Blogg - Øyvind Taraldset Sørensen: Det har vært en del avisoppslag om St. Olav det siste halvåret. Ikke alt har vært like positivt. Da oppstår det en bekymring for sykehusets omdømme. Men er nå egentlig omdømme et ord som passer om et sykehus?
Omdømme er et begrep som brukes innenfor markedsføring og produksjon. Sånn sett trenger vi ikke bli overrasket over at det også brukes om helsetjenester som
produseres på et sykehus, - for å holde oss til fabrikk- og butikkspråket. Som sykehus er vi en del av et «marked» som omsetter for enorme beløp. Denne forståelsen av helsevesenet er en del av en villet og planlagt utvikling. Jf. programmet «Helsefabrikken» som ble sendt på NRK 2 for en tid tilbake.
Hva er egentlig omdømme? Hva menes med det? Og hva er det bekymringen for omdømmet bunner i? I følge Wikipedia er omdømme å forstå som
«summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner». Omdømme har altså noe med forventninger og prestasjoner å gjøre. Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført på St. Olav i vår, spør om ansattes vurdering av foretakets omdømme. Vi vurderer St. Olavs omdømme til å være middels. Vi er litt stolte av å jobbe her, og mener at sykehuset er en middels god organisasjon å jobbe i, hvis vi skal tro tallene.
Omdømme har altså både en intern og ekstern side. Begge deler kan være viktig. Et godt omdømme har betydning for ansattes arbeidsglede, som igjen har betydning for den innsatsen vi gjør. Sett fra utsiden er omdømmet viktig fordi det har noe med tillit å gjøre. Mye negativ omtale kan gå utover tilliten til sykehuset i befolkningen. Eller for å holde oss til Wikipedia: Tilliten til våre «produkter, service og aktiviteter». Og selv om mange av oss ikke liker å tenke at vi produserer, høres kanskje service og aktivitet mer spiselig ut.
Men hvis det er sant at omdømme har med forventninger og prestasjoner å gjøre, så kan vi kanskje si at vi får den tilliten vi fortjener. Selv om det som står i avisa er presentert på en journalistisk og ofte tabloid måte som de involverte ikke uten videre er fornøyd med, kan det være et og annet poeng som likevel er snappet opp av journalisten. Og som ikke nødvendigvis tjener sykehuset til ære.
Er det ikke i alles interesse at det som ikke fungerer bra kommer fram i lyset, slik at det kan bli ordnet opp i? Kvalitet, rutiner og samarbeid blir vel ikke noe bedre av at det som ikke fungerer bra holdes skjult? Åpenhet i seg selv bidrar til å skape tillit. Og motsatt: Hvis vi får følelsen av at noen forsøker å holde noe skjult eller at man er bekymret for at noe skal komme fram i dagens lys, da kan det være grunn til bekymring. Kan det være at noen har den følelsen allerede?
Folk må få vite hva de går til når de kommer til St. Olav. Det har med forventninger å gjøre. Hvis forventningene ikke er justert i forhold til det man faktisk opplever, kan man bli skuffet. Som igjen kan gå utover tilliten. Derfor er åpenhet og nøktern informasjon viktig. Når noe ikke holder mål, får vi innrømme det og sørge for at det blir bedre. Eller være åpen på at vi mener det er bra nok som det er. På den måten kan vi bygge tillit gjennom åpenhet og ansvar.
«Hvem har skylda?»
«Hva er verdiene verdt?»
«Hvorfor hater muslimer kristne?»
«Julefred?»
«Å bli tatt i mot»
«Hevnen er søt»
«Norge er best»
«Tilgivelse og sinne»
«Omstilling eller nedskjæring?»
«Hva skal vi med verdiene?»
«Definisjonsmakt»