Presentasjon av Thoraxanestesi avdelingen
Oppgavene til anestesipersonalet er å:
*Vurdere pasienten før operasjon og planlegge narkose og grad av overvåking
*Sørge for at pasienten sover og er uten smerter under inngrepet
*Overvåke de vitale funksjoner (spesielt hjerne-, hjerte-, lunge- og nyrefunksjon)
*Behandle eventuelle avvik fra det normale under operasjon
Etter operasjonen har anestesilegene det medisinske ansvar for overvåking og behandling ved intensivavdelingen. Her er intensivsykepleierne viktige medarbeidere. Det er vår oppgave å :
*Sørge for riktig og god smertelindring
*Overvåke og sikre pasientens vitale funksjoner (væskebehandling, medikamenter for å stabilisere blodtrykk og sirkulasjon)
*Behandle evt. avvik fra det normale etter operasjonen
Hemodynamisk tenkning og forståelse står sentralt i arbeidet ved anestesiavdelingen, og kunnskap om sentral hemodynamikk vektlegges. Transøsofageal ekkokardiografi læres og brukes aktivt i avdelingen. Monitorering med pulmonalarteriekateter og noninvasive og mindre invasive teknikker for måling av hjerteminuttvolum brukes. Leger som arbeider her vil få grundig opplæring og trening i bruk av slikt utstyr. Pasienter som er i preoperativ dialyse eller trenger behandling for postoperativ nyresvikt, behandles med venovenøs hemodialyse/filtrasjon ved intensivavdelingen. Anestesilegene har ansvaret for dette. Vi underviser teknikk for én-lunge ventilasjon (dobbel lumentube og bronkiale blokkere) og teknikk for bronkoskopisk intubasjon. Avdelingen har også en aktiv holdning til tracheal intubasjon ved hjelp av bronkoskop.
Informasjon om anestesien (narkosen eller bedøvelsen)
Innhold:
Generelt om narkose
Viktige opplysninger som må gis til anestesilegen
Praktisk gjennomføring av narkose og overvåking etter operasjon
Hurtig opp av sengen!
Mulige problemer ved narkose
Anestesiproblemkort
Smertebehandling etter operasjonen
Vanlige problemer/ubehag etter hjerteoperasjoner
Generelt om narkose
Narkose er det samme som såkalt "helbedøvelse", det vil si at man sover dypt (uten bevissthet) under operasjonen. Narkosen består av sovemedisin, sterke smertestillende og muskelavslappende midler. Det gis intravenøst i en plastkanyle, hvor det også går litt væske og antibiotika. Det tar et minutt eller to før man sovner. Vi bruker i tillegg surstoffmaske foran munn og nese under innsovning, men det er ikke narkosemiddel i denne. (Ikke som ved gammel eternarkose!). Etter at man har sovnet, settes et pusterør på plass i luftveiene. Dette må til for at vi skal kunne overta pustingen underveis. Det legges også inn en urinslange (blærekateter) så vi får fulgt med på urinproduksjonen. Dette beholdes et par døgn etter operasjonen. Man må altså ikke passe vannlatingen selv den første tiden etterpå.
Etter hjerteoperasjoner får man våkne opp etter noen timer. Da ligger man i sin seng på intensivavdelingen. Pusterøret tas ut når man klarer å puste selv, og alt er stabilt etter operasjonen.
NB! Man er aldri alene under narkose og med pusterør!
Etter lungeoperasjoner vekkes man umiddelbart inne på operasjonsstuen, men man skal ligge til overvåkning på intensivavdelingen i noen timer etterpå. Til lungeoperasjoner gis i tillegg til narkose en epiduralbedøvelse, som også blir brukt til smertelindring etter operasjonen.
Viktige opplysninger som må gis til anestesilegen
En anestesilege (narkoselege) vil snakke med deg om bedøvelse på forhånd, gjerne dagen før operasjonen. Da bør du kunne svare på følgende spørsmål:
|
|
Har du hatt narkose tidligere? Hvis du kommer fra et annet sykehus enn St. Olavs hospital, er det ikke sikkert at vi har alle opplysninger om tidligere narkoser. Det er viktig at du har oversikt over hvor og når du er operert og om det har vært problem med narkose.
|
|
|
Har du allergi? Hvis du har hatt allergiske reaksjoner på medisiner, f. eks penicillin, er det viktig at du opplyser om det.
|
|
|
Er du stiv i nakken? Hvis du har smerter i nakken ved bevegelse, dersom du besvimer om du bøyer nakken bakover eller om du ikke kan bøye nakken i det hele tatt, er dette viktig informasjon før narkose.
|
|
|
Har du problem med å gape høyt? Hvis du ikke kan åpne munnen godt, er dette en viktig informasjon.
|
|
|
Har du tenner på stift, eller har du løse tenner?
|
|
|
Har du astma eller lungesykdom?
|
|
|
Har du vært plaget med kvalme etter tidligere operasjoner, blir du bilsyk?
|
Praktisk gjennomføring av narkose og overvåking etter operasjon
Vanligvis blir du kontaktet fra St Olav 1-2 uker før operasjonen med beskjed om innleggelsesdag. Samtidig får du beskjed om hvilke medisiner du skal ta frem til operasjonen. Det er viktig at man fortsetter med sine medisiner helt til innleggelsen, dersom man ikke får beskjed om noe annet fra avdelingen. Ta medisinene med.
Under samtalen med anestesilegen før operasjonen, får du vite hvilke medisiner du skal få operasjonsdagen. Disse får du av oss. Tabletter svelges med litt kaldt vann.
