Bukspyttkjertelen ligger innerst i bukhulen, bak magesekken. Den veier 100-150 gram og er 12-15 cm lang. Bukspyttkjertelens to hovedfunksjoner er å produsere hormonet insulin og enzymer som regulerer fordøyelsen. Svulst i bukspyttkjertelen kan påvirke begge disse funksjonene.
Symptomer:
Noe typisk for svulst i bukspyttkjertelen er mangel på symptom. Dette er årsaken til at sykdommen ofte oppdages sent i forløpet. Svulsten oppstår som regel i den delen av bukspyttkjertelen hvor den store gallegangen fra leveren passerer. En svulst i dette området kan trykke på gallegangen og føre til opphopning av galle. Gallefargestoffer vil da suges opp i blodet og dette kan gi icterus. Mørk urin, avfarget avføring og hudkløe kan følge med. Andre symptomer kan være vekttap, kvalme, slapphet og magesmerter. Smertene sitter like under brystbeinet og kan stråle ut i ryggen. Diare kan også oppstå, fordi svulsten hindrer fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen i å komme ut i tarmen.
Undersøkelser for å kartlegge sykdommen:
For å diagnostisere sykdommen, må legen finne ut hvor i bukspyttkjertelen svulsten er lokalisert, hvor omfattende den er og hvilke celletyper den består av. Blodprøver, ultralyd, CT, finnålsbiopsi og ercp er noen av undersøkelsene som gjøres. Hvis svulsten er lokalisert til bukspyttkjertelen, vil den kunne fjernes ved operasjon (10-15% av tilfellene). Dersom svulsten har spredd seg til områdene rundt bukspyttkjertelen og andre deler av kroppen, er operasjon ikke mulig. I slike tilfeller vil behandlingen gå ut på å lindre symptomer, såkalt palliativ behandling. Pasienter som ikke kan behandles med operative inngrep, vil bli henvist til kreftavdelingen for videre behandling og oppfølging.
Før operasjonen:
Ved innleggelsen blir du mottatt av en sykepleier som orienterer om oppholdet. Kirurgen som skal operere deg, vil informere om operasjonen. Det blir tatt blodprøver, eventuelt hjerteregistrering og røntgen av hjerte og lunger. Gjennom instruksjon fra fysioterapeut vil du lære pusteøvelser og hvordan du kan aktiviseres etter operasjonen. Narkoselegen kommer vanligvis mellom klokka 14 og 16 for å avklare hvilken type bedøvelse/anestesi du vil få.
Operasjonen:
Ved radikal operasjon vil deler av magesekken, samt tolvfingertarmen, og mye av bukspyttkjertelen fjernes. Det blir så laget en ny åpning fra gallegangen til tarmen. Kirurgi i lindrende øyemed utføres også. Dette enten ved at det lages en åpning mellom galleblære og tynntarm, eller ved at det føres inn et kateter som sikrer avløp av galle (endeprotese). Etter lindrende inngrep vil gulfarge og hudkløe forsvinne.
Etter operasjonen:
Etter operasjonen vil du bli liggende på postoperativ oppvåkningsavdeling. Legen vurderer når du kan overføres til sengeposten. Den første tiden etter inngrepet vil du ha endel utstyr og slanger koblet til deg. Du må regne med noe smerter etter operasjonen, men du vil få nødvendig smertestillende medisiner. Lengden på sykehusoppholdet avhanger av hvilken type operasjon som blir utført, og hvilken form du var i før operasjonen. Etter radikal operasjon er det vanlig å ligge 2-3 uker, mens liggetiden er kortere etter lindrende operasjon. Klips/sting fjernes etter ca. 12 dager. Du vil få sykmelding av legen på avdelingen ved utreise. Oppfølging på kirurgisk poliklinikk vil bli tilbudt.