Betyr det å være sykelig overvektig at man har en spiseforstyrrelse?
Nei, de fleste mennesker med sykelig overvekt har ikke problemer med mat og spising i den grad at det kan diagnostiseres som en spiseforstyrrelse. Det er dog større forekomst av spiseforstyrrelser blant de som har sykelig overvekt enn i den generelle befolkning. Per i dag anslås det at mellom 5 og 6 % av befolkningen har en spiseforstyrrelse, mens det anslås at mellom 15 % og 30 % av de som er sykelig overvektige har en spiseforstyrrelse. Forskningsfeltet når det gjelder spiseforstyrrelser og overvekt er forholdsvis nytt og tallene som her presenteres er omtrentlige.
Av de som har en spiseforstyrrelser, er det særlig en type som forekommer hos de som er overvektige. Denne spiseforstyrrelsen kalles Patologisk overspisingslidelse/ Tvangsspising. Patologisk overspisingslidelse/ tvangsspising innebærer at en person i løpet av kort tid spiser en større mengde mat enn det som anses som normalt, og samtidig har en sterk følelse av å miste kontroll. Andre kjennetegn ved patologisk overspisingslidelse er å spise store mengder mat selv om man ikke er sulten samt føle forakt, depresjon eller ha skyldfølelse etter overspisingsepisodene. Overspisingsepisodene skjer hyppig og har foregått over lang tid.
Selv om flesteparten av de som er overvektige ikke har en spiseforstyrrelse, er det mange som har overspisingsepisoder; det vil si at de spiser svært mye mat i løpet av kort tid og samtidig opplever at de mister kontrollen over matinntaket.
Forskning tyder også på at det å spise om natten er mye mer vanlig blant de som er overvektige (10 % sammenlignet med 1,5 % av de som ikke er overvektige).
Er det en sammenheng mellom overvekt og psykiske problemer?
Forskning på psykisk helse og overvekt er et forholdsvis nytt felt. Undersøkelsene har i hovedsak vært gjort på mennesker som har oppsøkt kirurgisk behandling for overvekt i helsevesenet, hvilket betyr at vi ikke vet så mye om hvordan den psykiske helsen er generelt blant de som er overvektige.
Enkelte studier som har gjennomgått forskningen på feltet, konkluderer med at de som er overvektige ikke har større sannsynlighet for å ha en psykisk lidelse enn de som har gjennomsnittsvekt i befolkningen. Andre studier finner at svært mange overvektige har en eller annen psykisk lidelse; og at det er betydelige flere enn blant den generelle befolkning. De mest vanlige psykiske lidelsene som det i disse undersøkelsene rapporteres om er spiseforstyrrelser, depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. Utover dette rapporteres det også ofte om psykologiske problemer som negativt selvbilde, misnøye med egen kropp og dårlig impulskontroll.
Enkelte undersøkelser tyder på at overvektige kan ha større problemer med å finne en partner og med å få jobber de ønsker seg hvilket kan føre til dårlig økonomi, svekket selvtillit og dårligere livskvalitet.
Er det sammenheng mellom utvikling av overvekt og psykiske problemer?
Det finnes selvfølgelig en rekke andre årsaker til utvikling av overvekt enn psykiske problemer. Disse er ernæring, fysisk inaktivitet, arv, sosiale- og økonomiske faktorer, medisinering, hormonelle, biologiske og somatiske faktorer.
Det finnes to måter å vurdere sammenhengen mellom utviklingen av overvekt og psykiske problemer på. Det ene spørsmålet er om bestemte typer psykiske problemer bidrar til at folk blir overvektige. Det andre spørsmålet er hvorvidt man kan få psykiske problemer som en følge av overvekt.
Når det gjelder det første spørsmålet, tyder forskning på at depresjon hos barn og/ eller foreldrene medfører økt risiko for utvikling av overvekt hos barn. Videre har psykiske problemer (generelt) hos foreldre blitt knyttet til utvikling av overvekt hos barn.
Når det gjelder det andre spørsmålet, tyder forskning på at folk kan oppleve stress som følge av overvekt. Mange har fordommer mot mennesker som er overvektige, og overvekt knyttes i vår kultur til negative egenskaper som latskap, mangel på selvkontroll og grådighet hvilket kan medføre at de som er overvektige utsettes for mobbing, utestengelse og negativ behandling fra andre mennesker. Dette kan gi økt risiko for utvikling av psykiske problemer.
Er det sammenheng mellom utvikling av overvekt og psykologiske fenomener?
Ja, det er selvfølgelig sammenheng mellom utvikling av overvekt og hvordan vi henger sammen psykologisk.
