norge, vil ha behov for innvandrere i årene som kommer. Både for dem som kommer og for oss som alt bor her, er det viktig med et tilpasset helsevesen som både tar høyde for spesielle helseproblemer i de forskjellige gruppene og tilpasser tilbudene slik at de kan gjøre seg nytte av dem. Dette er nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne si at vi har et helsevesen for alle.
Les flere blogginnlegg fra Ingunn Harstad:
«Tuberkulose er ikke glemt»