Seksualitet og helse

Del

Ingen stor overraskelse kanskje, vi vet jo allerede at folks generelle helsetilstand påvirkes av faktorer som trivsel, livskvalitet og levekår.
I tråd med den betydning seksualiteten faktisk har, er det derfor ikke så rart at media daglig er fylt med råd om samliv og samlivsproblemer – ja, selv kirken har begynt å snakke om sex uten å heve pekefingeren.

Mer påfallende er det da at helsevesenet ser ut til å interessere seg atskillig mindre for sex enn folk flest. Kanskje er det slik at helsepersonell føler usikkerhet på dette området, og at de er redde for å krenke pasientenes grenser?

Men dersom helse er en viktig side ved seksualiteten, er temaet viktig også for helsearbeidere. Vi vet at behandling, operasjoner og medikamenter noen ganger har bivirkninger som skaper problemer for pasientenes seksuelle lyst og evne. Langvarige sykehusinnleggelser reduserer muligheten til å opprettholde et normalt seksualliv. Ikke sjelden kan seksuelt relaterte skader være årsak til redusert livskvalitet eller også samlivsbrudd.

Tradisjonelt har menneskers seksualitet vært ansett som en privatsak. Den hører til i livets «fornøyelsesavdeling». Og sant nok, seksualiteten kan være kilde til stor og vedvarende glede. Men gleden er da vel ingen privatsak?
Jeg mener; seksualiteten blir ikke mindre betydningsfull som helsefaktor, bare fordi den også kan gi oss glede.

Temaet seksuell helse har innenfor sexologien vært viet økende oppmerksomhet de senere år. Dette dreier seg ikke bare om hvordan helsevesenet forholder seg til utilsiktede eller uønskede følger av behandlingen. Helsevesenet utfordres til å integrere seksualiteten i selve helseforståelsen.
Både som sykehusprest og som sexolog møter jeg jevnlig mennesker som strever med sine samliv. Mange trenger hjelp – og som ellers når det gjelder helsa: Jo tidligere, jo bedre.
 
Tøffe prioriteringer gjør at ikke alle gode behandlingstilbud uten videre kan få plass blant de viktige oppgavene som må løses. Til syvende og sist må hver og en av oss selv ta ansvaret, både for vår helse og vår seksualitet. Foreløpig har ikke sexologien blitt en offentlig finansiert helsetjeneste. Men det er viktig at helsearbeidere tar på alvor den kunnskapen vi i dag har om seksualitetens helsemessige betydning.

Ofte skal det ikke mer til enn å gi små signaler om at pasientene gjerne må ta opp spørsmål som har med deres seksualitet å gjøre. Dette fordrer imidlertid at helsearbeidere er fortrolig med å snakke om seksualiteten.

Seksualiteten berører oss på så mange plan, særlig gjelder det forholdet til etikk og moral. Som ansatte i helsevesenet utfordres vi derfor til å bli oppmerksom på våre egne holdninger, slik at ikke pasientene møter unødvendige barrierer når de har viktige spørsmål å stille.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Knut Hermstad.

Publisert mandag 30. november 2009 klokken 08.13.