Ta vare på hjertet!

Del

Menneskehjertet har omtrent samme størrelse som en knyttet hånd, men den er den sterkeste muskulaturen i kroppen vår. Den begynner sitt arbeid i livmora allerede etter 21 til 28 dager.

I gjennomsnitt slår hjertet 70 ganger per minutt, 100 000 ganger per dag og det har slått til sammen rundt 2,5 milliarder ganger når vi passerer 70 år. Hvert år dør omtrent 17 millioner mennesker av hjertetrøbbel globalt, men halvparten kunne vært unngått eller utsatt og rundt 2/5 rekker ikke frem til lege eller sykehus før livet tar slutt. Forskere og leger jobber på spreng for å finne årsakene til hjertedødeligheten.  

Ny forskning publisert av heart bmj viser at kvinner som spontanaborter og/eller gjennomfører dødfødsel, kan få økt risiko for hjerte-karsykdom med inntil 40 prosent. I sammenlikning med kvinner som aldri har hatt spontanabort eller dødfødsel, hadde kvinner som har spontanabortert eller dødfødt inntil fem ganger større risiko for hjerte-karsykdom senere i livet. Dette betyr at den gravide ikke bare får emosjonell hjertesorg for ha mistet den forventede babyen, men kan i tilegg også øke risikoen for en patofysiologisk sykdom eller skade på hjerte-karsystemet. En amerikansk studie viser at 15 til 20 prosent av graviditetene kan ende opp i spontanabort og to prosent i dødfødsel.
I følger forskerne var kvinnene som har spontanabortert eller dødfødte overvektige, eldre, diabetikere, fysisk inaktive, hadde høy kolesterolnivåer, høyt blodtrykk, røykere og hadde lavt utdanningsnivå til tross for at resultatet ble statistisk kontrollert og justert for disse faktorene. Det betyr at kvinner har mulighet til å redusere risikoen for spontanabort og dermed hjerte- karsykdommer ved å gjøre noen endinger i livet.

Forskerne mener også at rundt en prosent av kvinner som har spontanabortert/dødfødt fikk et hjerteanfall. Det høres veldig lite ut, men det er sikkert ikke mange som vil ha tatt sjansen med en russisk rulett med den samme statistiske sannsynligheten. Vi må også alltid ta hensyn til forsiktighetsprinsippene når en aktivitet fører til skader for mennesker eller miljø, selv om risikofaktorene eller årsakene ikke er fullstendig vitenskapelig etablert. Vi må være bærekraftig så lenge vi vet at det er til det gode for humaneksistens.
Det er vanskelig for mange av oss å gjennomføre livsstilsmodifikasjoner og årsaken er at vi vet ikke hvor mye vi tjener på det helsemessig. Høyt blodtrykk er en av de største underliggende risikoene til hjerte- og karsykdommer og hjertedødelighet. Tabellen nedenfor viser livsstilsmodifikasjoner og omtrent systolisk (overtrykk) blodtrykkreduksjon laget av hjerteeksperter fra CINDI (Countrywide Integrated Noncommunicable Diseases Intervention), når det gjelder høyt blodtrykk. Se også tabell for energiforbrenning.

Selv om modifikasjonene vil virke på alle mennesker kan også disse anbefalingene variere fra rase til rase og mellom etniske gruppe. For eksempel kan saltreduksjon gi større helsegevinst for mennesker med afrikansk opprinnelse enn europeisk opprinnelse, mens for eksempel vekt- og kolesterolmodifikasjon gir større helsegevinst for europeere. Alkohol gir også dårlig helsegevinst for mennesker fra Asia enn for europeere. Det er derfor meget viktig at alle modifikasjonene blir fulgt for å oppnå maksimal helsegevinst.

Den tyske dikteren og naturvitenskapsmannen Johann Wolfgang von Goethe skrev i The Sorrows of Young Werther (1774) at «all kunnskap jeg har kan alle andre anskaffe, men hjertet mitt er mitt».

Ta vare på hjertet i disse juletidene. God Jul!

Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Helsefremmende livsstil som medisin»
«Ti bud for en bedre helse»
«Fedmeplaneten»
«Homo Interneticus - den nye helsepasienten»
«Den kompliserte epidemien»
«Sliter du med motivasjonen? Tenk S.M.A.R.T.»
«Minoriteter mer utsatt for livsstilsykdommer»
«Sykefravær på kryss og tvers»
«Vi må se andre veier»