Hopp til hovedinnhold
Om sykehuset, organisering, mål og strategier, styret, brukerutvalget, klinikker og avdelinger

GBS

Referanselaboratoriet for Streptococcus agalactiae (gruppe B streptokokker, GBS) har hatt funksjonen offisielt siden 2006, etter å ha utført typing av GBS på kollegial basis siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden referansefunksjonen ble offisiell mottar vi omtrent like mange stammer som tilfeller meldt til MSIS.

Generelt

  • Streptococcus agalactiae eller gruppe B streptokokker (GBS) er hovedårsak for blodforgiftning, lungebetennelse og hjernehinnebetennelse i nyfødtperioden (de første 3 levemånedene) med vanligvis i underkant av 50 tilfeller per år i Norge. Også de gravide eller mødre i barsel kan bli rammet av alvorlig GBS-sykdom. Utover det er det over 100 tilfeller med alvorlig GBS-sykdom hvert år hos andre pasienter, vanligvis eldre eller pasienter med andre alvorlige sykdommer.

     

    Avdeling for medisinsk mikrobiologi har hatt funksjonen som nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae eller gruppe B streptokokker (GBS) siden 2006. Før det har laboratoriet i mange år typet norske GBS-stammer på kollegial basis. Stammer som types kommer fra alle mikrobiologiske laboratorier i Norge og det er god overenstemmelse mellom antall invasive tilfeller meldt til MSIS og antall stammer sendt til oss.

     

    Mer informasjon:

    Folkehelseinstitutt om GBS

    MSIS – FHIs statistikkside for medlepliktige infeksjonsykdommer

     

     

Typing

  • Rutinemessig typer vi de kapsulære polysakkarider og overflateproteiner ved påvisning av de tilsvarende gener med PCR. De opprinnelige teknikkene basert på immunologiske metoder brukes innimellom i forskningssammenheng eller for verifisering. Overgangen fra immunologiske til genteknologiske metoder skjedde ved årsskiftet 2005/2006.

    Utvidet typing kan utføres ved behov. Det vil først og fremst være ved spørsmål rundt smitte. Vi er også interessert i å samarbeide om typing av stammer i forskningssammenheng, enten med rutinemetoder eller med videregående metodikk. 

    Tilgjengelige typingsteknikker:

    Anvendelse

    Mål

    Teknikk

    Anmerkninger

    Rutine

    Kapselpolysaccarid

    Multiplex-PCR

    Immunologiske teknikker tilgjengelig

    Overflateproteiner

    Multiplex/singel-PCR

    Immunologiske teknikker tilgjengelig

    Utvidet typing / Forskning

    Repeterte områder i genomet

    Multi-locus variable repeat assay (MLVA)

    Svært god i utbruddssammenheng

    Husholdningsgener

    Multi-locus sequence typing (MLST)

     

    Internasjonal referansemetode for epidemiologiske sammenligninger

    Se også: http://pubmlst.org/sagalactiae/

    Helgenomisk

    Pulsfeltgelelektroforese (PFGE)

    Bra i utbruddsammenheng

     

    Rutinetypingen

    Kapselantigenene:

    Ti forskjellige varianter av polysakkaridkapselen er beskrevet, nummerert med romertall: Ia, Ib, II-IX. Av disse finner vi i Norge, som ellers i verden, oftest type III. Den står for ca. 30% av alle stammer, men for over 50% av stammene vi mottar fra nyfødte. Kapseltype V er nest viktigst, særlig hos de eldre pasientene med invasiv GBS sykdom. Deretter følger i avtagende hyppighet IV, II og Ib. Typene VI til VIII er rariteter, mens type IX, som ble først beskrevet i 2007, forekommer i lav antall og kan være en ”emerging” type.

    Overflateproteiner

    Overflateproteinene opptrer vanligvis med de samme kapselantigenene (se tabell nedenfor), divergerende kombinasjoner kan altså gi epidemiologisk ekstrainformasjon. Nomenklaturen av Streptococcus  agalactiaes overflateproteiner er forvirrende og det eksisterer flere navn for noen av disse som blir brukt av ulike miljøer i verden. Siden vi påviser genene angir vi navnet på disse i våre svar.

    Nomenclature and characteristics of GBS c and R proteins (etter L. Bevanger, des. 2005)
    rød: betegnelser anvendt i våre svar inntil 2005, grønn: aktuelle betegnelser

    Designation

    Alternate

    designation

    Gene

    Most common

    capsular serotype

    associated

    c proteins

    beta

     

    bac

    Ib, II

    alpha

     

    bca

    Ib, II

    Alp 1

     Epsilon

    epsilon

    Ia, IV

    R proteins

    R1

    Alp2

    alp2*

    III

    R1

    Alp3 (R28)

    alp3*

    V, VIII

    R3

     

     

    V

    R4

    Rib

    rib; r4

    III

    * I rutinetypingen besvares disse med alp 2/3, alp 2 forekommer sjelden. 

     

Forskning

  • Avdeling for medisinsk mikrobiologi og det tilsvarende miljøet ved Det medisinske fakultet, NTNU har interessert seg for GBS siden slutten av 1970-tallet. Lars Bevanger og Johan A. Mæland og i perioder Augusta Kvam har først og fremst interessert seg for bakterienes overflateproteiner. Noen av disse ble først beskrevet av Trondheimsmiljøet.

     

    Aktiviteten har ført til rundt 40 artikler i internasjonale tidskrifter. Siden slutten av 1990-tallet har man hatt et samarbeid med University of Zimbabwe og nylig ble et samarbeid med Kathmandu University (Nepal) innledet.

     

    Referansefunksjonen har assistert ved følgende doktorgradsarbeid:

     

    • 2008:  Håkon Bergseng,  NTNU  

    Aspects of Group B streptococcus (GBS) disease in the newborn

     

    • 2007:  Elisabet Persson, GØTEBORGS UNIVERSITET  

    Group B streptococci and other Neonatal infections

     

    • 2002:  Sylvester Rodgers Moyo,  NTNU / UNIVERSITY OF ZIMBABWE 

    Studies on Streptococcus agalactiae (Group B Streptococcus) surface-anchored Markers With Emphasis on Strains and Human sera From Zimbabwe

     

    • 1985:  Lars Bevanger,  NTNU

    Studies of the Ibc (c) Protein Antigens of Group B Streptococci 

     

    Per 2011 er det tre PhD kandidater knyttet til NTNU som forsker på feltet:

    Rooyen Mavenyengwa (Universit of Harare/NTNU), Andreas Radtke (NTNU) og Nabin Thakur (Kathmandu University/NTNU)

     

Kontakt

Tilbakemelding på denne siden

Publisert: 31.01.2009 14:44

Arsalan Moghen

Medisinsk mikrobiologi

 

Skjemaer

Innsending av stammer

 

 

Årsrapporter

2010

2009

2008

2007

2006