Biologiske DMARDs

Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling (les mer)

Advarsel mot flere DMARDs skyldes manglende kunnskap om medikamentet brukt i svangerskap, og ikke påvisning av fosterskade.

Dersom en kvinne behandles med et biologisk DMARD etter svangerskapsuke 22, skal ikke barnet ha noen form for levende vaksine de første 12 månedene etter fødselen. Pasient, helsestasjon og fastlege må informeres. 

TNF-hemmere kan brukes i svangerskap på indikasjon, der risiko ved ubehandlet sykdom veies opp mot risiko ved medikamentbruk, både for mor og for barn.

Ulike TNF-hemmere har ulik struktur og derfor ulik grad av passasje over placenta. Felles for TNF-hemmerene er at det er svært liten overgang til foster før svangerskapsuke 14. Etter uke 14 tilkommer en gradvis økende aktiv passasje av antistoffer fra mor til foster. Antistoffer består av Fc-deler og Fab-deler, og aktiv passasje over placenta er avhengig av FC-delen. For de TNF- hemmerene som er komplette antistoffer øker altså fosterets konsentrasjon av medikamentet gradvis fra uke 14, og er minst like høy som morens ved fødsel (100%). Dette gjelder adalimumab (Humira®, Hyrimoz®, Imraldi®, Amgevita®, Idacio®, Hulio®), infliksimab (Remicade®, Flixabi®, Zessly®, Inflectra®, Remsima®), og golimumab (Simponi®). Etanercept er en løselig TNF-reseptor som krysser placenta i langt mindre grad enn de komplette antistoffene (7-30%). Certoluzimab (Cimzia®) har ingen fc-del i det hele tatt, har derfor svært liten overgang til foster (<10%).

Ekspertuttalelser sidestiller de biotilsvarende medikamentene ved bruk under svangerskap og amming.

Dersom en kvinne behandles med TNF-hemmer etter svangerskapsuke 22, skal ikke barnet ha noen form for levende vaksine de første 12 månedene etter fødselen. Pasient, helsestasjon og fastlege må informeres. 

Her finner du lenke til prosedyre for TNF-hemmere og behandling i svangerskap ved inflammatorisk revmatisk sykdom, utarbeidet av NKSR.

Bruk ved konsepsjon
Etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab og certolizumab kan benyttes fram til fastslått svangerskap.

Bruk under svangerskap
TNF-hemmere kan brukes i svangerskap på indikasjon. Aktiv inflammasjon hos mor kan ha uheldige effekter på svangerskap/foster, som kan overgå eventuelle uheldige effekter ved TNF-hemmere. Det bør tas hensyn til de ulike TNF-hemmerenes grad av passasje over placenta (se ovenfor), men dette bør ikke overstyre hva som faktisk har effekt på den revmatiske sykdommen og eventuelle komorbide tilstander hos den enkelte kvinne. Det er i 3. trimester at overgangen til barnet er størst og indikasjon for behandling i siste del av svangerskapet bør vurderes ekstra nøye. Indikasjonen for behandling med TNF-hemmer i svangerskap skal diskuteres med pasienten og dokumenteres i journal.

Bruk ved amming
Etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab og certolizumab har vist liten overgang til morsmelk og kan benyttes under amming på indikasjon. TNF-hemmere kan startes to uker etter fødsel dersom mor ikke har infeksjon. Rask restart av TNF-hemmer etter fødsel reduserer risiko for oppbluss. Bruk av TNF-hemmer ved amming får ikke konsekvenser for vaksinering av barnet.

Paternell bruk
Det er ingen holdepunkter for teratogen effekt ved paternell eksponering av etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab og certolizumab. Det foreligger kun noen få rapporter om bruk av TNF-hemmer og eventuell påvirkning av sædkvaliteten. Ekspertrådet er at menn kan fortsette med behandlingen ved befruktning.

