Traumatiske hjerneskader

Traumatiske hjerneskader skyldes ytre faktorer som skader hjernen som fall-, sykkel-, bil ulykker, bruk av våpen eller annen type vold. Traumatiske hjerneskader er en hovedårsak til død og ufør i dag, særlig blant barn og unge voksne. Unge menn mellom 18 og 30 år er spesielt utsatt. Ved moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade (TBI; traumatic brain injury) er CT-undersøkelse av hodet, den først undersøkelsen som gjøres tidlig etter skaden. CT tas ofte også ved milde hodeskader. Denne undersøkelsen avklarer om pasienten trenger rask kirurgisk behandling eller ikke.

Klassifikasjon

Traumatiske hjerneskader deles inn i milde, moderate og alvorlige ved bruk av Glasgow Coma Scale (GCS) som måler bevissthetsnivå til pasienten på en skala fra 3-15. Målekriterier omfatter verbal, motorisk og øye reaksjon på stimuli. Alvorlige hjerneskader er pasienter med GCS mindre enn 8, moderate er de med GSC mellom 9 og 12, og milde er de med GCS mellom 13 og 15. GCS har begrenset evne til å forutsi hvordan det går eller prognosen. Til dette formålet er det vanlig å bruke Extended Glasgow Outcome Scale (GOS-E) som måler rehabilitering etter skader i ulike funksjonsdomener som adferd, kognitiv og fysisk evnenivå. I følge GOS-E deles pasienter i 8 ulike kategorier (¹⁾ død, ²⁾vegetative, ³⁾ alvorlig funksjonshemming totalt avhengig i dagliglivets aktiviteter , ⁴⁾ alvorlig funksjonshemming delvis avhengig i dagliglivets aktiviteter, ⁵⁾ moderate funksjonshemming, uavhengig og kan ikke gjenoppta alle tidligere aktiviteter, delvis , ⁶⁾ moderate funksjonshemming, kan delvis gjenoppta tidligere aktiviteter, ⁷⁾ God restitusjon, men kan ha noe påvirkning i hverdagen, ⁸⁾ God restitusjon, ikke påvirket i hverdagen

Skader og skademekanismer

Hjerneskader kan deles i fokale og diffuse hjerneskader. Fokale hjerneskader skyldes direkte mekaniske krefter mot hjernen og resulterer i skader som skallebrudd, blødning eller kontusjonsskader under skallen, i hjernehinner eller i hjernen. Symptomer ved fokale skader er relatert til det hjerneområdet som er skadet. For eksempel ved skade av Broca’s område vil språk være skadet og ved skade av motoriske områder vil motoriske evner affiseres.

I motsetning til fokale hjerneskader er ofte diffuse hjerneskader mindre synlige. Disse skadene er som regel multifokal i natur og omfatter større hjerneområder.

Traumatisk aksonal skade (TAI), er en slik diffus skade type. Ved TAI skades nervefibrene i hvit substans i hjernen. Denne skadetypen vises i liten grad på CT bilder av hjernen, men kan detekteres ved hjelp av ulike kliniske MR sekvenser. Flere av TAI lesjonene forsvinner imidlertid med tiden. For best mulig vurdering av skadeomfanget av TAI, er det dermed viktig å få gjort klinisk MR i den tidlige fase etter skaden. Å avklare det totale skadeomfanget av ulike typer hjerneskader etter en ulykke kan ha betydning både for prognose og planlegging av rehabilitering. Avanserte MR metoder har vist å kunne avdekke også mer subtile skader av mikrostrukturen i hjernen etter TBI, men nytteverdien og den kliniske bruken er fremdeles ikke avklart.

Som en følge av en akutt hjerneskade kan det oppstå ytterligere skade på hjernen pga f.eks. skader av blodårer som føre til ischemiske skader i hjernen (type av hjerneslag), nedsatt respirasjon (dårlig pusting) som gir mangel på oksygen til hjernen (som også er en type hjerneslag), eller at det totale omfanget av hjerneskade er så stort at pasienten får hjerneødem eller hevelse i hjernen som igjen kan skade hjernen ytterligere.

Fokale hjerneskader

Hjernekontusjon

Hjernelaserasjon

Epidural blødning

Subdural blødning

Intracerebral blødning

Intraventrikulær blødning

Diffuse hjerneskader

Traumatisk aksonal skader (også kalt diffus aksonal skade)

Iskemiske hjerneskader

Hjerneødem

Kliniske manifestasjoner

Traumatiske hjerneskader gir et mangfold av klinisk manifestasjoner alt fra ingen funksjonsnedsettelse til fullstendig pleietrengende. Særlig høyere kognitive funksjoner som for eksempel evne til nedsatt i hastighet på informasjonshåndtering, dårlig arbeidshukommelse og oppmerksomhet, manglende impulskontroll og planleggingsevne. Dette kan føre til at personens evne til å mestre daglige gjøremål reduseres sammenliknet med før og kan hindre retur til arbeid eller skole.