Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Diagnose

Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hvis du har ett eller flere tegn alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til forløp for psykiske lidelser hos voksne. Forløpet starter når du blir henvist. Du kan og bør selv være med på å utarbeide henvisningen din, og spesifisere hva du ønsker hjelp til.

For å sikre at du får tilpasset oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Slik er rekkefølgen i pasientforløpet:
Kronologi pakkeforløp

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til nasjonale pasientforløp når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pasientforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD) kan du henvises til pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pasientforløpet.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene i sjekklisten nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.          

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord 
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder 

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling 

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell 

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler 

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko

Utredning

Hensikta med den første samtalen er å etablere ei trygg ramme og å ta opp aktuelle problem. Din behandlar ønskjer å finne ut korleis du har det, kva du har behov for av hjelp og eventuelt kva hjelp du ønskjer. All informasjon skal vere forståeleg, og du og din behandlar finn ut om det er behov for vidare kartlegging og behandling. 

Du og behandlaren din blir einige om ein kartleggingsplan. Vanlegvis vil kartlegginga innebere samtalar, strukturerte intervju og spørreskjema. Hensikta er å saman avklare kva som er hovudutfordringane dine, kva behov du har for eventuell vidare oppfølging, og å utarbeide ein plan for vidare behandling. Ein slik plan kallar vi ein behandlingsplan. Du får ein kopi av behandlingsplanen din.

Behandling

Når du startar behandlinga er det viktig at du og behandlaren din blir einige om behandlingsmål og framgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativa vi kan tilby. Du og behandlaren din skal drøfte varigheita på behandlinga, og kva dokker skal gjere for å nå måla. 

Behandlinga varierer ut frå tilstanden din og alvorlegheitsgrad av problema. Vi tilpassar behandlinga til dine ønske og behov. Du må vere aktiv i di eiga behandling. Psykisk helsehjelp skal vere i tråd med anbefalt god praksis.

Du får eit spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på korleis du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandlaren din. Dokker vil saman vurdere effekt av behandlinga fortløpande, og tilbakemeldingane dine er viktige.

Dersom du samtidig har oppfølging i kommunen eller NAV, kan det også verte ein del av behandlingsplanen din. Behandlaren din i spesialisthelsetenesta vil då samarbeide med dei kommunale tenestene, og det vil vere oppfølgingsmøte undervegs i behandlinga.

Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløpet skjer etter ein gjensidig avtale mellom deg og behandlaren din. Dokker skal då saman evaluere behandlinga. 

Dersom det er behov for vidare oppfølging av annan instans, bør vi ha på plass ein konkret, skriftleg plan for oppfølging. Denne må gjerne vere ein del av individuell plan (IP).

Koordinator eller behandlar i kommunen har ein koordinerande og sentral rolle etter at du har avslutta behandlinga i spesialisthelsetenesta. Tilrettelegging og samarbeid i samband med utskriving må sjåast i samband med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Kontakt

Østmarka Psykisk helsevern