Metakognitiv terapi (MCT) ved personlighetsforstyrrelse

Metakognisjon refererer til kunnskap om kognisjon (tanker, tenkning, og kognitive funksjoner), og inkluderer evnen til å observere, forstå og regulere egen tenkning. «Skjevheter» i metakognisjon (for eksempel antakelser om at sinnet er ødelagt) kan føre til uhensiktsmessige selvreguleringsstrategier som opprettholder symptomplager men også negative tanker om en selv og andre, samt interpersonlige vansker. Eksempler på slike selvreguleringsstrategier er bekymring, selvkritikk, vaktsomhet, unngåelse, og selvskading.

Metakognitiv terapi sikter mot å redusere bruken av uhensiktsmessige selvreguleringsstrategier gjennom å modifisere metakognitiv kunnskap. Målet er å styrke pasientens mentale fleksibilitet og regulering, slik at man kan håndtere sine tanker, følelser, og ytre stressorer på en mer hensiktsmessig måte. Fokuset i metoden ligger derfor på mental regulering, og ikke på det spesifikke innholdet i tanker.

Det finnes god evidens for at metakognisjon er knyttet til personlighetsvansker. Metakognitiv terapi er en evidensbasert metode for angst og depresjon, men er fortsatt under utvikling når det gjelder personlighetsforstyrrelser. Det er publisert en artikkel på at metoden er assosiert med positive effekter for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Flere artikler viser at pasienter som blitt behandlet for angst/depresjon og som samtidig har hatt komorbid engstelig-unnvikende og/eller tvangspreget personlighetsforstyrrelse har hatt god effekt av metoden, og at de også har blitt bedre av sine personlighetsvansker.