Det å bli utsatt for kritikk og ha en opplevelse av at man burde ha vært en annen en den man er. Det å bli utsatt for overgrep. At andre kritiserer kroppen din. At kroppen ikke fungerer som den skal på grunn av fysiske handikap, smerter, sykdom eller annet. Mobbing. Alle disse faktorene kan bidra til at vi får et tingliggjort forhold til kroppen vår og også oss selv. Dette øker risikoen for å at vi ikke klarer å skille mellom de følelsene vi har noe og derfor bruker mat og spising som verktøy til å døyve, glemme, gjemme og distrahere oss fra de ulike følelsene som gjerne oppleves som generell uro og ubehag.
Forskning tyder videre på at høyt stressnivå er en risikofaktor for utvikling av overvekt. Videre vil de som har en tendens til å spise når de har negative følelser (sinne, tristhet, redsel og så videre), en tendens til å spise ved ytre, matrelaterte stimuli (uavhengig av om man er sulten eller ikke) samt gjentatte, svært strenge, slankekurer som gjerne følges av overspising, ha en økt risiko for utvikling av overvekt.
Motsatt kan vi si at opplevelsen av å kunne kontrollere egne handlinger, det å kunne la være å gjøre noe, selv om man har lyst til det og det å ha god kontakt med, kunne skille fra hverandre og formidle egne følelser og behov, er faktorer som motvirker det å bruke mat og spising på en måte som bidrar til overvekt.
Når det gjelder psykologiske fenomener og disses betydning for vektreduksjon og livsstilsendring, tyder forskning på at de som i stor grad baserer eget selvbilde på egen vekt, altså at antall kilo de veier har avgjørende betydning for selvfølelsen, har større problemer med å gå ned i vekt enn de som baserer selvbilde på flere faktorer som for eksempel hvor flinke de er på jobb eller hvor god venn de er for andre. De som ofte tenker svart-hvitt, altså "nå som jeg har spist en brødskive mer enn jeg hadde planlagt, kan jeg likesågodt spise to kakestykker også", har også større problemer med å gå ned i vekt.
Det er svært viktig at du gransker deg selv slik at du vet noe om hvilke av disse faktorene som har bidratt til at du har blitt overvektig. Slik vil det bli lettere for deg å vite hva du må jobbe med for og lykkes med en livsstilsendring.
Blir den psykiske helsen bedre for de som går ned i vekt?
Forskning tyder på at de som er sykelig overvektige og som går ned i vekt opplever økt generell livskvalitet. Generell livskvalitet måles ut i fra opplevelsen av å ha en bedre helse, mer selvtillit, bedre selvfølelse, mer selvhevdelse, mer sosial aktivitet, bedre forhold til andre mennesker samt positive endringer i forhold til spisemønster.
Mange mennesker opplever dessuten mindre negativ oppmerksomhet i forhold til vekt sammenlignet med tidligere. Mange blir i bedre humør og får økt selvtillit gjennom at de kan delta på aktiviteter som de tidligere var forhindret fra å delta på grunn av fysiske begrensningene. De som har gått ned i vekt opplever også mindre ubehag og skam knyttet til eget utseende. En del forskning tyder videre på at depresjonen letter etter at de har gått ned i vekt. Samtidig tyder annen forskning på at noen blir mer deprimerte etter at de har gått ned i vekt.
Det finnes forskning som tyder på at opplevelser av angst og psykologisk stress er like store etter, som før, vektnedgang.
Oppsummert så peker resultatene fra ulike undersøkelser i litt forskjellige retninger, og mye forskning gjenstår. For noen vil det å gå ned i vekt bety et mer sosialt liv, bedre selvtillit, å føle seg mer attraktiv, gi økt mestringsfølelse i forhold til jobb, mens andre fortsatt vil ha dårlig selvtillit, føle seg lite attraktive, være ensomme og ikke oppleve at de mestrer jobben noe bedre.
Det er viktig å huske på er at det å gå ned i vekt i seg selv ikke nødvendigvis vil løse psykiske problemer! Hvis du for eksempel plages med dårlig selvtillit, ikke føler at du mestrer bestemte ting i hverdagen, er stresset eller har problemer med å sette grenser for andre, er det derfor viktig at du jobber med disse problemene, alene og/ eller sammen med personer i familien/ nettverket ditt. Det finnes også god selvhjelpslitteratur som du kan ha nytte av. Dersom du er sterkt plaget av angst, er deprimert eller har andre store psykiske problemer som dominerer hverdagen din, anbefaler vi at du søker annen hjelp fra helsevesenet i tillegg til livsstilsendringene du gjennomfører gjennom prosjektet. Denne hjelpen kan du få gjennom psykisk helsearbeid i kommunen eller ved å be fastlegen din henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten.