Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
DAHRTS

Forlenger høyere stråledose overlevelsen til pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som får immunterapi etter cellegift og strålebehandling?

Hovedformålet med studien er å undersøke om å øke dosen med strålebehandling forlenger overlevelsen til pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium. Studien undersøker i tillegg hvor godt pasientene tåler den høyere stråledosen, og om behandlingen fører til at flere pasienter lever lenger med god symptomkontroll.

Om studien

En fase II-studie som ble utført av samme forskningsgruppe for noen år siden, viste at pasientene tåler den høyere stråledosen godt, og at den kan forlenge overlevelse. For å bekrefte funnet i en større gruppe pasienter gjennomfører vi nå DAHRTS-studien, en fase III-studie med over 500 pasienter.

Vitenskapelig tittel

Durvalumab after concurrent platinum/etoposide chemotherapy and high-dose twice-daily thoracic radiotherapy in limited stage small cell lung cancer – an open label, randomized phase III trial

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 16.11.2026 fram til 31.12.2029

Hvem kan delta?

Pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som er aktuelle for behandling med kjemoterapi samtidig med høydose strålebehandling to ganger daglig, etterfulgt av to års behandling med immunterapi.

Aktuelle pasienter blir kartlagt av studiepersonell ved hvert enkelt sykehus som deltar i studien. Du vil bli kontaktet dersom du er henvist til ett av disse sykehusene og er aktuell for deltakelse.

Inklusjonskriterier:

  • Ved bevissthet og i stand til selv å gi skriftlig informert samtykke.
  • Alder ≥ 18 år.
  • Kroppsvekt >30 kg.
  • Histologisk eller cytologisk bekreftet småcellet lungekreft. Blandet histologi er akseptabelt forutsatt at SCLC-komponenten utgjør ≥90 % av tumorcellene.
  • Stadium I–III i henhold til TNM v9, der kirurgi ikke er aktuelt.
  • Vurdert som egnet for BID-strålebehandling (to ganger daglig) med en dose på 60 Gy mot alle lesjoner (dvs. at pasienter som tidligere har mottatt strålebehandling mot thorax kan være aktuelle).
  • ECOG-funksjonsstatus 0–2.
  • Målbar sykdom i henhold til RECIST 1.1 på diagnostiske bilder tatt før
    oppstart av kjemoterapi.
  • Tilstrekkelig organfunksjon før oppstart av kjemoterapi (forutsatt ingen transfusjoner):
    • Serum-alaninaminotransferase (ALT) ≤ 2,5 x øvre normalverdi (ULN)
    • Total serum-bilirubin ≤ 1,5 x ULN. Dette gjelder ikke pasienter med Gilberts syndrom (vedvarende eller residiverende hyperbilirubinemi, hovedsakelig ukonjugert bilirubin, uten tegn til hemolyse eller leversykdom); disse kan inkluderes etter samråd med behandlende lege.
    • Hemoglobin ≥ 9,0 g/dl
    • Absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥ 1,5 x 10⁹/l
    • Trombocytter ≥ 100 x 10⁹/l
    • Kreatinin < 125 µmol/l og GFR > 50 ml/min målt med en egnet metode i henhold til lokal praksis (f.eks. ioheksol-plasmaclearance eller Cr-EDTA-
      clearance) eller beregnet ved hjelp av Cockcroft-Gault-formelen (se 9.1.2) basert på faktisk kroppsvekt
  • Ingen maligne celler i pleuravæske. Det skal tas minst én prøve til cytologisk undersøkelse dersom pleuravæske foreligger. Dersom volumet som kan hentes ut er for lite til en slik undersøkelse, er pasienten kvalifisert.
  • Lungefunksjon: FEV1 >1 l eller >30 % av forventet verdi, og DLCO >30 % av forventet verdi. Dersom lavere verdier antas å skyldes tumor-kompresjon av sentrale luftveier, er pasienten kvalifisert.
  • Kvinnelige pasienter i fertil alder (etter menarke, ikke postmenopausale [>12 sammenhengende måneder med amenoré uten annen påvist årsak enn overgangsalder], og uten kirurgisk sterilisering) skal benytte svært sikker prevensjon og ta aktive forholdsregler for å unngå graviditet under kjemoterapi og behandling med durvalumab, samt i minst 5 måneder etter siste dose (seksuell avholdenhet, vasektomi, tubelukking, spiral eller hormonimplantat/-intravaginalt innlegg/-kombinasjonspille/-minipille/-p-plaster).
  • Forventet levetid på minst 12 uker.
  • Pasienten er villig og i stand til å følge protokollen gjennom hele studien, inkludert gjennomføring av behandling samt planlagte besøk og undersøkelser, inkludert oppfølging.

