COSENSE-1
COSENSE-1 er en legemiddelstudie, hvor vi vil teste ut en metode for å bruke pasientens egne kreftceller til å bedre velge mellom to i dag likestilte behandlinger ved tykk- og endetarmskreft.
Om studien
Ved nyoppdaget tykk- og endetarmskreft med spredning er vanlig behandling i dag en av cellegiftkombinasjonene som på fagspråket heter FOLFOX og FOLFIRI. Det finnes i dag ingen måte å vite hva den beste behandlingen for den enkelte pasient er, og man starter derfor med en behandling for så å følge utviklingen tett med CT-undersøkelser. I COSENSE-1 tar vi sikte på å i stedet prøve ut cellegift på en vevsprøve fra pasienten på laboratoriet først, og så velge den behandlingen som ser ut til å ha best effekt ut ifra våre tester. Studien er et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital, og er forankret i MATRIX-senteret (Nasjonalt Forskningssenter for Klinisk Kreftbehandling).
Effekten av å velge behandling ut i fra tester på en vevsprøve, måles først og fremst ut i fra resultatene på CT-undersøkelser i oppfølgingen etter man har startet på cellegiftbehandling.
Vitenskapelig tittel
COSENSE-1: En studie for å undersøke det kliniske potensialet til en plattform for funksjonell presisjonsmedisin, for å velge mellom oksaliplatin-basert og irinotekan-basert cellegift, for pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft.
Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 24.04.2025 fram til 30.11.2027
Hvem kan delta?
For å delta i studien må du ha tykk- eller endetarmskreft med spredning, og du må ha relativt god allmenntilstand, vurdert av en lege. I første omgang vil pasienter ved St. Olavs Hospital vurderes for å inkluderes i studien. Dette gjøres i forbindelse med deres allerede etablerte behandlingsløp. Etter at studien har kommet godt i gang vil det også bli vurdert å utvide studien slik at pasienter også ved andre sykehus kan ha anledning til å delta.
Hva innebærer studien?
Hensikten med studien er å teste ut en metode for å velge den behandlingen av allerede godkjente cellegiftregimer som på laboratoriet ser ut til å ha best effekt for den enkelte pasient (dette kalles for «funksjonell presisjonsmedisin»). De primære endepunktene i studien går ut på å måle hvor raskt pasienter kan få behandling ved bruk av denne metoden, innen allerede etablerte tidsfrister i Nasjonalt handlingsprogram for tykk- og endetarmskreft, i tillegg til at det må være tilrådelig ut ifra individuell vurdering av behandlende kreftlege. Sekundære endepunkter i studien går på å måle effekten det å velge individualisert behandling har på å krympe svulsten, målt ved CT-kontroller, i forhold til allerede etablerte mål for pasienter som ikke har hatt den muligheten oppgitt i tidligere studier.
For å delta i studien må du gjennomgå vevsprøvetaking (biopsi) av en kreftsvulst. Dette gjøres av en radiolog (røntgenlege) ved bruk av en nål under lokalbedøvelse, oftest av en spredningssvulst i leveren. Dette er en vanlig og trygg prosedyre. En sjelden gang kan det medføre komplikasjoner som for eksempel infeksjon ved innstikkssted eller blødning. Du kan som hovedregel reise hjem kort tid etter vevsprøvetakingen og på samme dag.