Ny kunnskap om hjerneaktivitet ved migrene
Hjerneaktiviteten til migrenepasienter endrer seg rett før anfall. Dette er hovedfunnet i en nylig publisert studie fra Trondheim som kartla hjerneaktiviteten hos 41 migrenepasienter i tre påfølgende tidsrom samtidig som tidspunkt for hodepineanfall ble registrert. Kvantitativ elektroencefalografi (QEEG) ble brukt for å registrere hvordan hjernebarkens elektriske signalmønster endres før, under og etter anfall ved å sammenligne dette med en hodepinefri periode. Det ble funnet tydelige endringer innen 36 timer før hodepinen startet. Disse endringene var ikke tilstede mellom og etter migreneanfallet. Det var særlig den langsomme hjerneaktiviteten (deltabølgene) som økte, samtidig som hjernehalvdelene arbeidet mer ulikt (asymmetrisk alfa og theta aktivitet). Dette stemmer overens med lignende undersøkelser av EEG aktiviteten hos migrenepasienter. I likhet med andre studier, ble det registrert få endringer under selve hodepineanfallet (bare økt alfa aktivitet fra bakre del av hjernebarken). Resultatene kan tyde på at migrenepasienter er mest utsatt for hodepineanfall når hjerneaktiviteten har dette mønsteret. Slike endringene kan muligens komme av forandret signalmønster i dypere deler av hjernen (thalamokortikale forbindelser, hjernestammekjerner). Resultatene kan brukes til å forstå sykdomsprosessene som utløser anfall hos migrenepasienter slik at det i framtiden kan utvikles målrettet behandling.
Kilde: MH Bjørk, T Sand. Quantitative EEG power and asymmetry increase 36 h before a migraine attack Cephalalgia, 2008, 28, 960-969
Endringer i hjernebølger er relatert til langvarige migreneanfall og langvarig sykdom. Dette er hovedfunnet i en annen nylig publisert studie som har kartlagt toppfrekvensen (”peak frequency”), styrken (”peak power”), og variasjonen (alfa-toppens bredde) av alfarytmen hos 41 migrenepasienter og 32 kontroller. Målingene ble gjort både mellom, før, under og etter anfall fra bakre hjerneavsnitt (tilsvarende synsbarken). Hvordan graden av sykdom (sykdomsvarighet, anfallslengde, anfallsstyrke, anfallsfrekvens, lysskyhet) påvirket alfarytmen ble også vurdert.
Når hjerneceller kommuniserer dannes det rytmiske, elektriske signaler. Disse måles med elektroencefalografi (EEG). Alfafrekvensen er hjernebarkens elektriske ”hovedrytme”. Dette er elektriske bølger med 8-13Hz frekvens. Denne aktiviteten lar seg påvirke av bl.a. blodtilførsel til hjernen samt sykdommer som rammer hjerneceller. Den kan studeres i detalj med matematiske analyseprogrammer.
Hovedfunnet var at pasienter som har lidd av hodepine i mange år, samt de som har langvarige anfall, ser ut til å ha noe langsommere alfarytme. Få endringer fra friske kontrollpersoner ble ellers funnet. Små endringer ble sett i relasjon til hodepineanfallet (økt variabilitet 72 timer før anfall, samt økt alfa peak power under anfall). Resultatene kan tyde på at langvarige hodepineplager kan gi lette endringer i funksjonen til synsbarken hos migrenepasienter. Rytmeendringene kan også komme fra dypere deler av hjernen (thalamokortikale forbindelser). Studien supplerer andre rapporter om endringer i sentralnervesystemet ved høy grad av migreneplager.
Kilde: M.H. Bjørk, LJ Stovner, BM Nilsen, M Stjern, K Hagen, T Sand. The occipital alpha rhythm related to ”the migraine cycle” and headache burden: A blinded, controlled longitudinal study. Clinical Neurophysiology 2009, in press