Eksklusjonskriterier:

  • Deltakelse i en annen klinisk studie med et utprøvende legemiddel de siste 30 dagene.
  • Samtidig deltakelse i en annen klinisk studie, med mindre det dreier seg om en observasjonsstudie (uten intervensjon) eller oppfølgingsperioden etter en intervensjonsstudie. Samtidig deltakelse i studiene PRIMALung og MAVERICK er tillatt.
  • Tidligere kjemoterapi eller strålebehandling mot SCLC.
  • Tidligere behandling med sjekkpunkthemmere.
  • Patologisk perikardvæske (væskeansamling rundt hjertet).
  • Større kirurgisk inngrep i løpet av de siste 28 dagene før oppstart av studiebehandling. Lokale inngrep for diagnostikk eller symptomlindring er tillatt.
  • Tidligere allogen stamcelle- eller organtransplantasjon.
  • Aktive eller tidligere dokumenterte autoimmune eller inflammatoriske sykdommer (inkludert inflammatorisk tarmsykdom [f.eks. kolitt eller Crohns sykdom], divertikulitt [med unntak av divertikulose], systemisk lupus erythematosus, sarkoidose eller Wegeners syndrom [granulomatose med polyangiitt, ​​Graves' sykdom, revmatoid artritt, hypofysitt, uveitt osv.]). Følgende er unntak:
    • Pasienter med vitiligo eller alopecia
    • Pasienter med hypotyreose (f.eks. etter Hashimotos sykdom) på hormonsubstitusjonsbehandling, som er stabile
    • Enhver kronisk hudsykdom som ikke krever systemisk behandling
    • Pasienter uten aktiv sykdom de siste 5 årene kan inkluderes, men kun etter samråd med hovedutprøver
    • Pasienter med cøliaki som kontrolleres utelukkende ved kosthold
    • Pasienter som i henhold til lokal klinisk praksis (utenfor studier) anses som egnet for durvalumab-behandling kan inkluderes, men kun etter samråd med hovedutprøver
  • Tidligere idiopatisk lungefibrose, interstitiell lungesykdom, organiserende pneumoni (f.eks. bronchiolitis obliterans), legemiddelindusert pneumonitt eller idiopatisk pneumonitt, eller tegn til aktiv pneumonitt på diagnostisk CT-undersøkelse (dvs. før kjemoterapi).
  • Ukontrollert samtidig sykdom, inkludert, men ikke begrenset til, pågående eller aktiv infeksjon, symtomatisk hjertesvikt, ukontrollert hypertensjon, ustabil angina pectoris, hjertearytmi eller QTcF-verdi >470 ms på EKG, alvorlige kroniske gastrointestinale tilstander forbundet med diaré, eller psykisk sykdom/sosiale forhold som vil begrense etterlevelse av studiekrav, øke risikoen for bivirkninger (AE) betydelig eller svekke pasientens evne til å gi skriftlig informert samtykke.
  • Annen primær malignitet (inkludert hematologisk), unntatt:
    • Malignitet behandlet med kurativ hensikt og uten tegn til aktiv sykdom ≥5 år.
    • Lokalisert bryst- eller prostatakreft behandlet utelukkende med hormonbehandling.
    • Tilstrekkelig behandlet hudkreft (ikke-melanom) eller lentigo maligna, overfladisk kreft eller carcinoma in situ uten tegn til sykdom. d) Annen malignitet med lav risiko for metastasering, der det er lite sannsynlig at det vil være behov for systemisk kreftbehandling eller at pasientens overlevelse vil bli redusert (f.eks. 5-års totaloverlevelse på >90 %)
