Praktisk informasjon før oppstart

Mange som kommer til DPSen første gang, lurer på hva en DPS er og hvordan den ser ut. Vi har laget en video som viser deg hvordan det kan se ut på en typisk DPS.

​I forbindelse med utredningen din, ønsker vi at du fyller ut noen elektroniske spørreskjema. Spørsmålene vi stiller der handler om hvordan du har det før du kommer til første time. Dette er nyttig informasjon som behandleren din vil bruke i forbindelse med avklaring av dine hjelpebehov. 

Dersom du av ulike grunner ikke får til å fylle ut skjemaene, kan du gjøre det i første time med behandleren din. Trenger du hjelp, ta kontakt med behandler. 

Du vil motta de samme spørreskjemaene underveis og etter endt behandling. På denne måten får vi en oversikt over hvordan det har gått med deg i løpet av behandlingen.​

Mange er spente før første møte med behandleren sin, og har kanskje ikke sovet så godt natten før. Det er helt normalt.

Første møtet med behandler

Du blir hentet av din behandler på venterommet. Hvis første møte er via videokonsultasjon, møtes dere digitalt på en skjerm.

Første time blir brukt til å bli kjent, og behandleren din stiller deg noen spørsmål for å avklare hjelpebehovet ditt. Du kan gjerne ta med deg en pårørende til første time om du ønsker det. Det er opp til deg.

Når du kommer til behandling er det vanlig at behandleren din ønsker å gjøre en utredning først. Målet med utredningen er å få en bedre forståelse for hva slags plager du har og hvilken helsehjelp du har behov for. Utredning er viktig for å kunne gi deg riktig diagnose og rett behandling.

En utredning kan vare alt fra en til fire timer, men det kan også ta lengre tid, avhengig av helsetilstanden din.

Gangen i utredningen

1. Behandler mottar en henvisning med helseopplysningene dine.
   
   
2. Du blir satt opp til time og får møte behandleren din.
   
   
3. Behandler stiller en del spørsmål for å bedre forstå hvilke plager du har. Ofte vil behandlere benytte seg av et diagnostisk intervju. Det vil si at du vil få en rekke spørsmål om ulike psykiske lidelser. Noen spørsmål vil du trolig kjenne deg igjen i, mens andre spørsmål vil virke mer fremmed for deg. Dette for å gjøre en grundig utredning, kartlegging og vurdering av din tilstand. Utredningen har også som mål å utelukke ulike psykiske lidelser og det er derfor det blir spurt om mange ulike symptomer og plager.

Finne riktig behandlingsnivå

Utredningen skal ende opp i en bedre forståelse av hvilken helsehjelp du har behov for. Noen ganger vurderes ikke spesialisthelsetjenesten som riktig sted for videre behandling. Det kan være ulike grunner til dette. Et eksempel er at din behandler etter utredning ikke finner at du har en psykisk lidelse, men at de plagene du kjenner på er mer normalpsykologiske reaksjoner på en belastning. Det betyr ikke at du ikke kan ha behov for hjelp, men det kan være din tilstand bedre kan behandles et annet sted, som f.eks i kommunen, eller hos en privat behandler.

Du vil få tilbakemelding om hva som vurderes som riktig hjelp videre fra din behandler, etter endt utredning.

Behandlingsplan

Dersom det etter utredning blir konkludert at spesialisthelsetjenesten er riktig sted for å hjelpe deg videre, vil du sammen med behandleren din begynne å jobbe med en behandlingsplan. I denne blir dere enige om hva som skal være dine mål for behandlingen og hvordan dere skal jobbe sammen.

Å ha en felles enighet om mål og hvordan dere skal jobbe sammen er viktig for et godt samarbeid videre.

Det er vanlig å tenke at psykologisk behandling er det samme som en samtale mellom en pasient og en terapeut inne på et kontor. Men det finnes flere måter å få behandling på. Her får du informasjon om ulike behandlingsmuligheter. Sammen med din behandler kan du finne ut hva som passer best for deg.

Les mer om behandlingsmulighetene her

Etter timen med din behandler må du betale en egenandel etter gjeldende satser. Har du frikort behøver du ikke å betale for timen.

Om du, av ulike årsaker, ikke kan møte til timen eller ikke vil benytte deg av timen, ber vi deg avbestille så tidlig som mulig og senest 24 timer før timeavtalen.

Har du andre spørsmål er du velkommen til å ta kontakte med din lokale DPS som vil prøve å svare deg så godt de kan.

Hvor lenge varer en behandlingskonsultasjon?

Hvor lenge varer en behandling?

Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare. Behandlingen i spesialisthelsetjenesten vil være tidsavgrenset hvor du og din behandler jobber sammen mot noen konkrete mål. En behandling kan vare alt fra noen få timer til mer lengre oppfølging. Ved avslutning er det ikke uvanlig at mange fortsatt vil kunne ha noen psykiske symptomer og utfordringer. Samtidig vil du kunne ha lært nye måter å forstå og jobbe videre med dine utfordringer på. Endrings- og bedringsprosesser tar ofte tid og kan vare lenge etter at selve terapien er avsluttet.

Hva gjør jeg om jeg blir verre i ventetiden?

Ta kontakt med din fastlege eller den som har henvist deg for hjelp. Din fastlege kan også gi råd og oppfølging i ventetiden, samt sende inn ny og oppdatert informasjon om din helsetilstand til spesialisthelsetjenesten.

Hva gjør jeg ved behov for akutt hjelp i ventetiden?

Ta kontakt med din fastlege på dagtid, og legevakt på kveld eller helg. Telefonnummer til legevakt er 116 117. Ved akutt fare for liv eller helse ring 113.

Når du ringer til legevakten er det viktig å formidle så tydelig du kan hva du trenger og at det er viktig å få hjelp nå. Du er enklere å hjelpe dersom du er tydelig om egne behov. Alle kommuner i Norge har en legevaktordning for øyeblikkelig helsehjelp hele døgnet. Da vil du møte en lege som vil vurdere din helsetilstand og gi deg nødvendig helsehjelp. Du kan også ta med deg noen du stoler på dersom det kan gjøre det lettere for deg å fortelle hva du har behov for.

Hvorfor må jeg vente på time?

Alle henvisninger til spesialisthelsetjenesten blir vurdert av en spesialist for å vurdere alvorlighetsgraden av pasientens tilstand. På bakgrunn av denne vurderingen settes en frist for oppstart av helsehjelp. Spesialisten gjør disse vurderingene med støtte av en prioriteringsveileder for å sikre at de med behov for rask psykisk helsehjelp kommer inn raskt, mens pasienter som vurderes å kunne vente litt lengre får lengre frist for oppstart helsehjelp.