Klumpfot

Diagnosen blir vanlegvis stilt ved fødselen, men kan også sjåast på ultralyd frå omkring 18. svangerskapsveke.

Behandlinga består av skånsam og gradvise tøyingar av foten og ved bruk av seriegipsing. Dei aller fleste barna treng i tillegg ein liten operasjon for å løyse akillessena (akillotomi). Den stramme hælsena held foten i den uønskte spissfotstillinga. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre veker, og deretter bruke ei skjene på føtene om natta fram til cirka 5-årsalderen.

Seriegipsing

Behandlinga startar vanlegvis i løpet av den første veka etter fødselen og fortset deretter med vekefaste gipsingar på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunnar til det, kan behandlinga utsettast i fleire veker utan at det har negativ innverknad på sluttresultatet.

Skjenebehandling ved klumpfot

Etter at den siste gipsen er fjerna, får barnet ei skjene (fotabduksjonskinne). Begge føtene er inkluderte i denne skjena, også dersom barnet berre har klumpfot på éin av føtene. Skjena består av to sandalar eller sko som blir festa til ei rett skjene.

Fysioterapi

Barn med klumpfot blir følgde opp av barneortoped og ved fleire sjukehus vil dei også bli følgde opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyingar for å halde foten mjuk og unngå at han går tilbake i feilstilling, og å rettleie og legge til rette for best mogleg behandling for barnet og foreldra.

Brosjyrar til foreldre som tøyer etter rettleiing

Instruksjonar og bilete i nettversjonen (under) kan lastast ned som brosjyre i PDF-format:

Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)

Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)

Tilbakefall av klumpfot

Tilbakefall av klumpfot førekjem hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanlegaste årsaka til tilbakefall er at skjena ikkje blir brukt som avtalt. Ein studie viste at utan oppfølging av skjenebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skjena som anbefalt var det berre seks prosent tilbakefall.

Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mogleg. Behandlinga er ein ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.

Som regel bruker barnet tre gipsar med gipsskifte kvar andre veke, altså cirka seks veker samla. Kjem vi ikkje til mål med gipsing må vi vurdere å løyse akilles-sena éin gong til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til ei betre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gonge, kan det vurderast flytting av ei sene som heiter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett fram.

Nokre barn kan ha føter som er svært vanskeleg å korrigere og kan ha fleire tilbakefall. Dersom det ikkje er noko framsteg etter fleire seriegipsingar anbefaler vi at barnet blir tilvist til vurdering på spesialsjukehus med eiga barneortopedisk avdeling.

For dei fleste barna er føtene korrigerte i løpet av cirka to månader med vekefast gipsskifte. Når barna fyller eitt år og begynner å gå, vil dei fleste ha føter som ser normale ut.

Sjølv om føtene er godt korrigerte etter den første behandlinga kan føtene dra seg tilbake inn i feilstillinga seinare. Det er derfor viktig med jamlege kontrollar.

Det er heller ikkje unormalt at barnet treng ny behandling i form av tøyingar, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få ein så funksjonell fot som mogleg.

Om barnet ikkje får noko tilbakefall fram til åtteårsalderen så får dei mest sannsynleg lite eller få problem seinare i livet. Barnet kan delta i vanleg fysisk aktivitet og bruke vanleg skotøy. Dersom det er behov, kan barnet bruke ortopediske sko tilpassa foten.