Avdeling for klinisk farmakologiutfører i dag rutinemessig analyser av 40-50 forskjellige rusmidler. Disse er nærmere angitt i analyserepertoaret. Avdelingen har etablert rutiner som tilfredsstiller alle typer formål ved rusmiddeldiagnostikk i biologisk materiale. Rutinene tilfredsstiller kravene satt i rundskrivene IS-13/2002 (medisinsk sammenheng, behandling og diagnostikk) og IS-14/2002 (positivt prøveresultat kan danne grunnlag for alvorlige sanksjoner) fra Helsedirektoratet.
Ved de fleste rusmiddelanalysene benyttes væskekromatografi med massespektrometri (LC-MS).
Alle positive analyseresultat vurderes og gis en medisnsk kommentar hvor det, hvis mulig, blir angitt hvorvidt det dreier seg om nytt inntak eller rester fra et tidligere inntak.
Urin er det biologiske materialet som vanligvis brukes i forbindelse med rusmiddeldiagnostikk. Dette skyldes både at det er enklere prøvetakingsprosedyrer og at de fleste stoffer oppkonsentreres 10-100 ganger i nyrene. Andre biologiske materialer kan anvendes, men dette må bare skje etter nærmere avtale med avdelingen.
Avdelingen har utviklet analysemetoder for en rekke rusmidler i serum og i fullblod (EDTA-blod). Av analysemessige hensyn, ber vi om at det sendes serum hvis prøven tas i henhold til rundskriv IS-13/2002. Hvis prøven tas i henhold til rundskriv IS-14/2002, kan det imidlertid sendes fullblod. Dette fordi at det kan være praktisk vanskelig å overholde prosedyrekravene hvis man må sende serum.
Urinprøver tatt i henhold til IS-13/2002 oppbevares en måned. Urinprøver tatt i henhold til IS-14/2002 oppbevares i to måneder dersom de er negative. Positive prøver oppbevares i seks måneder.
Brukerhåndbok
Påvisningstid av misbruksstoffer i urin
Prøvetaking og forsendelse