Lars Jacob Stovner, prof.dr. med.
Nasjonalt Kompetansesenter for hodepine
St. Olavs Hospital
og NTNU, Trondheim
Spenningshodepine (tensjonshodepine, "tension-type headache").
Dette er den vanligste formen for hodepine. Tidligere antok man at smerten skyldes spenninger i kraniets muskulatur, eventuelt kombinert med psykiske spenninger. Selv om man vet at muskelstramminger kan gi hodepine er det ikke spesielt store verken muskulære eller psykiske spenninger hos de fleste pasientene.
Spenningshodepine er vanligvis på begge sider eller i hele hodet, og den har gjerne en strammende eller trykkende karakter. Kvalme skal ikke forekomme. Lys- eller lydskyhet kan være til stede i noen grad men ikke begge deler samtidig. Man skiller mellom en kronisk form (anfall 15 dager eller mer per måned i minst 3 måneder), en episodisk hyppig form (1-15 dager per måned) og en episodisk sjelden form (mindre enn ett anfall per måned).
Behandling.
For episodisk spenningshodpine vil ofte avslapningeller avspenning være nok, evt. vil vanlige smertestillende hjelpe. Kronisk spenningshodepine kan være kan være svært vanskelig å behandle. Disse pasientene bør få en grundig klinisk undersøkelse og evt. bildeundersøkelse av hodet (CT/MR). En forsikring om at smerten ikke skyldes noen farlig sykdom vil kunne dempe angst som ofte forverrer smerten. Hos noen få er det psykiske spenninger eller depressive plager som er årsaken. Dersom disse avhjelpes vil hodepinen kunne dempes betraktelig. Hos andre kan psykomotorisk fysioterapi med henblikk på å lære avspenningsteknikker være til stor hjelp.
For de mest plagete kan behandling med såkalte tricycliske antidepressiva (amitriptylin, trimipramin, eller doxepin) være et godt alternativ. Medikamentene bør gradvis opptrappes inntil en kveldsdose på 25-75 mg som må utprøves i 6-8 uker. Disse medikamentene kan ha en del bivirkninger (tretthet, vektøkning, treg vannlating, utløse grønn stær). De nyere medikamentene mot depresjon (”lykkepillene”) hjelper vanligvis ikke mot spenningshodepine.