Hopp til hovedinnhold
Om sykehuset, organisering, mål og strategier, styret, brukerutvalget, klinikker og avdelinger

Barsel øst/vest

Mor-barn-vennlig

Barseloppholdet er ment som et tilbud til å bli kjent med barnet, den nye livssituasjonen, og etablere amming. Fødeavdeling er godkjent "Mor-barn-vennlig sykehus". Det innebærer at mor og barn ikke skal skilles unødvendig, og at barnet regulerer selv når det vil suge av brystet. Avdelingen tilstreber å legge forholdene til rette slik at mor og far og barn får en best mulig start.

Informasjon

  • Besøk
    Besøk i barselavdelingen er fritt for barnefar/partner og egne barn.
    Besteforeldre er velkommen til ett besøk mens mor og barn er innlagt.
    Annen familie, venner og bekjente bes om å utsette barselbesøk til etter hjemreise.

    Liggetid
    Vanlig barselopphold er 60 timer for førstegangsfødende og 48 timer for flergangsfødende. Individuell vurdering for kortere eller lengre liggetid.

    Pårørende
    Barnets far eller annen pårørende har mulighet for overnatting i avdelingen.
    Pris kr 250.- pr døgn inkl. frokost.

    Telefon
    Mobil er tillatt. Det anmodes om å ha lyden av. I tillegg er det telefon ved sengen.

    Andre yrkesgrupper

    Barselpostene har tilbud om samtale med sosionom, prest eller fysioterapeut ved behov.

    Helsestasjon
    Ved hjemreise sendes informasjon om den nyfødte til helsestasjonen dere tilhører. Helsesøster tar kontakt for videre oppfølging av barnet. Ta eventuelt kontakt selv ved spørsmål.

    Barselpoliklinikk
    Eventuell blodprøvetaking etter hjemreise skjer på barselpoliklinikk.
    Prøvene tas kl 09.00.
    Poliklinikken er stengt lørdag og søndag, men dørene åpnes kl 09.00 for de som skal til prøvetaking.

    Personalet ved Barselposten kan kontaktes ved behov de to første ukene etter fødselen.

     

Etter fødselen


  • Renselsesblødning
    Etter fødselen vil du normalt blø fra livmora (renselsesblødning). I de første dagene kan du blø mer enn en vanlig menstruasjon, men i løpet av tre til fire dager blir blødningen sparsom og brunlig. Etter 10 – 14 dager kan du få litt rikeligere restblødning som avtar raskt.
    Renselsen kan vare opptil seks uker etter fødselen.

    Etterrier
    Etter fødselen kan du få etterrier, spesielt hvis du er fleregangsfødende. Dette på grunn av at livmoren trekker seg sammen.

    Barseltårer
    Mange nybakte mødre opplever sterkere svingninger i følelsene enn ellers og de fleste opplever dager der tårene kommer lett. Dette er normalt.
    Om det varer både uker og måneder før du er tilbake i ditt gamle stemningsleie er dette forbigående. Snakk med helsepersonell hvis det er for plagsomt.
    Melkehormonet Prolaktin virker søvndyssende, en stor fordel når du har vært våken om natten for å amme.
    Mannen kan også oppleve seg følelsesmessig forandret etter å ha blitt far.

    Kom i form etter fødselen
    Etter graviditet og fødsel trenger kroppen både hvile og gradvis opptrening. Vi anbefaler allsidig trening for å forbedre sirkulasjon, styrke og kondisjon. I tillegg er spesifikk trening av bekkenbunnen og magemusklene sterkt å anbefale. Sørg også for nok hvile og søvn i løpet av døgnet.

     

Barnet


  • Barnelege
    Fødeavdeling har en fast barnelege på avdelingen. Barnet blir undersøkt av barnelege fødselsdagen eller dagen etter fødselen sammen med mor. Ellers barnelegeundersøkelse ved behov.

    Prøver av barnet
    Alle barn blir undersøkt på Føllings sykdom og for lavt stoffskifte ved en blodprøve 60 – 72 timer etter fødselen.

    Gulsott
    Mange nyfødte utvikler gulsott. Dette kontrolleres, og behandles hvis nødvendig. Noen barn får lysbehandling.

    Hygiene
    Gjør det til en vane å vaske hendene før dere tar i barnet. Tenk hygiene når du benytter dusj/wc. Ha alltid sko/tøfler/slippers på føttene når du beveger deg i avdelingen.

    Navlen
    Navlestumpen kan være inngangsport for bakterier før den tilheles med hud to til fire uker etter fødsel.
    Barnet bades/vaskes på vanlig måte med vann. Huden rundt navlen vaskes med rent vann og tørkes godt. Daglig observasjon av navle for rødhet og sekresjon.

