Operasjon i nakken

Virvelsøylen består av en rekke virvler. Deriblant

7 nakkevirvler

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en myk kjerne som fungerer som ”støtpute”.

Mellom virvlene er det sideledd som sammen med muskulatur som sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer, både i bruskskivene, sideleddene og muskulatur.

Nakkeprolaps
Et nakkeprolaps kommer av at den ytre harde ringen av skiven sprekker. Gjennom denne sprekken kan den myke, indre delen av skiven presse seg ut (skiveprolaps) og gi trykk mot nerveroten.
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får prolaps eller forkalkninger i nakken. Flere ting kan være av betydning, men ofte er det en kombinasjon av flere årsaker. Arvelig disponering er nok den viktigste årsaken.

Aldersforandringer (Forkalkninger)
Forkalkninger der nerveroten passerer ut av ryggmargskanalen er også en vanlig årsak til trykk mot nerveroten. Både nakkeprolaps og forkalkninger kan en sjelden gang også påvirke ryggmargen.

Smertekarakter
Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en nakkesmerte som stråler ut i en eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling man holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen (såkalte nevrologiske utfall). Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket.
Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben. 

Teknikk
Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man går inn igjennom et hudsnitt på halsen. Operasjonen består i å fjerne mellomvirvelskiven med prolaps evt. forkalkninger. Nerveroten har da ikke lengre trykk mot seg. Det blir så utført en avstiving av den delen av nakken der prolapset evt. forkalkningen var lokalisert. Avstivningen gjøres med en burteknikk der mellomvirvelskiven erstattes med et syntetisk ”bur”. Med tiden vokser ben gjennom buret og gir en biologisk avstiving. Operasjonstiden varierer, men er vanligvis 1-1,5 timer.

Risiko
Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan skje. Det brukes mikroskop under operasjonen for å minske risikoen. Sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko.

Aktivitet/ hvile
Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din primærlege.

Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

Medikamenter
Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes den siste uka før operasjon. Ta kontakt med din primærlege før du stopper med blodfortynningen.
Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl etc.) skal ikke benyttes den siste uken før operasjonen. Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risiko for blødninger i forbindelse med operasjonen.
Betennelsesdempende medisiner (antiflogistika: f.eks. Naprosyn, Napren, Confortid, Clinoril, Voltaren, Felden, Ibux, Brufen, Orudis etc.) og E-vitamin virker til en viss grad på samme måte som acetylsalisylsyre, og bør heller ikke brukes den siste uka før operasjonen.
Skulle du ha behov for smertelindrende medisiner i de siste 2 ukene før operasjonen anbefaler vi Pinex eller Pinex Forte. Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med din fastlege i god tid før operasjonen.

Alkohol
Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal man være avholdende.

Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig, og øker risikoen for blodpropp.

Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

KVELDEN FØR OPERASJONEN
Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen.
Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme.

PÅ SYKEHUSET
På innleggelsesdagen før operasjonen blir det samtale med operatør og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.
Etter operasjoner i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen.
Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan ”slites av” eller ”gå i stykker”. Du kan stå opp allerede operasjonsdagen. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Fysioterapeut og sykepleiere ved avdelingen vil veilede deg i forhold til dette.
De fleste pasienter kan reise hjem dagen etter operasjonen, men av og til er det nødvendig med ”en ekstra dag”.

ETTER OPERASJONEN
Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg noe rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel kan man legge seg flatt ned og legge opp beina. Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at man kommer hjem, da man lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig å få i seg nok væske.

Smertereaksjon
De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring.
Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år.
Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

Feber
Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg kan du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Betennelse
Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Bade/Dusje
Du kan dusje etter 2-3 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

Fysikalsk behandling
Det er ønskelig å starte med lett fysikalsk behandling på hjemsted ca. 4 uker etter operasjonen (rekvisisjon ordnes på sykehuset).

Stingene
Stingene fjerner du hos egen lege 7 dager etter operasjonen. Hos nakkeopererte er det ofte stifter istedefor sting. Disse fjernes etter 3 og 6 dager med en spesiell tang. Å fjerne slike stifter er ikke smertefullt.

Kontroll
Etter hjemkomst får du brev om klinisk kontrollbesøk på poliklinikken. Dette blir ca 4-6 uker etter operasjonen dersom ikke annet er avtalt.

Om du i ventetiden før operasjonen skulle merke nedsatt muskelkraft, problemer med vannlating eller klart økende smerteproblem bør du pånytt ta kontakt med din fastlege eller legevakt. Mer akutt operativ behandling er av og til nødvendig.

Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl etc.) skal ikke benyttes den siste uken før operasjonen. Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes den siste uka før operasjon. Ta kontakt med din fastlege før du stopper med blodfortynningen.

Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved ” at kroppen leger seg selv” og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen.

Skulle noe av følgende oppstå, ta kontakt med din fastlege/legevakt.