Etter å ha fulgt rundt 100 overvektige barn i to år med fokus på virkning av kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet, viser Steinsbekks forskning at kostholdet har mest å si for å redusere fettprosenten hos barn med fedme.
– Kostholdet er viktig når barn skal ned i vekt, men det handler om å lære barna gode levevaner over tid, sier forsker Silje Steinsbekk. Foto: Privat |
– I vår studie var fysisk aktivitet ikke relatert til kroppsfett verken ved oppstart eller ved avslutning av behandling. Det som forklarer at de blir smalere, er at de har et lavere energiinntak. Det skal mye til for å kompensere inntak av kalorier med fysisk aktivitet. For eksempel
tilsvarer én sjokolade en og en halv time med løping for en tiåring. Man skal være ekstremt aktiv for å redusere overvekt ved hjelp av kun fysisk aktivitet. Kostholdet er en
viktig komponent for å få ned fettprosenten, sier Steinsbekk.
Ikke diett
Hun er likevel opptatt av at barn
med fedme må ha en full livsstilsendring for å gå ned i vekt.
– I studien forholdt vi oss til hverdagslig, fysisk aktivitet, ikke intervalløkter og hardtrening. Derfor tror jeg også at kostholdet ble mer utslagsgivende. Det handler om å vise barn at det ikke er farlig å bli sliten, og å tenke på bevegelse som noe bra og gøy. Det å gjøre lure valg, som å ta trappa i stedet for heisen, mener Steinsbekk.
Ikke sunn hverdagskost.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com |
Foreldrene må tidlig på banen for å hjelpe barn som sliter med overvekt.
– Studier av barn og voksne viser at det er endring i kosthold som er mest effektivt, selv om fysisk aktivitet også er en viktig komponent i behandlingen. Fysisk aktivitet ser ut til å være spesielt viktig for å opprettholde vekttap for voksne som har gått ned i vekt. Barn adopterer sine foreldres levevaner, og spiser mamma og pappa kjeks og sjokolade og drikker brus hver dag så er det fort at barna
også gjør det. Det dreier seg om å endre på mønstre i hverdagen, og vi hadde et mål om å endre daglige rutiner til vaner som er gode å leve med over tid. Selv om kostholdet er mest utslagsgivende i studien, så er det viktig å lære barna at diett ikke er løsningen, sier Steinsbekk.
Ingen extreme makeover
Steinsbekk presiserer at det er viktig å ta små skritt, og å spise på en måte som man kan leve med over tid. Å legge til rette for gode valg, og ikke ha den kjeksen og den colaflaska tilgjengelig på ukedager for eksempel.
– Dagens overflodsamfunn gjør det vanskeligere å ta de lure valgene, vi utsettes for mange fristelser og vårt matinntak styres nesten like mye av lyst som av sult. Derfor må foreldrene være aktive i å tilrettelegge slik at det blir lettere å ta lure valg, ved å gjøre det som er lurt å spise tilgjengelig, og det som ikke er så lurt å spise utilgjengelig. Foreldre er også viktige rollemodeller for barna når det gjelder kosthold og aktivitet. Barn gjør det vi gjør, og ikke nødvendigvis det vi sier. Foreldre har derfor en unik mulighet til å lære sine barn gode levevaner som de kan ta med seg inn i voksenlivet, sier Steinsbekk.
Trender og dietter
Forskeren har full respekt for ulike trender i folks søken etter en smalere kropp, sist ut lavkarbotrenden.
– Jeg er opptatt av at barn som genetisk er disponert for fedme skal lære seg gode levevaner som kan hindre at de drar med seg fedmen inn i voksenlivet. Det meste virker på kort sikt, men målet er å få til endringer som varer over tid. Dietter og kurer er sjelden varige. Det handler ikke om en extreme makeover og hurtig vektnedgang, men om selvfølgeligheten i å spise godteri bare lørdager og drikke vann til maten, at frukt og grønt er hverdagskost og at man klarer seg fint med en porsjon til middag. Fysisk aktivitet er kjempeviktig. Målet er at barna skal få en kropp de trives i, som de kan bruke i aktivitet og som gjør at de holder seg friske, sier Steinsbekk.
– Både vår studie og internasjonal forskning viser dessuten at barn med fedme som søker behandling har flere psykologiske vansker og lavere livskvalitet enn andre barn. Færre problemer og bedre livskvalitet er derfor også viktige behandlingsmål, legger hun til.
Behandlingsstudien er et samarbeid på tvers av avdelinger og institusjoner, der både BUP, Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olav og NTNU har vært involvert.
Steinsbekk forsvarte avhandlingen «Children in treatment for obesity: Psychological perspectives, physical activity and diet» tidligere i januar, og er nå ansatt som førsteamanuesis ved Psykologisk Institutt og som psykologspesialist ved BUP hvor hun jobber i tverrfaglig overvektpsoliklinikk for barn og unge.