Sykefravær på kryss og tvers

Del

Størrelsesforskjellen mellom hva som er økonomisk/etisk forsvarlig og hva som er medisinteknologisk mulig heter helsegapet. I 2005-2006 hadde Norge det nest største helsegapet i verden, etter staten Oregon i USA.

Kan helsegapet ha noen sammenheng med nordmenns høye sykefravær å gjøre? 
Nye sykehus stiller stadig bedre diagnoser gjennom avanserte medisinske teknologi. Men blir behandlingen like bra og etisk/økonomisk forsvarlig for samfunnet? Blir det som pasienten forventer?
De mange nye tilbudene vil føre til at det blir stadig større avstand mellom det medisinen kan utrette, og det samfunnet er i stand til å betale for (Forskningsrådet pdf). Mange som tidligere måtte akseptere sin situasjon som en del av sin biologiske skjebne, kan i dag betrakte seg som pasienter takket være ny behandlingsmetoder.

Når dette skjer, er det naturlig at de forventer at velferdssystemet sikrer dem mulighet for bedre livskvalitet. I mange tilfeller er pasientens forventning til helsetjenesten urealistiske høye og går langt utover de til enhver tid dokumenterte behov for hva som er økonomisk og etisk forsvarlig - og dette fører ofte igjen til sykemelding (Tidsskrift for den Norske Legeforeningen).

En norsk undersøkelse viser at ni av ti pasienter får gjennomslag når de ber legen om sykemelding. Enkelte mener at leger ikke bør ha noe med sykemeldinger å gjøre og at sykemeldingsproblematikken er en sak mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene. 
Sykemeldingsproblematikken kan skyldes mange feil i systemet og alle må bidra med sitt beste for å få til hva som er økonomisk og etisk forsvarlig for samfunnet.

Sykefraværet i Norge øker raskt. Langtidsfraværet økte med ti prosent fra 2008 til 2009. Ifølge regjeringen vil sykefraværet koste staten nesten 37 milliarder kroner i år, en vekst på over 16 prosent fra i fjor.
Svenskene har klart å redusere kostnadene til sykepenger fra 31,4 milliarder i 2006 til rundt 19,4 milliarder i 2009 (E24). Statsminister Jens Stoltenberg er bekymret for utviklingen og vil fremme mulige tiltak for å redusere fraværet, blant annen ved innføring av retningslinjer for sykemelding ved ulike diagnoser i tråd med svensk praksis. 
   
Kombinasjon av utvikling i den medisinske teknologien og det gode velferdssystemet i Norge, gir høy tiltro i befolkningen om at biomedisinske kunnskaper kan løse nær alle helseproblemer. For eksempel foretrekker mange med fedmeproblematikk operasjon fremfor å endre livsstil. Dette til tross for at livsstilsendringer gir bedre livskvalitet enn fedmeoperasjon i mange tilfeller.
Medisinsk teknologi gir oss kraftfulle verktøy som kan tjene både gode og onde hensikter i en velferdsstat som Norge. Jeg mener det er viktigere enn noen sinne å utvikle effektive forebyggende og helsefremmende tiltak.

For å senke forventningene må helsemyndighetene fokuserer mer på forebygging gjennom rådgiving som er grupperettet og gjøre befolkningen mer bevist på slagordet «grupper i sentrum» på lik linje med pasienten i sentrum som vi er vant med i klinisk medisin.

Innføring av retningslinjer for sykemelding ved ulike diagnoser kan ramme noen hardere enn andre.
I følge Folkehelseinstituttet er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Oslo høyere i indre øst (flest fattige og lavstatus) enn i ytre vest (flest rike og høystatus). En WHO-undersøkelse viste at hjertetrøbbel kan ramme fattige eller lavstatusgrupper sju ganger sterkere enn de høystatusgrupper når det gjelder alvorlighetsgrad. Flere funn viser at det finnes underklasse i helse-Norge. Det anbefales sterkt at tiltak for utjevning av helseforskjeller og beredskap for mentalhelsetjenesten iverksettes før retningslinjer rundt sykefravær settes i gang.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Joseph Dennis.

Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Vi må se andre veier»

Publisert tirsdag 22. desember 2009 klokken 12.47.