Da Vinci-roboten har vært i bruk på St. Olav siden 2009. For litt over et år siden ble investeringen til 15 millioner kroner også tatt i bruk ved gynekologiske inngrep. Etter et år med to operasjonsdager i uka med da Vinci, er klinikksjef på Kvinneklinikken Runa Heimstad ikke i tvil om at det var en viktig og riktig investering.
Urolog Anders Angelsen: En pasientstyrt investering
– Én ting er at vi som eneste sykehus i landet opererer både gynekologisk kreft og godartede gynekologiske lidelser, og dermed får et større pasientvolum med over 100 operasjoner på ett år. En annen ting er at operasjonsteknikken er bedre og gir kortere sykehusopphold. Dette er en investering i kvinners helse, mener Heimstad.
 Til høyre sitter overlege og operatør Bjørn Hagen. Han styrer roboten. Overlege Solveig Tingulstad (midten) sitter ved pasienten og assisterer. Foto: Christina Yvonne Olsen |
Kvinneklinikken disponerer da Vinci-roboten torsdag og fredag hver uke, og opererer fire pasienter i uka. De tre andre dagene benyttes da Vinci-roboten av urologisk avdeling, til radikal prostatektomi for prostatakreft og ved operasjoner på nyre og urinblære.
Gynekologiske lidelser og livskvalitet
 – Det er alltid to gynekologer med på operasjonene, forteller Solveig Tingulstad, som her assisterer. Foto: Christina Yvonne Olsen |
Ved gynekologisk kreft fjernes både livmor og eggstokker, og i noen tilfeller tas også lymfeknuter ut for å sjekke om det er spredning. Å fjerne livmoren er et omfattende inngrep. Alternativet til robotstyrt kikkhullskirurgi er åpen operasjon, og tidligere ble opererte pasienter gjerne liggende på sykehuset i opptil én uke. Robotstyrt kikkhullskirurgi på denne typen inngrep er fordelaktig på flere områder.
– Pasienten opplever lite blodtap og mindre smerter, og kan som regel reise hjem allerede dagen etterpå. Den anatomiske presisjonen er også svært nøyaktig, forteller overlege i gynekologisk kreft, Solveig Tingulstad.
– Vi ser alt i 3D, og kan avstandsbedømme veldig godt. Robotarmene er, i motsetning til våre egne hender, helt uten småbevegelser. Siden bildet forstørres veldig, blir alle bevegelser veldig nøyaktige, tilføyer overlege i generell gynekologi, Merethe Ravlo.
 På skjermen ser Tingulstad alt som foregår ned til minste detalj. Foto: Christina Yvonne Olsen |
Tingulstad og Ravlo er opptatt av at benigne (godartede) lidelser hos kvinner også må prioriteres.
– Gynekologisk kreft er så klart en alvorlig diagnose. Men også kvinner som lider av godartede gynekologiske lidelser er en viktig gruppe som vi må prioritere. Det kan være store muskelknuter i livmoren eller andre blødningslidelser som gir nedsatt livskvalitet, der operasjon er nødvendig. Det er ofte kvinner i 40-årene med full jobb og med barn hjemme, og det er viktig at de kommer seg fort på beina igjen, sier Tingulstad.
Lagarbeid
De jobber i team på operasjonsstue 3 på Gastrosenteret, der da Vinci-roboten står. Seksjonsoverlege på gynekologisk kreft Bjørn Hagen sitter ved spakene på roboten, og styrer armene som opererer pasienten noen meter unna. Ved pasienten sitter Solveig Tingulstad og assisterer. Det er alltid to gynekologer med på hvert inngrep. Sykepleiere, hjelpepleiere og
 Overlege Bjørn Hagen opererer pasienten noen meter unna, ved hjelp av spakene og pedalene på da Vinci-roboten. Foto: Christina Yvonne Olsen |
teknikere har hver sine oppgaver, og lagarbeidet er en forutsetning for at inngrepet skal bli vellykket.
– Alle forberedelser skjer sammen, samarbeidet fungerer utmerket, og det er til gode for pasienten. Det gir en god teamfølelse, sier Tingulstad.
Få komplikasjoner
Tingulstad og Ravlo kunne ønske seg støtte til å bruke roboten enda mer, og få utnyttet potensialet enda bedre.
– Vi har stort pasientvolum, og med økte ressurser skulle vi gjerne operert enda oftere, sier de to.
Seksjonsoverlege på gynekologisk kreft Bjørn Hagen forteller om svært få komplikasjoner etter robotstyrte inngrep.
– Dette er et kvantesprang i kirurgisk teknikk, og har et voldsomt potensial. Nesten all gynekologisk kirurgi kan gjøres på denne måten. Fagområdet har endret karakter, mener Hagen.