  • Samtidig cellegiftbehandling, behandling med utprøvende legemiddel, biologisk legemiddel eller hormonbehandling mot kreft (med unntak av hormonbehandling alene ved lokalisert bryst- eller prostatakreft, se eksklusjonskriterium 11b). Samtidig bruk av hormonbehandling for tilstander som ikke er kreftrelaterte (f.eks. hormonsubstitusjonsbehandling) er tillatt.
  • Enhver uavklart toksisitet av grad ≥2 (i henhold til NCI CTCAE) fra tidligere kreftbehandling, med unntak av alopesi, vitiligo og laboratorieverdier definert i inkluderingskriteriene. Pasienter med nevropati av grad ≥2 vil bli vurdert individuelt etter samråd med hovedutprøver. Pasienter med irreversibel toksisitet som ikke med rimelighet kan forventes å forverres ved behandling med durvalumab, kan inkluderes kun etter samråd med hovedutprøver.
  • Sykehistorie med aktiv primær immunsvikt.
  • Kjent positiv test for humant immunsviktvirus (hiv) (positive hiv-1/2-antistoffer).
  • Aktiv infeksjon, inkludert tuberkulose (klinisk vurdering som kan omfatte sykehistorie, fysisk undersøkelse og radiologiske funn, eller tuberkulosetesting i tråd med lokal praksis), hepatitt B (kjent positivt resultat for HBV-overflateantigen [HBsAg]) eller hepatitt C. Pasienter med tidligere eller gjennomgått HBV-infeksjon (definert som tilstedeværelse av hepatitt B-kjerneantistoff [anti-HBc] og fravær av HBsAg) er kvalifiserte. Pasienter som tester positivt for hepatitt C (HCV)-antistoff, er kun kvalifiserte dersom polymerasekjedereaksjon (PCR) er negativ for HCV-RNA.
  • Nåværende eller tidligere bruk av immunsuppressive legemidler. Følgende unntak gjelder: 
    • Intranasale eller inhalerte steroider, topikale steroider eller lokale steroidinjeksjoner. 
    • Systemiske kortikosteroider i en dose på ≤10 mg/dag prednison eller tilsvarende. 
    • Steroider som premedisinering mot overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. premedisinering før CT-undersøkelse). 
    • Steroider gitt for å lindre ødem eller kompresjon forårsaket av SCLC-tumor. 
    • Profylaktisk legemiddelbruk i forbindelse med kjemoterapi.
  • Mottak av levende, svekket vaksine (attenuert vaksine) innen 30 dager før første dose med durvalumab. Merk: Pasienter som deltar i studien skal ikke vaksine mens de mottar durvalumab, eller i inntil 30 dager etter siste dose.
  • Kjent allergi eller overfølsomhet overfor noen av legemidlene i studien eller noen av hjelpestoffene i disse.
  • Gravide og ammende kvinner.

Hva innebærer studien?

Dersom du takker ja til å delta i studien, må vi først gjøre noen tilleggsundersøkelser (blodprøver, hjerte- og lungeundersøkelse) for å sjekke at du oppfyller alle kriteriene for å delta.

Cellegiftbehandling
Den første behandlingen du vil motta er standard cellegift. Du får kurene intravenøst i en blodåre over tre dager. Den første av de tre dagene varer cellegiftbehandlingen inntil åtte timer, de to neste dagene inntil én time. Vi planlegger å gi til sammen fire kurer med tre ukers mellomrom, men hvis du opplever bivirkninger kan tidspunktene for kurene forskyves og antallet kurer reduseres.

