Hva er hjernesvulst?
Hjernesvulst er en svulst som oppstår i hjernen. Svulster er celleklumper som består av celler som deler seg og vokser raskere enn normalt vev. Svulster som har spredt seg til hjernen fra andre deler av kroppen omtales ikke her.
Symptomer
Symptomene vil variere ettersom hvor i hjernen svulsten sitter, og ett eller flere av de følgende symptomene kan oppleves:
- Hodepine som er spesielt fremtredende om natta og når man ligger
- Kvalme og oppkast
- Synsforstyrrelser
- Epileptiske anfall
- Tale- og bevegelsesbesvær
- Unormal tretthet
- Psykiske forandringer
Det finnes flere ulike typer hjernesvulster. De deles inn etter hvilken celletype de består av , hvor de er lokalisert og hvorvidt de er godartet eller ondartet.
Les mer om symptomer her.
Hva forårsaker hjernesvulst?
Hjernesvulst er forholdsvis sjelden. Årlig får omtrent 200 menn og 150 kvinner hjernesvulst i Norge. Av disse er omtrent 40 barn. Man kjenner ikke den konkrete årsaken til hvorfor hjernesvulster oppstår, men både arvelige og miljømessige faktorer spiller en rolle. De fleste symptomene ved hjernesvulst skyldes økt trykk i hjernen, og forstyrrelse av normalt hjernevev. Noen hjernesvulster kan også produsere hormoner som kan gi forskjellige symptomer.
Les mer om årsaker her.
Hvordan stilles diagnosen?
Typiske symptomer kan enkelte ganger føre til at sykdommen blir oppdaget raskt. I andre tilfeller er forløpet snikende, og symptomene melder seg sent.
Ved mistanke om hjernesvulst vil pasienten innlegges på sykehus til nærmere utredning. Her vil det bli foretatt billedundersøkelser av hjernen, ved såkalt CT-røntgen og MRI-undersøkelse. Disse typer undersøkelser gir tydelige bilder av hjernevevet slik at en eventuell svulst vil vises. Også røntgen av hjernen ved hjelp av kontrastvæske i blodårene kan være aktuelt.
Les mer om utredning her.
Hvordan behandles tilstanden?
Hvilken behandling som blir gitt vil avhenge av mange faktorer. Blant annet vil type svulst, beliggenhet og størrelse være avgjørende, i tillegg til pasientens alder og allmenntilstand generelt.
Såfremt det er mulig vil man med behandlingen forsøke å helbrede sykdommen. I noen tilfeller er det imidlertid kun aktuelt med lindrende behandling. Som behandlingsmetoder brukes kirurgi, strålebehandling og cellegift. Disse kan brukes hver for seg, eller i kombinasjon.
Les mer om behandling her.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Utviklingen vil variere veldig, og avhenger blant annet av hvilken type svulst, hvor den sitter og andre faktorer. Etter at svulsten er fjernet blir noen helt friske, mens andre får komplikasjoner som synsforstyrrelser, epileptiske anfall, tale- og bevegelsesbesvær eller psykiske forandringer.
Les mer om komplikasjoner her.
I noen tilfeller er man ikke i stand til å helbrede sykdommen, og behandlingen rettes da mot å lindre symptomene.