En stund før du skal opp til operasjonsavdelingen, får du i tillegg noen flere tabletter som du tar med litt kaldt vann, og en "likegladsprøyte" som gjør deg litt døsig og tørr i munnen. I operasjonsavdelingen kommer du først inn på et forberedelsesrom, hvor du får innlagt 2 kanyler i blodårer på armen. I den gir vi medisiner, via den andre tar vi blodprøver og måler blodtrykket ditt under og etter operasjonen. Det blir satt på EKG-elektroder. Dyna blir erstattet med et laken før du kjøres inn på operasjonsstuen hvor du aker deg over på operasjonsbordet. Vi hjelper til så du får ligge komfortabelt. Anestesipersonalet er tilstede hele tiden og passer på at hjerte, lunger, nyrer og andre organer fungerer som de skal.
Etter avsluttet operasjon flyttes du sovende over i seng og kjøres inn på intensivavdelingen. Der overtar intensivsykepleiere overvåkningen. Du blir tilkoblet en respirator (pustemaskin), og sover fortsatt noen timer til alt er stabilt, og du orker å puste godt nok selv. Da tar vi ut pusterøret og du våkner gradvis mer og mer. Men du er fortsatt påvirket av narkosen og av sterke smertestillende medisiner. Du oppfordres til å si fra hvis noe er som det ikke skal! En intensivsykepleier har som oppgave å passe spesielt godt på deg.
Dagen etter blir de fleste pasienter flyttet til sengeposten for fortsatt overvåking og opptrening.
Hurtig opp av sengen!
En hjerteoperasjon eller en lungeoperasjon er en stor operasjon. Det betyr likevel ikke at du skal være i ro etterpå. Tidlig opptrening er viktig for at du skal komme deg så fort som mulig. Av og til må man presse seg litt. Det kan være riktig. Vi må legge opp treningen sammen slik at det blir passe - både av hvile og av trening.
Mulige problemer ved narkose.
I dag ønsker ofte pasientene informasjon om eventuelle problemer som kan forekomme i forbindelse med medisinsk behandling. Dersom du er engstelig for narkose, bør du snakke med anestesilegen om det. Generelt er faren for problemer i forbindelse med narkose i dag svært liten, og dette gjelder også ved større operasjoner. Problemer kan være vanskeligheter med å plassere pusterøret, skade av (løse) tenner, allergiske reaksjoner og annet. Skulle det oppstå får du med skriftlig informasjon (Anestesiproblemkort) om dette. Denne informasjonen er et kort med kortfattede opplysninger om problemet på norsk og engelsk. Det bør du ha med deg ved eventuelle senere sykehusinnleggelser, slik at tilsvarende problem kan unngås. Med moderne anestesimidler er det mulig å sikre god søvn uten risiko for å være våken under en operasjon. Dersom du likevel skulle ha opplevelser etter narkose og intensiv behandling, bør du kontakte anestesilege så snart som mulig etter operasjonen
Smertebehandling etter operasjonen
Det er vårt mål at pasientene ikke skal plages av smerter etter operasjonen. For å oppnå dette er vi avhengig av at du sier fra dersom du har vondt. Vi gir smertestillende uansett, men det er bare du som kan fortelle oss om det er tilstrekkelig.
Hjerteopererte pasienter får vanligvis smertestillende i en blodåre de første dagene, deretter overgang til tabletter.
Ved lungeoperasjoner bruker vi epidural smertelindring. Et epiduralkateter (tynn plastslange) blir etter lokalbedøvelse lagt inn på ryggen før operasjonen, og smertestillende blir gitt kontinuerlig fra en smertepumpe. Pumpen kan man kan bære med seg. Etter noen dager kan epiduralkateteret fjernes, og tabletter er tilstrekkelig.
|
|
Kvalme etter operasjon. Noen pasienter blir kvalme etter operasjon og narkose. Det kan ha med narkosemidlene å gjøre, med selve inngrepet å gjøre eller med smertestillende medisiner. Pasienter som har vært sjøsyke eller bilsyke, eller har vært kvalme etter tidligere inngrep, er mest utsatt for dette. Vi har i dag gode midler som kan hjelpe mot kvalme
|
|
|
Du føler deg mørbanket i dagene etter operasjonen. En hjerteoperasjon er en stor operasjon. Noen pasienter kan kjenne seg påvirket av operasjonsforløpet. Det kommer seg ofte etter noen dager. Er du i tvil om det er noe unormalt, snakk med sykepleieren eller legen om det
|
|
|
Atrieflimmer (hjerteflimring, forkammerflimmer). Dette er et vanlig forekommende fenomen etter hjerteoperasjoner. Det forekommer hos nesten halvparten av pasientene. Hjertet slår da fortere og uregelmessig. Det kan kjennes ubehagelig for noen, mens andre nesten ikke merker det. Det er ikke farlig, kan vare fra noen minutter til flere dager. Vi har effektive medisiner til behandling av atrieflimmer
|
|
|
Du føler deg nedfor etter operasjonen. Det er ikke helt sjelden at pasienter kan føle seg litt deprimert etter operasjonen. Man synes det går for langsomt fremover, og lurer på om noe har gått galt. Spør sykepleier eller lege om dette. Vanlig er det at formen svinger, og det er både på kort og lengre sikt. Så det er lurt å smøre seg med tålmodighet.
|
|
|
Feber. Noen kan få feber etter operasjonen. Dette kan være en naturlig reaksjon, men det kan også være tegn på en betennelse. Si fra til sykepleier eller lege om du få frysninger eller kjenner deg varm, så kan vi se om dette er noe som har behov for behandling
|