Strålebehandling
Det er også standard å få strålebehandling mot alle svulstene dine i lungen og brysthulen. Vanligvis starter strålebehandlingen 3-4 uker etter første cellegiftdose. Du får én stråledose om morgenen og én om ettermiddagen (det skal gå mer enn seks timer mellom hver behandling), vanligvis fem dager per uke, men det kan bli forskyvninger på grunn av helligdager. Hver behandling varer ca. 20 minutter.
Et dataprogram avgjør om du får standard strålebehandling (45 Gy : 30 stråledoser over tre uker) eller den høyere stråledosen (60 Gy: 40 stråledoser over fire uker). Fordelingen er tilfeldig, og legen din kan ikke påvirke hvilken stråledose du får.

Effekt av cellegift- og strålebehandling samt vurdering for forebyggende hjernebestråling
Etter den siste cellegiftkuren vil vi gjøre en CT-undersøkelse for å måle effekten av behandlingen. Dersom du har hatt effekt av behandlingen vil legen diskutere med deg om du bør få tilbud om forebyggende strålebehandling mot hjernen for å redusere risikoen for spredning av kreftsykdommen din til hjernen. Vi vet at det finnes en risiko for slik spredning, men ikke alle får det, og strålebehandling kan redusere din kognitive funksjon (evnen til å motta, bearbeide, huske og uttrykke informasjon, samt tenke, løse problemer og planlegge). Denne typen strålebehandling er et standard tilbud til pasienter med din sykdom og gis som en daglig stråledose over ti dager (hverdager i to uker).

Immunterapi
Pasienter som har fått minst tre cellegiftkurer, minst 28 stråledoser, hatt effekt av cellegift og strålebehandling og som har god funksjonsstatus, får tilbud om immunterapi med durvalumab. Behandling med immunterapi starter innen 42 dager etter avslutning av siste cellegiftkur (eller siste strålebehandling mot brystet, avhengig av hva som gis sist) og kan starte før eventuell forebyggende hjernebestråling.

Du får immunterapi intravenøst over omtrent én time hver fjerde uke i inntil to år (maksimalt 26 kurer), så lenge du tåler behandlingen og ikke opplever tilbakefall av kreftsykdommen din som fører til behov for annen medikamentell behandling.

Kontroller og behandling av tilbakefall
Du møter regelmessig til kontroller i inntil fem år: Før hver cellegiftkur, etter at du er ferdig med cellegift og strålebehandling mot brystet, deretter hver tredje måned i 2 ¼ år, og deretter hver sjette måned. Kontrollene består av CT- og lege-undersøkelser, kontroll hos studiesykepleier, samt blodprøver. Ved tilbakefall av kreftsykdommen vil du få den behandlingen som legen din mener er best for deg. Kontrollene blir tilpasset behandlingen du får.

Spørreskjema og måling av kognitiv funksjon
Vi vil be deg om å fylle ut spørreskjema for å måle livskvalitet og helsetilstand før, under og etter behandling. Skjemaene fylles ut elektronisk og du vil få tilsendt en lenke til skjemaet fra studiekontoret via SMS eller e-post. Studiepersonellet på sykehuset ditt kan hjelpe deg med å fylle ut det elektroniske skjemaet hvis du har behov for det.

I tillegg vil vi måle din kognitive funksjon. Dette gjør vi ved hjelp av en MoCA-test (Montreal Cognitive Assessment), som består av spørsmål og oppgaver som studiepersonellet gir deg (blant annet tegne enkle figurer, navngi figurer, huske og forklare ord og setninger, telle, og angi tid og sted).

