Rundt 70 prosent av helseproblemene i industriland er relatert til livsstil. 
Dette gir store utfordringer for helsevesenet, og tvinger oss til å tenke alternativt i tillegg til den konvensjonelle behandlingen. Kan livsstilsmedisin være noe av løsningen?
Livsstilsmedisin (pdf-fil) er en gren som anvender miljø, menneskelig atferd, medisin og motivasjonsprinsippene for å behandle livsstilsrelaterte sykdommer i en klinisk setting.
Det involveres terapeutisk bruk av livsstilsintervensjoner hovedsakelig for kroniske sykdommer, for eksempel diabetes og hjerte-/karsykdommer.
Livsstilsmedisin skal overhodet ikke erstatte dagens konvensjonelle kliniske praksis som et alternativ. Derimot har vi en utfordring i å takle helseproblemene vi står overfor når det gjelder de moderne store folkesykdommene på en strukturert måte. Dette betyr at pasienter ikke bare får resept på medikamenter, men også på livsstil.
La oss ta et eksempel:
En overvektig pasient med høyt blodtrykk får ikke bare medikamenter fra legen sin, men i tillegg skriftlig informasjon om livsstilsendringer som reduserer høyt blodtrykk, for eksempel i forbindelse med diett, fysisk aktivitet og stressmestring.
Dette krever at legen blir koordinator sammen med annet helsepersonell på en annerledes måte enn i dag. Dette kan være ernæringsfysiolog/kostholdsrådgiver, fysioterapeut, helsemotivasjonspersonell og psykiatrisk helsepersonell. Dette innebærer også at pasienten tar mye større ansvar for egen helse, støttet av familien som også lærer en sunnere livsstil.
Hvis vi setter de konvensjonell klinisk praksis opp mot livsstilsmedisin, får vi en slik tabell:
| Konvensjonell klinisk praksis |
Livsstilsmedisin |
| Behandler enkelte risikofaktorer |
Behandler underliggende livsstilsårsaker helhetlig |
| Relasjon med behandlende helsepersonell er kort og episodisk |
Behandlingen er omfattende, kontinuerlig og ofte langvarig |
| Pasienten er som oftest passiv. Ansvaret ligger mest på behandlende lege eller helsepersonell |
Pasienten er aktiv i egen behandling, og er hovedsakelig ansvarlig for det meste |
| Ofte diagnose- og sykdomsfokusert. Ender ofte med resept for medikamenter til pasienten |
Resept mest fokusert på livsstilsendringer og motivasjonsevner |
| Legen er alene med pasienten og tar ofte avgjørelse alene |
Legen er koordinator i et helseteam og
tar avgjørelse i samråd med ernæringsfysiolog,
fysioterapeut, helsesøster eller annet helsepersonell
|
Det kan virke som om dette vil medføre merarbeid for helsepersonell, men med god strukturering bør dette kunne gjennomføres uten særlig merarbeid eller merkostnader.
Ifølge Folkehelseinstituttet har store deler av den norske befolkning høyere verdier enn anbefalt for kroppsmasseindeks, kolesterol og blodtrykk. Utbredelsen av risikofaktorene indikerer at hjerte-/karsykdom og diabetes fortsatt vil ramme svært mange.
Det er dermed ikke opplagt at nedgangen i hjertesykdom vil fortsette i fremtiden. Med sikte på målrettet folkehelsearbeid er det viktig å etablere et system for å overvåke risikofaktorene.
Selv om levealderen øker i Norge har vi verdens største andel av syke og uføre. I 2008 utbetalte staten 56,53 milliarder kroner i uføreytelser til de rundt 339 200 personene som hadde krav på det. Til sammenligning var det norske statsbudsjettet for 2008 på 778 milliarder kroner. Til sammen ble det utbetalt 107,6 milliarder kroner i inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering.
I WHO-rapporten for 2008 var det entydig at økt satsing på primærhelsefunksjoner er av vital betydning for både enkeltpersoner og samfunnet generelt. Dette betyr at vi ikke bare skal behandle sykdommen, men også vite hva slags pasient som har sykdommen, for igjen å vise til William Osler. Da er livsstilsmedisin noe å tenke på, og det har de skjønt i Australia.
Der kan sykepleiere og annet helsepersonell som er interessert i å gi omfattende omsorg til sine pasienter, ta en mastergrad i Clinical science (life style medicine) ved Southern Cross University.
Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Joseph Dennis.
Har du lyst til å blogge på Pulsen? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.
Du må være ansatt ved St. Olavs Hospital, eller ha offisiell tilknytning til sykehuset.
Send epost til Frode Nikolaisen for å avtale et uforpliktende møte. |
Publisert tirsdag 10. november 2009 klokken 10.37.