Forlenger høyere stråledose overlevelsen til pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som får immunterapi etter cellegift og strålebehandling?
Hovedformålet med studien er å undersøke om å øke dosen med strålebehandling forlenger overlevelsen til pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium. Studien undersøker i tillegg hvor godt pasientene tåler den høyere stråledosen, og om behandlingen fører til at flere pasienter lever lenger med god symptomkontroll.
Om studien
En fase II-studie som ble utført av samme forskningsgruppe for noen år siden, viste at pasientene tåler den høyere stråledosen godt, og at den kan forlenge overlevelse. For å bekrefte funnet i en større gruppe pasienter gjennomfører vi nå DAHRTS-studien, en fase III-studie med over 500 pasienter.
Vitenskapelig tittel
Durvalumab after concurrent platinum/etoposide chemotherapy and high-dose twice-daily thoracic radiotherapy in limited stage small cell lung cancer – an open label, randomized phase III trial
Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 16.11.2026 fram til 31.12.2029
Hvem kan delta?
Pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som er aktuelle for behandling med kjemoterapi samtidig med høydose strålebehandling to ganger daglig, etterfulgt av to års behandling med immunterapi.
Aktuelle pasienter blir kartlagt av studiepersonell ved hvert enkelt sykehus som deltar i studien. Du vil bli kontaktet dersom du er henvist til ett av disse sykehusene og er aktuell for deltakelse.
Hva innebærer studien?
Dersom du takker ja til å delta i studien, må vi først gjøre noen tilleggsundersøkelser (blodprøver, hjerte- og lungeundersøkelse) for å sjekke at du oppfyller alle kriteriene for å delta.
Cellegiftbehandling
Den første behandlingen du vil motta er standard cellegift. Du får kurene intravenøst i en blodåre over tre dager. Den første av de tre dagene varer cellegiftbehandlingen inntil åtte timer, de to neste dagene inntil én time. Vi planlegger å gi til sammen fire kurer med tre ukers mellomrom, men hvis du opplever bivirkninger kan tidspunktene for kurene forskyves og antallet kurer reduseres.
Strålebehandling
Det er også standard å få strålebehandling mot alle svulstene dine i lungen og brysthulen. Vanligvis starter strålebehandlingen 3-4 uker etter første cellegiftdose. Du får én stråledose om morgenen og én om ettermiddagen (det skal gå mer enn seks timer mellom hver behandling), vanligvis fem dager per uke, men det kan bli forskyvninger på grunn av helligdager. Hver behandling varer ca. 20 minutter.
Et dataprogram avgjør om du får standard strålebehandling (45 Gy : 30 stråledoser over tre uker) eller den høyere stråledosen (60 Gy: 40 stråledoser over fire uker). Fordelingen er tilfeldig, og legen din kan ikke påvirke hvilken stråledose du får.
Effekt av cellegift- og strålebehandling samt vurdering for forebyggende hjernebestråling
Etter den siste cellegiftkuren vil vi gjøre en CT-undersøkelse for å måle effekten av behandlingen. Dersom du har hatt effekt av behandlingen vil legen diskutere med deg om du bør få tilbud om forebyggende strålebehandling mot hjernen for å redusere risikoen for spredning av kreftsykdommen din til hjernen. Vi vet at det finnes en risiko for slik spredning, men ikke alle får det, og strålebehandling kan redusere din kognitive funksjon (evnen til å motta, bearbeide, huske og uttrykke informasjon, samt tenke, løse problemer og planlegge). Denne typen strålebehandling er et standard tilbud til pasienter med din sykdom og gis som en daglig stråledose over ti dager (hverdager i to uker).
Immunterapi
Pasienter som har fått minst tre cellegiftkurer, minst 28 stråledoser, hatt effekt av cellegift og strålebehandling og som har god funksjonsstatus, får tilbud om immunterapi med durvalumab. Behandling med immunterapi starter innen 42 dager etter avslutning av siste cellegiftkur (eller siste strålebehandling mot brystet, avhengig av hva som gis sist) og kan starte før eventuell forebyggende hjernebestråling.
Du får immunterapi intravenøst over omtrent én time hver fjerde uke i inntil to år (maksimalt 26 kurer), så lenge du tåler behandlingen og ikke opplever tilbakefall av kreftsykdommen din som fører til behov for annen medikamentell behandling.
Kontroller og behandling av tilbakefall
Du møter regelmessig til kontroller i inntil fem år: Før hver cellegiftkur, etter at du er ferdig med cellegift og strålebehandling mot brystet, deretter hver tredje måned i 2 ¼ år, og deretter hver sjette måned. Kontrollene består av CT- og lege-undersøkelser, kontroll hos studiesykepleier, samt blodprøver. Ved tilbakefall av kreftsykdommen vil du få den behandlingen som legen din mener er best for deg. Kontrollene blir tilpasset behandlingen du får.