LITTERATUR

På bakgrunn av begrenset erfaring, skal IL-hemmere i utgangspunktet unngås i svangerskap. Like fullt må medikamentbruk i svangerskap alltid baseres på en grundig avveiing mellom risiko for mor og foster ved vedvarende høy inflammasjon vs. mulig risiko ved medikamentbruk.

Dersom det behandles med IL-hemmer etter svangerskapsuke 22, skal ikke barnet ha noen form for levende vaksiner de første 12 månedene etter fødsel. Pasient, helsestasjon og fastlege må informeres.

Bruk ved konsepsjon
Anakinra (Kineret®), tocilizumab (RoActemra®), iksekizumab (Taltz®), ustekinumab (Stelara®), canakinumab (Ilaris®) og sekukinumab (Cosentyx®) kan brukes fram til fastslått svangerskap. Det anbefales bytte til annen biologisk behandling når pasienten planlegger svangerskap der det er mulig. Guselkumab (Tremfya®) skal seponeres minst 12 uker før planlagt konsepsjon og sikker prevensjon skal brukes under behandling med guselkumab. Risankizumab (Skyrizi®) skal seponeres minst 21 uker før planlagt konsepsjon og sikker prevensjon skal brukes under behandling med risankizumab.

Bruk under svangerskap
Anakinra og tocilizumab kan benyttes i svangerskap dersom det ikke foreligger noe annet behandlingsalternativ. Indikasjonen for behandling med anakinra eller tocilizumab i svangerskap skal diskuteres med pasienten og dokumenteres i journal. Sekukinumab, ustekinumab, iksekizumab, canakinumab, guselkumab og risankizumab anbefales ikke benyttet under svangerskap inntil det foreligger mer dokumentasjon.

Bruk ved amming
Anakinra, sekukinumab, tocilizumab, ustekinumab, ikeskizumab og canakinumab anbefales foreløpig ikke brukt under amming grunnet manglende data. Stor molekylstørrelse indikerer for øvrig liten overgang til morsmelk. Guselkumab og risankizumab skal ikke brukes under amming grunnet manglende data.

Paternell bruk
Det foreligger ingen holdepunkter for fosterskade ved paternell bruk av anakinra, sekukinumab, tocilizumab, ustekinumab, iksekizumab eller canakinumab. Guselkumab og risankizumab er ikke undersøkt i forhold til fosterskadelige effekter

LITTERATUR

Bruk ved konsepsjon
Abatacept(Orencia®) kan brukes frem til konsepsjon. Det anbefales bytte til annen biologisk behandling når pasienten planlegger svangerskap der det er mulig.

Bruk under svangerskap
Abatacept anbefales ikke brukt i svangerskap grunnet manglende data.

Bruk ved amming
Abatacept er ikke anbefalt under amming grunnet manglende data, men stor molekylstørrelse indikerer liten overgang i morsmelk.

Paternell bruk
Det foreligger ingen holdepunkter for fosterskade ved paternell bruk av abatacept.

Behandling med rituksimab er undersøkt hos gravide med maligne lidelser og ved autoimmune sykdommer. Behandling med rituksimab i 2. og 3. trimester har vist B-celle deplesjon eller lymfopeni hos flere nyfødte, som normaliserte seg innen de første levemånedene.

Det er ikke holdepunkt for at rituximab eller belimumab er teratogene.

Bruk ved konsepsjon
Rituksimab (MabThera®, Rixathon®, Truxima®) og belimumab (Benlysta®) kan brukes fram til konsepsjon.

Bruk under svangerskap
Belimumab og rituksimab skal ikke benyttes i svangerskap.

Bruk ved amming
Rituksimab kan benyttes under amming, mens belimumab fortsatt ikke er anbefalt under amming, grunnet manglende data, men stor molekylstørrelse tilsier liten overgang til morsmelk.

Paternell bruk
Det foreligger ingen holdepunkter for fosterskade ved paternell bruk av belimumab eller rituksimab.

 

Sist oppdatert 02.07.2024