Omstilling eller nedskjæring?

Del

Det som kalles omstilling oppleves for mange som nedskjæring. Man skal gjøre mer på kortere tid.

Produksjonen må opp, vi må tjene mer penger på det vi driver med på sykehuset. Det skal ikke gå på bekostning av kvalitet, så vidt jeg forstår. For direktøren vil ha flere parametere å måle resultater på enn ventelister, epikrisetid og strykninger fra operasjonsprogrammet. Ære være ham for det.
Det skal visstnok ikke ostehøvles mer heller. Og Arbeidstilsynet påpeker at det må være sammenheng mellom aktiviteter og ressurser, for det synes de ikke at det er hos oss, noe styret også har registrert.

Så hvilke tiltak er det da som gjenstår? Jobbe mer?
Økt produksjon for lavere kostnader. En skulle tro det var en tenkemåte som ikke passer på et sykehus. Faren for et for sterkt fokus på økonomi ble da også påpekt da inntektsstyrt finansiering ble lansert. Så vidt jeg husker ble det av mange tilbakevist som skremsel.
Men på den annen side, hvordan kan det ha seg at en del private sykehus har høyere produksjon (unnskyld uttrykket) enn helseforetakene? Noen mener det er fordi de skummer fløten og tar seg av de ukompliserte og dermed mer inntektsbringende operasjonene. Men kan det også være at de har en bedre effektivitet og organisering?
At de er organisert slik at det blir en mer direkte sammenheng mellom effektivitet (forstått som antall oppdrag) og den enkelte arbeidstakers personlige inntjening? En slags akkord. Men er det sånt system vi vil ha?

Nylig hadde vi et etikkurs om «Pasienten som ikke passer inn». Der foreleste Hans Lian som har ALS. Han fortalte om sine erfaringer med St. Olav. Han sa blant annet:
«Jeg føler meg som en pakke uten adresse». Slik kan det bli når en pasient faller mellom klinikkene og noen vegrer seg for å ta ansvaret for en dyr pasient. Det spilles Svarte-Per på høyt nivå.

Da jeg hørte fortellingen til Hans Lian, var jeg ikke akkurat stolt over å jobbe ved St. Olav. Slik kan vi ikke ha det. Av mange grunner.
Den åpenbare grunnen er at dette ikke er bra for folk. De må føle at de blir tatt hånd om, at de blir møtt av noen som tar ansvar og ikke at de blir sendt som pakke hit og dit. Dernest er det antakelig en meget kostbar måte å drive sykehus på. Behandlingen tar uforholdsmessig lang tid, og det oppstår unødige komplikasjoner som fordyrer oppholdet.

Og her brukes økonomispråket, for at det skal bli forstått. De menneskelige lidelsene er vanskelig å tallfeste. I tillegg kommer at de som er satt til å behandle pasienter med livstruende sykdom faktisk trenger en del tid til å informere pasienten, og ivareta hans eller hennes psykososiale tilstand og eksistensielle utfordringer.
Slik det er nå, er det ikke tid til det. Og verre skal det bli, for den yrkesgruppen som ofte får jobben med å informere om alvorlige diagnoser og dårlige livsutsikter, skal nå jobbe like mye for mindre betalt, hvis jeg har forstått det riktig.  Som kurset viste, er det ikke gjort i en håndvending å ha en dialog med en språkløs person om hva slags behandling han vil ha den tiden han har igjen å leve.

Det er mange som løper fort på St. Olav. De arbeider både sent og tidlig, langt utover fastsatt arbeidstid. Fordi de har et faglig engasjement og en stolthet over arbeidet de utfører. De vil ikke identifiseres med noe som ikke står for kvalitet. Min frykt er at det nå er i ferd med å bre seg en oppgitthet på St. Olav.
For en tid tilbake var mange sinte og frustrerte. Det kan det være mye kraft i. Når man blir oppgitt og desillusjonert er det noe som punkterer. Man har prøvd å si fra, skrive avviksmeldinger og argumentere med verdier og etikk, men kommer ingen vei. Svaret er mer omstilling. Altså nedskjæringer.

Man resignerer når avstanden mellom idealer og virkelighet blir for stor. Noen opplever også at de blir utsatt for represalier hvis de protesterer.
For å si det med skriftens ord: «Den som har ører, hør!»

Og forresten, god jul!

Har du innspill til denne bloggen? Send en espost til blogger Øyvind Taraldset Sørensen.

Les flere blogginnlegg fra Øyvind T. Sørensen:
«Hva skal vi med verdiene?»
«Definisjonsmakt»

Publisert tirsdag 15. desember 2009 klokken 09.18.