Få sykepleiere gjør egen forskning ved St. Olav. Mange har imidlertid bistått kliniske studier initiert av leger og industri og ivaretar ofte den praktiske gjennomføringen av studier. Sykepleiere med master har gode forutsetninger for dette, men også de uten annen formell utdanning spiller en avgjørende rolle for at studier blir gjennomført på en god måte.
Men det er med forskning som med alt annet: Man blir dyktigst om man gjør det ofte. Og siden de færreste har mulighet til å jobbe særlig sammenhengende med studier, tar Forskningsposten nå initiativ til et
nettverk for studiesykepleiere. Nettverkets hensikt er å være en arena for utveksling av erfaringer og faglig påfyll.
Først av alt - om noen lurer: Studiesykepleier er ingen beskyttet tittel og har i de personaladministrative systemer ved St. Olav formelt sett ikke noe innhold. Tittelen er imidlertid mye brukt i utlandet om sykepleiere som bistår i forskning og gir også intuitivt mening om en slik rolle.
Hva et slikt nettverk skal tilby er ennå ikke bestemt. Vi kommer til å skule litt til andre universitetssykehus og se hva de har gjort. Ellers står vi selvsagt fritt til å gi det vårt eget preg. Internundervisning og seminarer vil være en naturlig virksomhet. Ikke alle er klare over det, men alle involverte i legemiddelstudier skal ha
GCP-kompetanse. Selv om GCP-kurs nå endelig tilbys i Trondheim, kan kurset virke noe abstrakt for de som har lite erfaring fra før. Et nettverk gir muligheter for å drøfte GCP mer i dybden. Videre skal St. Olav trolig snart implementere et omfattende prosedyreverk for forskning, ofte omtalt som
SOP-er. Dette er egentlig en konkretisering av GCP-reglene og vil bidra til at studierelaterte prosedyrer gjennomføres likt uavhengig av person og sted. Å være oppdatert på disse spillereglene gjør deg til en verdifull ressurs for forskerteamet.
Andre tema for nettverket kan være forsendelse av biologisk materiale til eksterne laboratorier. Å sørge for at Mayo-klinikken i Minnesota mottar prøvene i den stand du sendte dem, er resultat av planlegging og kjennskap til hvilke transportselskap som erfaring tilsier leverer det de lover. Nettverket kunne også gitt kurs i enkel laboratorieteknikk. Riktig sentrifugebruk og godt håndlag med pipetter er noe mange har følt seg usikre på da man aldri har lært det ordentlig. Eller hva med råd og tips om hvordan best mulig ivareta forsøkspersoner og slik legge grunnlag for at de stiller opp igjen og igjen? I et land hvor kompensering av deltakelse i studier ikke er mulig, er det gjerne sykepleierens fortjeneste at pasienten ikke dropper ut av langvarige studier.
Nettverket vil imidlertid først og fremst være nettopp et nettverk, en kontaktflate mellom sykepleiere som i dag sitter spredt omkring i klinikkene. For Forskningspostens del vil nettverket også være en pool for potensiell innleie av kompetent arbeidskraft om våre studier skulle kreve mer personell.
I dette initiativet ligger ingen løfter om frikjøp. Det vil bli opp til hver enkelt studiesykepleiers leder å vurdere om dette er fornuftig tidsbruk. Men da denne tematikken i dag ikke dekkes opp av ordinær internundervisning, bør mulighetene være gode for at ledere ser positivt på et slikt engasjement. På sikt kan vi også jobbe for at internundervisningen blir meritterende for klinisk spesialist.
For å legge de administrative kostnader ved å drifte nettverket til et minimum, er det opprettet en
facebookgruppe interesserte oppfordres til å melde seg inn i. Om interessen er tilstrekkelig, går Forskningsposten videre med denne ideen.
Les flere blogginnlegg fra Magnus Strømmen:
«Forskningsposten - nytt tilbud til forskere»
«Om overvekt og fedme - og sterke meninger!»
«Hvor jobber du?»
«Et slags klinisk ferieblikk»
«Botsøvelser etter bryllupsmiddag»
«Er fete pasienter god nok butikk?»
«Er slankepiller ribbas nye tilbehør?»