    Søvnmønster og temperaturregulering
    Det er stor normal variasjon i søvn/våkenmønsteret til nyfødte.
    Nyere forskning om krybbedød anbefaler at barnet bør ligge og sove på ryggen.
    Sørg for at barnet ikke blir overopphetet. Barnets temperatur kjennes best på nakke/rygg.
    Det er ikke nødvendig med ekstra høy temperatur inne, men unngå direkte trekk.

    Barn på Nyfødt Intensiv
    Noen barn blir av forskjellige grunner flyttet til Nyfødt Intensivavdeling for observasjon og/eller behandling.
    Avdelingene vil legge til rette for samvær, og best mulig start på melkeproduksjonen selv når du ikke får ammet barnet direkte.

     

Amming

  • Oppbevaring av morsmelk
    Morsmelken er holdbar tre døgn i kjøleskapet og inntil seks måneder i fryseren (smak på melka etter tre måneder). Frys mindre porsjoner om gangen og tin de etterhvert i kjøleskapet. Da er melken holdbar 24 timer. Melk som er tint i romtemperatur eller i vannbad må brukes med en gang etter oppvarming. Oppvarmet melk som ikke brukes med en gang må kastes på grunn av risikoen for bakterievekst i melken. Melken varmes i vannbad, ikke bruk mikrobølgeovn, da den ødelegger de verdifulle antistoffene.

    Mors kosthold under ammeperioden
    Spis alt, men med måte.
    Det er ikke nødvendig å holde seg unna matvarer på grunn av allergi. Hvis der er kraftig allergi hos begge foreldrene kan det være nødvendig å unngå bestemte matvarer. Dette bør følges opp av den legen foreldrene går til på grunn av allergien sin.

    Rett etter fødselen skjer det en endring i hormonene i morens kropp. Dette medfører at man begynner å produsere melk. Hver gang barnet suger på morens bryst utløses ytterligere hormoner som får melkeproduksjonen til å øke. Det vil si jo mer barnet suger, jo mer melk får mor.
    Nattamming er viktig for melkeproduksjon.

    De fleste barn er våken i timene rett etter fødselen og vil gjerne suge med en gang. Barnet bør helst ha vidåpen munn og få mye bryst i munnen. Da går utmelking av brystet best, mor reduserer risikoen for å få såre brystknopper, og melkeproduksjonen stimuleres best. Det er ikke alltid like lett å få barnet til å ta brystet.
    Etter den første ammestunden vil de fleste nyfødte ha en lengre soveperiode. Det kan ta et døgn til barnet igjen vil ta brystet. Når barnet ikke tar brystet, kan mor benytte tiden til hvile, gjerne sammen med barnet i senga.

    De første dagene etter fødselen er melken gul, såkaldt råmelk. Den er spesielt rik på proteiner, A-vitamin og antistoffer som beskytter det nyfødte barnet mot sykdom.
    Den tykke, gule råmelken erstattes gradvis av den modne morsmelken som er blålig og virker tynn. Melken er til enhver tid sammensatt for å passe barnets behov og alder.

    Et normalt stort barn kan bestemme måltidene selv. I perioder vil barnet suge ofte. For tidlig fødte, små, eller svært store barn følger eget opplegg. For å hindre melkestuvning, og å stimulere ammehormonene bør du påse at det ikke går mer enn cirka 4 timer mellom måltidene i starten.

    Barn kan gå ned inntil 10 % i vekt etter fødselen. I løpet av en til to uker skal de ha tatt igjen fødselsvekten.

    Etter to til fire dager får de fleste barselkvinner spente og ømme bryster, når melkeproduksjonen kommer for fullt. La barnet tømme brystene så ofte som mulig. Hold brystene varme, for eksempel med ammeinnlegg av ull. Du kan eventuelt massere brystene mens du tar en varm dusj.

    Morsmelkens egenskaper/fordeler
    I morsmelken finnes protein, sukker og fett i perfekt avbalansert blanding som forandrer seg med barnets alder og behov
     
    Fettet i morsmelken er spesielt gunstig for utviklingen av hjernen og synet
    Jernet i morsmelken tas veldig lett opp av barna, mye bedre enn de tar opp jernet i morsmelktillegget
    Morsmelken inneholder hormoner og vekstfaktorer som gir ideell utvikling av tarmen
    Morsmelken inneholder antistoffer som beskytter barnet mot en lang rekke infeksjoner
    Ved morsmelkernæring de første seks månedene kan barnet få mildere og senere utbrudd av symptomer hvis de er disponert for allergi og lavere risiko for utvikling av sukkersyke senere i livet
    Mindre risiko for diare, forstoppelse og omgangsyke

    Spedbarnet har best av å få morsmelk som eneste næring de første seks måneder. Hvis det er allergi eller astma i familien kan barnet ha ekstra nytte av fullamming i åtte måneder. Barnet kan så smått begynne med fast føde fra seks måneder. Det er stor forskjell på når barnet er klar for fast føde. Verdens Helseorganisasjon, WHO, anbefaler at barn fortsetter å få morsmelk i tillegg til annen mat til de er to år.

