Til tross for at det i Norge har eksistert døgnbaserte senter for arbeidsretta rehabilitering i over 25 år har det aldri tidligere blitt undersøkt om slike senter lykkes bedre i å få sykmeldte tilbake til arbeid enn det ordinære tilbudet.
For første gang i St. Olavs Hospital sin historie blir effekten av en hel nyoppstartet avdeling undersøkt med vitenskapelige metoder.
En universell rehabiliteringsmodell
Høyt sykefravær er et stort problem i Norge, og økt oppmerksomhet rundt dette har ført til stor utvikling innen fagfeltet de siste årene. Fokus for rehabilitering av sykemeldte har flyttet seg fra behandling av sykdom, til behandling og mestring av funksjonsnedsettelse. Langvarig sykefravær sees nå som et resultat av samspillet mellom den sykmeldte og tre system:
1) helsesystemet, 2) arbeidsmiljøet, og 3) trygdesystemet.
Dette er en modell som er utviklet innen forskning på muskel- og skjelettlidelser, men som har vist seg å kunne benyttes for alle rehabiliteringsprosesser med arbeid som mål. Målet for rehabiliteringen er bedre funksjon, noe som er likt hos alle sykemeldte uavhengig av sykmeldingsgrunn.
De fleste rehabiliteringsprogram som er beskrevet i den vitenskapelige litteraturen er spesifikke for en eller noen få sykmeldingsgrunner (diagnoser). Imidlertid er det godt kjent at mange sykmeldte har mer enn en plage. For eksempel viste en undersøkelse at mer enn 98% av norske arbeidstakere som var sykmeldt pga ryggplager, også hadde andre plager. I tillegg har det kommet frem at mer enn en tredjedel av de med kroniske ryggsmerter også hadde psykiske plager. Det er også avdekket at det ofte er relativt tilfeldig hvilken diagnose fastlegen sykmelder pasienten for.
Siden mange av faktorene for sykefravær er de samme, de fleste pasienter har en kombinasjon av ulike plager, og det ofte er relativt tilfeldig hvilken diagnose man blir sykmeldt for, benytter Hysnes Helsefort en universal rehabiliteringsmodell utviklet for både kroppslige, psykiske og andre plager. Denne modellen er fleksibel, men viktige dimensjoner er: mestring, fysisk trening og samhandling med personer som er viktige i rehabiliteringsprosessen (f eks fastlege, arbeidsgiver og NAV).
Unge sykmeldte, Mellomlang sykmelding og Sammensatte lidelser
Ved Hysnes Helsefort forskes det på tre grupper:
- Unge mennesker med langvarig sykmelding
- Arbeidstakere med mellomlang sykmelding (8-12 uker)
- Personer med sammensatte lidelser
Unge sykmeldte. Det har alvorlige konsekvenser for individet og samfunnet når unge mennesker blir mottakere av langvarige trygdeytelser. I en pågående studie ved Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU, ble 9000 ungdommer i alderen 13-18 i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) fulgt i 10 år med oversikt over bruk av sosiale ytelser. En fjerdedel hadde mottatt minst en NAV ytelse i 6 måneder eller mer. Og av disse hadde 80% minst en annen trygdeytelse over 6 måneder. Dette er ungdom som har stor risiko for å ramle utenfor arbeidslivet. De er derfor en svært viktig gruppe for arbeidsrettet rehabilitering.
Mellomlang sykmelding. Etter 8-12 uker fra starten av sykmeldingen, er de aller fleste gått tilbake til arbeid. De som fremdeles er sykmeldt på dette tidspunktet har imidlertid stor risiko for å havne i et langvarig sykefravær. Derfor er det hensiktsmessig med tverrfaglig rehabilitering på dette tidspunktet. Tidligere forskning har vist at multidisiplinær rehabilitering er effektivt for personer med muskelsmerter som har vært sykmeldt i 8-12 uker.
Sammensatte lidelser. Begrepet ”sammensatte lidelser” omfatter tilstander med betydelige somatiske symptomer der biopsykososiale faktorer er spesielt tett vevet sammen og der ingen anerkjent diagnose fullt ut kan forklare symptomene. Eksempler på dette kan være generaliserte muskelsmerter og kronisk utmattelsessyndrom når man ikke kan vise til en utløsende årsak. Både helsemyndighetene og NAV har innsett viktigheten av å finne effektive tiltak som kan øke disse pasientenes livskvalitet, funksjons- og arbeidsevne. Mange av disse pasientene har tidligere forsøkt medikamentell behandling, kirurgi og/eller fysikalsk behandling uten særlig hell.
Forskning har vist at tverrfaglig behandling er mer effektiv på denne problematikken enn behandling som kun representerer en fagretning, og at en slik behandling bør inkludere sosiale og arbeidsrelaterte faktorer.
Målene med forskningen er å undersøke om:
1) Hysnes Helsefort lykkes i å få folk raskere tilbake til arbeid enn ordinære tilbud. For å finne ut av dette vil det være et tilfeldig utvalg av de som takker ja som får det vanlige tilbudet og som får rehabilitering på Hysnes Helsefort. På forskningsspråk kalles dette for en randomisert og kontrollert studie.
2) Utvidet oppfølging etter rehabiliteringsopphold er mer effektivt enn standard oppfølging. For å finne ut om utvidet oppfølging er bedre enn standard oppfølging vil det på slutten av rehabiliteringsoppholdet være tilfeldig om man får standard oppfølging eller utvidet oppfølging.
3) Rehabiliteringsprogrammet på Hysnes Helsefort er kostnadseffektivt, sett ut ifra et samfunnsperspektiv.
4) Hva det var som gjorde at Hysnes Helsefort fikk eller ikke fikk folk tilbake i arbeid? For å finne ut av dette vil det bli benyttet kvalitative metoder som dybdeintervju og fokusgruppeintervju, både blant pasienter og ansatte.
5) Rehabiliteringen på Hysnes Helsefort bedrer sykmeldte sin livskvalitet, mentale eller fysiske helse. For å finne ut av dette vil de som deltar i rehabilitering svare på spørreskjema om hvordan de har det, om sine plager, aktivitetsnivå og tanker.
6) Det finnes biologiske markører som kan forutsi sykdom og/eller påvirke utfallet av rehabiliteringen.
Hovedresultatene av forskningen vil bli publisert i 2015.
Er du ute av arbeid pga helseplager og ønsker å delta?
Personer som er utenfor arbeidsmarkedet pga sammensatte lidelser henvises av fastlegen sin. Klikk her for å se om dette er aktuelt for deg.
Unge som mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (18-30 år) og personer med mellomlang sykmelding (8-12 uker) som er aktuelle for disse rehabiliteringsprogrammene på Hysnes Helsefort vil få brev i posten. MEN: Selv om du er ung eller har vært sykmeldt i 8-12 uker kan du bli henvist fra fastlegen din, dersom du ikke har fått brev i posten. Har du fått brev i posten bes du svare på dette.
Har du spørsmål om forskningen kan du kontakte:
Professor Roar Johnsen, telefon 73 59 75 80,
Professor Petter C. Borchgrevink, telefon 72 82 25 45,
Post-doktor Marius Steiro Fimland, telefon 73 59 88 23,
Stipendiat Henrik Børsting Jacobsen, telefon 73 59 75 70,
Mer informasjon for Fagfolk finner du under Forskning og utvikling.