Spørreskjema og måling av kognitiv funksjon
Vi vil be deg om å fylle ut spørreskjema for å måle livskvalitet og helsetilstand før, under og etter behandling. Skjemaene fylles ut elektronisk og du vil få tilsendt en lenke til skjemaet fra studiekontoret via SMS eller e-post. Studiepersonellet på sykehuset ditt kan hjelpe deg med å fylle ut det elektroniske skjemaet hvis du har behov for det.
I tillegg vil vi måle din kognitive funksjon. Dette gjør vi ved hjelp av en MoCA-test (Montreal Cognitive Assessment), som består av spørsmål og oppgaver som studiepersonellet gir deg (blant annet tegne enkle figurer, navngi figurer, huske og forklare ord og setninger, telle, og angi tid og sted).
Innsamling av prøver og bildeundersøkelser (PET-CT- og CT-bilder)
Som en del av studien vil vi samle inn vevs- og blodprøver (biologisk materiale) fra deg. Vevsprøvene er resten av den prøven som ble tatt da du fikk stilt diagnosen småcellet lungekreft, samt prøver som tas for å bekrefte mistanke om tilbakefall av kreftsykdommen. Blodprøvene tas i tillegg til vanlige blodprøver ved behandlingsstart, under og etter behandlingen, og ved eventuelt tilbakefall. Vi vil også samle inn behandlingsplanen som ble laget før du fikk strålebehandling mot lunge og brysthule, samt bildeundersøkelser som er tatt før, under og etter behandlingen, og ved tilbakefall av kreftsykdommen.
Vær oppmerksom
Både cellegift, immunterapi og strålebehandling kan gi bivirkninger som varierer fra milde (vanlige) til alvorlige (sjeldne). Siden vi ikke kan vite på forhånd hvem som vil oppleve bivirkninger er det viktig at du tar kontakt med legen din dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Det er en viktig del av studien å registrere bivirkninger.
Cellegift kan påvirke alle celler i kroppen som deler seg raskt. Dette gjelder blant annet cellene i benmargen som produserer blodlegemene.
Vanlige bivirkninger er
- midlertidig lav blodprosent
- svekket immunforsvar
- redusert antall blodplater
Det er viktig at du tar kontakt med sykehuset ditt dersom du føler deg syk, får feber eller spontane blødninger. Slike bivirkninger oppstår vanligvis 10-12 dager etter en cellegiftkur, men kan forekomme både tidligere og senere.
Cellegift kan også gi en del andre bivirkninger. De viktigste er:
- allergisk reaksjon
- kvalme
- magesmerter
- diaré
- hjerterytmeforstyrrelser
- forstoppelse
- uvelhet
- tretthet
- hårtap
- utslett
- tung pust
- høyt eller lavt blodtrykk
- sanseforstyrrelser
Immunterapi kan gi bivirkninger ved at immunsystemet blir overaktivert og påvirker friske celler. Dette kan føre til bivirkninger som:
- diaré
- tarmbetennelse
- slapphet
- kvalme
- dårlig matlyst
- tungpust
- hoste
- forstoppelse
- oppkast
- ryggsmerter
- feber
- lav blodprosent
- leddsmerter
- hevelser
- hodepine
- lungebetennelse
- hormonforstyrrelser (lavt eller høyt stoffskifte, diabetes, hypofysesvikt, binyrebarksvikt)
- betennelse i muskler, lever, hjerte, nyre eller bukspyttkjertel
- utslett
- kløe
- blødninger
- nerveskader
- allergiske reaksjoner
- infeksjoner
Strålebehandling kan gi:
- trøtthet
- hoste
- tungpust
- svelgsmerter
- rød hud
Du følges med regelmessige kontroller både under og etter behandlingen slik at bivirkninger kan behandles tidligst mulig.
Kontaktinformasjon
Sponsor: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Nasjonal co-sponsor: St. Olavs hospital
Prosjektleder: Bjørn Henning Grønberg
Studiekoordinatorer i Trondheim besvarer alle spørsmål om studien.
Hvor gjennomføres studien?
- Akershus universitetssykehus
- Helse Bergen
- Helse Fonna
- Helse Møre og Romsdal
- Helse Nord-Trøndelag
- Helse Stavanger
- Nordlandssykehuset
- Oslo universitetssykehus
- Sørlandet sykehus
- St. Olavs hospital
- Universitetssykehuset Nord-Norge
- Vestre Viken
Samarbeid med
Legemiddelfirmaet AstraZeneca, som leverer studielegemiddel.
Sykehus i flere europeiske land deltar i studien.
Hvor mange deltar?
Globalt skal totalt 506 pasienter inkluderes i studien.