Hvordan har jeg utviklet de matvanene jeg har nå?
Som barn er våre matrutiner i stor grad et produkt av hvordan våre foreldre strukturerer måltidene. Mat kan tilbys til faste tider hver dag og med faste variasjoner i helgene. Eller mat kan være noe du må finne selv når du blir sulten og som du spiser alene. Mat kan tilbys i bestemte porsjoner som må spises opp og som hvis den ikke blir spist opp serveres igjen til kvelds. Eller mat kan settes på bordet og du kan forsyne deg med det du har lyst på. Når du er mett kan du gå fra bordet. Eller kanskje du må sitte der til vi har klart å spise opp alt du forsynte deg med. Kanskje snakker familien hyggelig sammen ved matbordet. Kanskje krangler foreldrene dine. Kanskje mor eller far alltid slanker så de spiser en annen mat enn resten av familien. Kanskje du var lubben som barn og alltid ble fortalt at du burde spise mindre under måltidene. Kanskje måltidene var de eneste gangene i løpet av dagen hvor hele familien var samlet og du spiste ekstra mye for å forlenge måltidet fordi du koste deg så mye. Kanskje mor og far ofte serverte kjøtt, og du ikke likte kjøtt, men måtte spise det likevel. Kanskje dere hadde dårlig råd og ikke kunne spise alt dere trengte for å bli mette. Kanskje familien hadde en tradisjon med store matporsjoner, og du spiste mye til hvert måltid.
Meningen min med å ramse opp noen ulike muligheter for organisering av måltider, er å få deg til å reflektere over hvordan måltidene var organisert hjemme hos deg da du var barn og reflektere litt rundt måltidsstrukturen din i dag. Har du beholdt disse tradisjonene som voksen? Hvis ikke, på hvilken måte har dine matvaner endret seg? Var endringen noe du bevisst valgte? Er det slikt at du spiser små porsjoner til noen måltider og store til andre? Er det bestemte matvaner du har som du tror bidrar i spesielt stor grad til at du har utviklet overvekt? Hvilke vaner og matvarer kan erstatte disse? Når oppsto det spisemønsteret du har per i dag? Hvordan ble det slik at du spiser det du pleier å spise? Hva vil være mest utfordrende å endre på?
Når du skal inn i en prosess hvor livsstilen din skal legges om, er det viktig og nyttig å tenke igjennom dine egne matvaners historie og hvordan disse matvanene skal endres. Dette gjelder uansett om du jobber med livsstilsendring eller du blir operert. Å vite noe om hva som blir mest utfordrende å endre og lage en plan for å håndtere dette, er et viktig tiltak for å få til en gjennomføring av en livsstilsendring som er påkrevet uansett hvilke måte denne settes i gang på.
Matvaner kan bidra til å gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt og det er viktig å kartlegge nøye (hva utløser disse episodene, hva spiser du, hvor ofte, hva kjennetegner perioder hvor du ikke overspiser) (link til skjema laget til undervisning). For å kunne legge om livsstilen er det viktig å vite hva som er utgangspunktet; hva som skal endres.
Henger mat og følelser sammen?
Mat er livsnødvendig næring og har sterk effekt på kroppen på grunn av sin kjemi. Mat kan fungere beroligende, dempende, stimulerende og energiskapende; psykisk så vel som fysisk. Dette gjør mat til en naturlig erstatning eller midlertidig løsning i mange situasjoner. Det å spise is eller potetgull når man er lei seg, blir formidlet både gjennom TV-serier som "Friends" eller reklamer for "Prix" som vanlige mestringsstrategier og sier noe om at mat, og særlig kaloririk, søt eller salt mat, er erstatninger og løsninger som alle mennesker bruker i noen grad. Gjennom våre erfaringer med mat i oppvekst og voksenliv forsterkes matens erstatning og løsningskvaliteter. Utfordringer oppstår dersom det å døyve, distrahere deg fra eller forsterke følelser gjennom mat er hovedmåten du bruker for å håndtere (døyve, distrahere deg fra, forsterke) egne følelser. For det første fordi mat og spising er grove kategorier som ikke så lett kommuniserer til andre hva det er du føler og opplever. Det kan også bidra til å gjøre at du selv ikke blir så godt kjent med egne følelser. Videre vil dette innebære store utfordringer for deg når du skal legge om livsstilen i og med at dette vil medføre at du må finne andre måter å forholde deg til eget følelsesliv på. Hvordan mat og følelser er knyttet sammen for deg, er derfor viktig å kartlegge og finne andre måter som også kan hjelpe deg å forholde deg til egne følelser.
Dette innebærer også at for mange mennesker vil det å forsøke å gå ned i vekt være forsøk på å kontrollere følelser som er forbundet med vekt og kropp; ikke bare kontrollere vekten og kroppen. Dette er også et tema å tenke på for deg selv, håper du for eksempel at dersom du går ned i vekt vil du samtidig bli kvitt noe av den tristheten som du nå ofte døyver med mat?
Mat er videre forbundet med vår personlige historie og vi har alle følelser og minner knyttet til bestemte typer mat. Dette kan også være en utfordring i forhold til å endre livsstil og det blir viktig å finne matvarer som kan bli gode erstatninger for de symbolmettede matvarene du spiser nå.
Er det vanlig å føle skam?
Skam er en følelse mange overvektige forteller at de har. For noen er skammen knyttet til det å ha en annen kropp enn idealkroppen i dagens samfunn. For andre er skammen knyttet til opplevelsen av ikke å ha kontroll over egen kropp, og ikke ha klart å begrense eget matinntak i større grad enn det man har. I vårt samfunn er egenskaper som selvkontroll, planlegging, nøysomhet, viljestyrke, utholdenhet knyttet til det visuelle, til det å ha en slank kropp. Tilsvarende vil det å falle utenfor en slik idealkropp innebære at man ikke har selvkontroll, at man ikke klarer å planlegge, at man er grådig og lat. Forskning tyder på at mange overvektige har like mange negative stereotypier om overvektige som de som har gjennomsnittsvekt; negative stereotypier som rammer de selv i stor grad.
Skam er en svært belastende følelse å ha. Vi vil helst ikke være synlige når vi skammer oss. Dette kan bli dobbelt vanskelig når vi trenger hjelp, da dette innebærer nettopp synlighet og at vi står frem. Mange ber ikke om hjelp eller faller ut av tiltak designet for å jobbe med endring av livsstil fordi de skammer seg over å streve med noe så grunnleggende som å spise mat.