Når er det nok?

For et par uker siden fikk jeg en epost fra en av avdelingssykepleierne på St. Olav, som spurte hvor grensen går for hva som faglig og medisinsk forsvarlig. Og hvem setter denne grensen? Hun beskrev hva som skulle til for å klare budsjettkravet for klinikken, og konsekvensene av innsparingen. Hun stiller viktige spørsmål. For St. Olav er helt klart inne i tøffe runder med omstilling, ikke minst fordi effektiviseringen skal skje så raskt. Likevel ser jeg at hele sykehuset gjør en kjempejobb for å tilby god kvalitet innenfor de rammene som stilles til rådighet. Men jeg registrerer også at stadig flere stiller spørsmålet; når er det nok?

De siste fire årene har vi redusert med 200 senger og nedbemannet 500 årsverk, i stor grad fordi vi har lagt om driften fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk, og redusert liggetiden. I år gjennomføres ytterligere nedbemanning for å redusere kostnadene med 150 millioner kroner.

Jeg tror at sykehusene fortsatt blir utfordret på årlig krav til effektiviserng i årene som kommer. Årsaken er at behandlingsmulighetene øker samtidig som vi blir flere eldre, og som følge av det også flere pasienter. Fram til nå har vi løst utfordringene med å bevilge stadig mer penger. Når knapphet på arbeidskraft etter hvert blir begrensningen, vil ikke denne resepten virke lenger. Hvis vi skal klare å opprettholdet omfanget og kvaliteten i helsetjenestene, må vi utnytte ressursene bedre.

Vi må altså fortsette å effektivisere, og spørsmålet når er det nok, blir om mulig enda mer aktuelt. Å tilby flere behandling med mindre personale har åpenbart en klar grense. Hvilken strategi skal vi velge for å ha en faglig forsvarlig drift og samtidig en robust økonomi?
Jeg ønsker at vi skal sammenligne oss bedre med andre for å finne svaret på hva det er rimelig å kreve av oss. I vår starter vi derfor et arbeid med å sammenligne aktivitet og ressursforbruk ved St. Olavs Hospital med tilsvarende klinikker i Helse Bergen.  Samtidig starter jeg arbeidet med å lage et faktagrunnlag for å diskutere om ressursene er riktig fordelt mellom klinikkene internt i sykehuset.  Disse analysene vil bli viktige i framtidige budsjettdiskusjoner.

Det er ingen tvil om at de beste sykehusene i fremtiden er de som klarer å kombinere høy kvalitet og høy effektivitet. Jeg vil at St. Olav skal være i denne gruppen. For å komme dit må vi bli dyktigere til å utnytte det rommet vi har for forbedring. Jeg mener at vi må løse oppgavene på andre måter for å klare utfordringene som ligger foran oss. Jeg er overbevist om at vi fortsatt har mye å gå på i smartere pasientforløp og bedre arbeidsprosesser. Det krever god ledelse, og ansatte som både forstår og vil.

Også er det slik at det er ingen som kan presse verken dere eller meg til å gjøre noe vi ikke kan stå ansvarlige for. God påske alle sammen!

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Nils Kvernmo.

Publisert tirsdag 30. mars 2010 klokken 13.58.