    Ammeteknikk
    God ammestilling for mor og barn er viktig. Personalet hjelper gjerne til.

    Liggestilling
    Legg deg godt og avslappet på siden i stabilt leie med god støtte under hodet, men slik at skulderen ligger helt ned på madrassen. Mor og barn skal ligge mave mot mave. Barnet skal komme til brystet, ikke omvendt. Trekk barnet tett inntil deg ved å holde på barnets rygg. La barnets hode være fri slik at barnet kan bøye hodet litt bakover og strekke seg noe etter brystknoppen. Barnet blir på den måten stimulert til å gape høyt for å få mye bryst i munnen. Samtidig kommer nesen fri fra brystet og barnet puster gjennom en ørliten sprekk, uten at mor behøver å holde brystet unna. Barnets hake presses automatisk mot brystet slik at utmelkingen blir ekstra god.

    Sittende stilling
    Noen synes det er bedre å sitte å amme. Sørg for god støtte i en rett, eller lett foroverbøyd stilling. Ha eventuelt en pute i fanget som du legger barnet på. Sørg for støtte for armene med armlener, ammepute eller annen støtte.

    Tegn på at barnet suger riktig
    Barnet gaper høyt, ikke trutmunn
    Barnet er tett inntil brystet
    Hodet lett tilbakebøyd
    Munnen er full av bryst
    Underleppa er krøllet litt utover
    Kjevemusklene arbeider rytmisk og helt bak til ørene
    Barnet har rytme i sugingen, det vil si: suger, svelger, pause osv
    Etter ammingen er det lurt å la melken lufttørke på brystet for å forebygge såre brystknopper.
    Noen barn blir mette i løpet av 10 – 15 min, andre kan bruke opptil 30 min på hvert bryst. Det er lurt å la barnet suge til det selv slipper taket. Om du vil at barnet slipper brystet, kan du putte lillefingeren forsiktig inn i munnen på barnet for å oppheve vakumet. Dette forebygger sprekkdannelse og sårhet.

    Tegn på at barnet får nok mat
    Barnet suger godt, og man hører at barnet svelger
    Barnet virker tilfreds og fornøyd etter måltidet
    Det blir cirka fem våte bleier i døgnet
    Brystet blir mykere under og etter måltidet
    Barnet går opp i vekt

    Håndmelking
    En alternativ til pumpemelking, og en grei og skånsom måte å få ut melk til reservemåltider, eller for å tømme brystet ved tette melkeganger og/eller brystbetennelse.
    Teknikk:
    Vask hendene grundig. Bruk en ren kopp eller liten skål til å melke i
    Sett i gang utdrivningsrefleksen ved å rulle og massere brystknoppen mellom fingrene i cirka ett minutt
    Plasser tommelen på oversiden av brystet, på kanten av det brune området og huden, og pekefingeren tilsvarende på undersiden av brystet
    Press fingrene litt inn mot brystkassen og press deretter fingrene sammen. Det kan være litt ubehagelig de første gangene, spesielt hvis du har mye brystspreng. Gjenta bevegelsen så lenge det renner melk
    Når melken slutter å renne, flytter du fingrene med klokken til du har vært hele veien rundt brystet

    Økedager
    Flere ganger i løpet av ammeperioden vil de fleste oppleve at barnet spiser oftere noen dager. Det er vanlig, og skyldes at barnet har økt matbehov. Barnet vil suge mer for å få melkeproduksjonen til å øke. 

    Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som kan bidra med råd og veiledning i forbindelse med amming.

    Ammehjelpen har lagt ut flere filmsnutter om amming på internett. Ammevideoene kan du se her.