Innsamling av prøver og bildeundersøkelser (PET-CT- og CT-bilder)
Som en del av studien vil vi samle inn vevs- og blodprøver (biologisk materiale) fra deg. Vevsprøvene er resten av den prøven som ble tatt da du fikk stilt diagnosen småcellet lungekreft, samt prøver som tas for å bekrefte mistanke om tilbakefall av kreftsykdommen. Blodprøvene tas i tillegg til vanlige blodprøver ved behandlingsstart, under og etter behandlingen, og ved eventuelt tilbakefall. Vi vil også samle inn behandlingsplanen som ble laget før du fikk strålebehandling mot lunge og brysthule, samt bildeundersøkelser som er tatt før, under og etter behandlingen, og ved tilbakefall av kreftsykdommen.

Vær oppmerksom

Både cellegift, immunterapi og strålebehandling kan gi bivirkninger som varierer fra milde (vanlige) til alvorlige (sjeldne). Siden vi ikke kan vite på forhånd hvem som vil oppleve bivirkninger er det viktig at du tar kontakt med legen din dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Det er en viktig del av studien å registrere bivirkninger.

Cellegift kan påvirke alle celler i kroppen som deler seg raskt. Dette gjelder blant annet cellene i benmargen som produserer blodlegemene.

Vanlige bivirkninger er

  • midlertidig lav blodprosent
  • svekket immunforsvar
  • redusert antall blodplater

Det er viktig at du tar kontakt med sykehuset ditt dersom du føler deg syk, får feber eller spontane blødninger. Slike bivirkninger oppstår vanligvis 10-12 dager etter en cellegiftkur, men kan forekomme både tidligere og senere.

Cellegift kan også gi en del andre bivirkninger. De viktigste er:

  • allergisk reaksjon
  • kvalme
  • magesmerter
  • diaré
  • hjerterytmeforstyrrelser
  • forstoppelse
  • uvelhet
  • tretthet
  • hårtap
  • utslett
  • tung pust
  • høyt eller lavt blodtrykk
  • sanseforstyrrelser

Immunterapi kan gi bivirkninger ved at immunsystemet blir overaktivert og påvirker friske celler. Dette kan føre til bivirkninger som:

  • diaré
  • tarmbetennelse
  • slapphet
  • kvalme
  • dårlig matlyst
  • tungpust
  • hoste
  • forstoppelse
  • oppkast
  • ryggsmerter
  • feber
  • lav blodprosent
  • leddsmerter
  • hevelser
  • hodepine
  • lungebetennelse
  • hormonforstyrrelser (lavt eller høyt stoffskifte, diabetes, hypofysesvikt, binyrebarksvikt)
  • betennelse i muskler, lever, hjerte, nyre eller bukspyttkjertel
  • utslett
  • kløe
  • blødninger
  • nerveskader
  • allergiske reaksjoner
  • infeksjoner


Strålebehandling kan gi:

  • trøtthet
  • hoste
  • tungpust
  • svelgsmerter
  • rød hud


Du følges med regelmessige kontroller både under og etter behandlingen slik at bivirkninger kan behandles tidligst mulig.

Kontaktinformasjon

Sponsor: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Nasjonal co-sponsor: St. Olavs hospital
Prosjektleder: Bjørn Henning Grønberg

Navn

DAHRTS Trial Office

dahrts@stolav.no

Studiekoordinatorer i Trondheim besvarer alle spørsmål om studien.

Hvor gjennomføres studien?

  • Akershus universitetssykehus
  • Helse Bergen
  • Helse Fonna
  • Helse Møre og Romsdal
  • Helse Nord-Trøndelag
  • Helse Stavanger
  • Nordlandssykehuset
  • Oslo universitetssykehus
  • Sørlandet sykehus
  • St. Olavs hospital
  • Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Vestre Viken

Samarbeid med

Legemiddelfirmaet AstraZeneca, som leverer studielegemiddel.

Sykehus i flere europeiske land deltar i studien.

Hvor mange deltar?

Globalt skal totalt 506 pasienter inkluderes i studien.