Demensdiagnose stilles i de fleste tilfeller fastlegen i samarbeid med demensteam/ demenskoordinator i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Innholdet i basal utredning er godt beskrevet på nettsidene til Nasjonalt senter for aldring og helse
Alle pasienter som utredes for en demenssykdom skal få utført bildediagnostikk av hjernen, fortrinnsvis MR. Dette er både for å avkrefte differensialdiagnoser som romoppfyllende prosesser eller infarkter, og for å kvantifisere substanstap i ulike deler av hjernen. Henvisning sendes lokale MR-institutt, rekvireres som «MR caput som ledd i demensutredning». I beskrivelsen man mottar vil det spesielt være to begreper bør man være kjent med.
Fazekas-skår
Hvitsubstansforandringer beskrives som Fazekas skår og skalaen går fra 0-3. Hvitsubstansforandringer på MR er vanlig hos eldre og brukes som et mål på småkarsykdom. Fazekas 1 anses som normalt hos eldre, Fazekas 2 og 3 tyder på småkarsykdom men er tilstede hos mange friske eldre. Høy Fazekas skår er en individuell prediktor for fremtidig hjernesykdom. Det er blant annet vist at 30% av velfungerende eldre personer med høy Fazekas skår utvikler betydelig nevrologisk dysfunksjon (demens, gangvansker mm) i løpet av 3 år, mot ca. 10% hos eldre med lav Fazekas skår.
Scheltens-skår
Scheltens-skår (også kalt medial temporal lobe atrophy / mediallappsatrofi). Dette er en skala som går fra 0 til 4 og beskriver atrofi av strukturer i mediale temporallapp, inkludert hippocampus. Hos personer under 75 år er en skår på 2 eller mer ansett som patologisk, mens for personer over 75 år anses en skår på 3 eller mer som patologisk. En høy Scheltens er veldig sensitivt for Alzheimers sykdom og er tilstede hos et overveiende flertall av pasienter med sykdommen. Høy Scheltens sees i tillegg hos en del pasienter med vaskulær demens og demens med Lewy legemer. Skåren har svært høy negativ prediktiv verdi for Alzheimers sykdom, en lav skår tyder altså på annen årsak til pasientens plager (les mer her og her).