     

Ammeproblemer

  • Vanlige ammeproblemer


    Såre brystknopper
    er vanligste problem i starten. Den hyppigste årsaken er feil sugeteknikk og/eller feil ammestilling.
    Ved sårhet:
    Sjekk sugeteknikk og ammestilling. Se til at barnet ikke henger i brystknoppen eller suger skjevt på brystet. Det er teknikk som er viktig, ikke tiden. Sett i gang utdrivningsrefleksen, som får melken til å renne, ved å rulle og massere brystknoppen mellom fingrene i cirka ett minutt før amming
    La morsmelk lufttørke på brystknoppen etter amming
    Ikke bruk såpe på brystene. Såpe virker uttørrende og fjerner hudens naturlige beskyttelse
    Smør brystknoppen med et tynt lag lanolinsalve
    Albueskjell med morsmelk i har god effekt. Brukes kun om dagen
    Ikke bruk salve/krem og skjell på samme tid
    Ved stor grad av sårhet kan du håndmelke/pumpe og gi maten med kopp noen dager for å avlaste brystknoppen
    Brystskjold brukes som nødløsning og kan redusere melkemengden om den brukes over tid
    En sjelden gang skyldes sårheten en soppinfeksjon i brystknoppen. Dette trenger medisinsk behandling

    Tette melkeganger
    merkes som ømme, harde klumper i brystet. Brystet kan bli rødt og hovent, og i noen tilfeller får man feber. Tette melkeganger kan forekomme når som helst i ammeperioden.
    Risikoen for tette melkeganger er større hvis:
    Du har brystspreng og ikke blir tømt ofte og godt nok
    Du produserer mer melk enn barnet trenger
    Du slutter å amme om natten
    Du bruker for stram BH, eller BH med bøyle
    Barnet suger feil og får dermed ikke tømt brystet
    Du presser fingeren mot brystet under barnets nese
    Du har vært utsatt for trekk på brystene og/eller kulde på bryst og hender/armer
    Du har medfødte trange eller krokete melkeganger

    Tiltak:
    Tøm brystene hyppig, minst hver andre til tredje time på dagtid og minst et par ganger om natten
    La barnet suge, det er bedre enn noen pumpe
    Pakk godt på brystene, gjerne ullskjerf, spesielt før tømming av brystet
    Legg barnet til så det ligger med underkjeven pekende mot det ømme området
    La barnet suge så lenge som mulig, helst til du kjenner at brystvevet blir mykt
    Når barnet suger bra, kan du massere med sirkelbevegelser fra det onde området og mot brystknoppen. Bruk gjerne olje på fingrene og masser med faste tak
    Hvis barnet ikke er intressert i brystet eller ikke får tak i, kan du håndmelke eller bruke brystpumpe.
    Massasje under en varm dusj virker ofte lindrende
    Gode ammestillinger ved tette melkeganger:

    Det er lurt å prøve å få barnet til å suge med underkjeven mot det vonde området av brystet. Noen ganger er det verst på oversiden av brystet. Da kan du prøve å legge deg på siden i sengen og legge barnet opp-ned, det vil si med føttene oppe ved ansiktet ditt. Alternativt kan du stå på kne i sengen og lene deg over barnet, da får du hjelp av tyngdekraften. Hvis du har tette melkeganger på yttersiden av brystet og under armen, kan du legge deg i "tvillingstilling". Da legger du barnet med kroppen og bena ut under din ene arm.

    Brystbetennelse
    har samme symptomer som tette melkeganger, samt høy feber og skikkelig sykdomsfølelse. Brystbetennelse kan være bakteriell, for eksempel kan bakterier komme inn i brystet via en sprekk i brystknoppen. Tette melkeganger kan også være årsaken til brystbetennelse.
    Det viktigste er å få tømt brystet. Det er ikke farlig å la barnet suge selv om det er bakterier i melken.
    Hvis du har tette melkeganger og høy feber som ikke bedrer seg i løpet av et døgn, må du kontakte Barselposten eller lege for å få stilt diagnose og vurdere om du trenger antibiotika.
    Du kan fortsette å amme under antibiotikabehandling som gis for brystbetennelse. I sjeldne tilfeller kan en brystbetennelse utvikle seg til brystbyll som må behandles på sykehuset.
    Det er ikke uvanlig at melkemengden kan gå litt ned i forbindelse med en brystbetennelse, men med et par økedager går den som regel opp igjen.

    Når det ikke går bra med ammingen
    Hvis du, av forskjellige årsaker, ikke kan eller ikke ønsker å amme, så husk at du kan gi nærhet til barnet ditt uansett. Morsmelktillegg er fortsatt et bra alternativ til morsmelk.

    Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som kan bidra med råd og veiledning i forbindelse med amming.

    www.ammehjelpen.no

    Ammehjelpen har lagt ut flere filmsnutter om amming på internett. Ammevideoene kan du se her

     

Lenker

  • Ammehjelpen

    Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som kan bidra med råd og veiledning i forbindelse med amming

    Ammehjelpen har lagt ut flere filmsnutter om amming på internett. Ammevideoene kan du se her.

     

Avdelingsjordmødre

Barsel Øst:
Hellfrid Sivertsen
Kjersti Estenstad

Barsel Vest:
Liv Melland Nordtug
Vigdis Myhren



Kontakt oss

Barsel Øst:    72 57 48 99
Barsel Vest:  72 57 48 96