Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes cirka 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37 i svangerskapet. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig én gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Prematur fødsel kan være farlig for den nyfødte, men det finnes behandlinger som kan virke forebyggende og forhindre skade hos barnet.

Les mer på helsenorge.no

Prematur fødsel

Prematur fødsel medfører risiko for komplikasjoner og skade hos barnet. Risikoen øker med lavere svangerskapsalder. Det er i dag god behandling av barn som fødes prematurt som reduserer risikoen for komplikasjoner og skade.

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Alle barn født før svangerskapsuke 37 betegnes som premature. Premature deles gjerne inn etter varighet av svangerskapet, og barn som fødes før 28 uker omtales som ekstremt prematur, fra 28 til 31 uker som veldig prematur, over 31 uker som moderat prematur og fra 34 til 36 uker som sent prematur.  Svangerskapsuker betegnes også som gestasjonsalder (GA) på barnet ved fødsel.

En prematur fødsel kan starte med premature rier eller at «fostervannet går». Ofte vet man ikke årsaken. Tvilling-/flerlingsvangerskap kan oftere føre til prematur fødsel.

Det kan også være at fødselen blir prematur fordi den må settes i gang (eller det må tas keisersnitt) på grunn av sykdom hos mor (for eksempel svangerskapsforgiftning), eller at barnet vokser dårlig eller på annen måte viser tegn på sykdom.

Barn som fødes for tidlig, er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Nyfødtintensivavdelinger er spesialister på å ivareta og behandle barn som er født for tidlig. Der jobber leger og sykepleiere i team for best å kunne ta hånd om barnet og familien. Legene har spesialutdannelse i nyfødtmedisin og mange av sykepleierne har videreutdanning i intensiv, barn- eller nyfødtsykepleie. I tillegg har avdelingene personale som er utdannet ammeveiledere, og mange har også personale som er utdannet samspillsveiledere.

Behandling

Familiesentrert behandling

Når eit nyfødd barn blir innlagt i nyføddintensivavdeling, er det ein heil familie som blir påverka. Nybakte foreldre blir kasta ut i eit ukjent tilvære som dei vanlegvis ikkje har fått tid til å førebu seg på. Nokre foreldre har fått barn som er svært sjuke og kanskje har livstruande tilstandar over lang tid. Avdelinga jobbar for at heile familien skal kjenne seg velkommen. Vi veit at alle nyfødde barn treng å ha foreldra sine hos seg, same kor små og sjuke dei er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for eit godt liv blir skapt.

Det å bli kjent med eit svært for tidleg fødd barn som er kopla til overvakingsutstyr og ulik type utstyr kan vere svært utfordrande, og foreldre treng tid og støtte for å venne seg til ein slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelinga heile døgnet, og vi ønskjer at dei er til stades og gradvis overtek ein større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige avgjerder som gjeld barna deira.

Avhengig av kor tidleg fødd barnet er, vil det kunne trenge alt frå livreddande behandling til at det kan leggjast på mors bryst rett etter fødselen og berre trenge oppfølging når det gjeld ernæring og kroppsvarme. Å leggje barnet på mors bryst etter fødselen er viktig for mor og barn, og blir prioritert så langt det er mogleg. Det gjeld også barn som er veldig for tidleg fødde.

 

Barn som blir fødde før veke 35 blir vanlegvis innlagde i nyføddintensivavdeling i staden for å liggje på ei vanleg barselavdeling. Dei må ha hyppige måltid (nokre gonger via ein sonde frå nasen/munnen ned i magesekken) og nokre treng hjelp av ein varmemadrass til å halde seg varm.

Barn fødde i veke 32-34 kan vanlegvis leggjast på mors bryst rett etter fødselen med noko ekstra overvaking. Desse barna greier ikkje å ete all maten sjølv, og må få morsmjølk gjennom ein sonde ned i magesekken. Dei treng vanlegvis ein periode med medisin for å førebyggje pustestopp. Nokre treng også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via eit nasekateter.

Barn fødde i veke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle treng sonde for å få morsmjølk. Mange vil også trenge næring via eit tynt kateter i ei blodåre/vene den første tida.

Barn fødde før veke 28 blir kalla «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. Dei treng også intravenøs ernæring som blir gitt via eit tynt kateter i ei blodåre/vene. Dei mest umodne barna kan ha ein lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på ei avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabilt vil det flyttast tilbake til heimeavdelinga si/lokalsjukehus.

 

Rettleiing og støtte

Foreldre/føresette kan få tilbod om samtale med psykolog/psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiateren gir til dømes rettleiing og støtte omkring meistring av situasjonen når ein har fått eit alvorleg sjukt barn og om samspel med barnet.

Sosionomen kan gi råd og rettleiing om rettar både for foreldra og barnet. Som døme kan nemnast rettar omkring pleiepengar.  Alle foreldre som får eit for tidleg fødd barn som blir innlagt i nyføddavdeling kan søkje om pleiepengar.  

Komplikasjonar

Komplikasjonar som kjem av for tidleg fødsel er hyppigast hos dei mest umodne barna. Nyføddintensivavdelinga har rutinar for kor hyppig ulike undersøkingar skal gjerast for å oppdage slike komplikasjonar.

Lågt blodsukker

For tidleg fødde barn har auka risiko for å få lågt blodsukker etter fødselen. Etter ein fødsel søkk blodsukkeret til barnet, og det er viktig at barnet får tilskot av næring etter fødselen i form av mjølk i magen eller som intravenøs væske som blir gitt via eit tynt kateter i ei blodåre/vene.

Lysbehandling av gulsott

For tidleg fødde barn må oftare få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn fødd til termin.

Retinopati hos premature – ROP (Retinopathy of prematurity)

Barn fødde før veke 32 blir undersøkte av augelege med tanke på ein netthinnesjukdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Det er særleg dei aller mest for tidleg fødde som har ein auka risiko for ROP. Når ROP blir tidleg oppdaga, kan han behandlast slik at barnet får eit normalt eller tilnærma normalt syn.

Ultralyd av hjernen hos for tidleg fødde barn

Premature har auka risiko for hjernebløding og andre typar skadar i hjernen. Dei blir undersøkte rutinemessig med ultralyd av hovudet under innlegginga på nyføddintensiv. Vanlegvis er dette skadar vi ikkje kan gjere så mykje med etter at dei er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage ein god plan for vidare oppfølging.

Ultralyd av hjartet

Nokre ekstremt for tidleg fødde barn har det vi kallar ein openståande ductus arteriosus, som må behandlast med medisin eller, i sjeldne tilfelle, med operasjon. Dersom legen høyrer ein bilyd ved lytting på hjartet, eller barnet har andre symptom som kan knytast til hjartet, blir det gjort ekkokardiografi, eller ultralyd av hjartet.

Oppfølging

Helsesjukepleiar og fastlege

Før utreise vil det bli oppretta kontakt med helsesjukepleiar. Helsesjukepleiar og fastlege får skriftleg informasjon om barnet. For barn som har behov for fleire tenester i kommunen kan det vere aktuelt å kalle inn til samarbeidsmøte med fleire faggrupper frå kommunen, til dømes fysioterapeut og fastlege. Foreldre/føresette må gi samtykke til slik kontakt.

Nasjonal fagleg retningslinje for oppfølging av for tidleg fødde barn

Tidleg heimreise

Dette er eit tilbod til barn og foreldre som ønskjer å komme tidleg heim med oppfølging frå avdelinga. Det kan gjelde for barn som er i siste fase av opphaldet som framleis har ernæringsutfordringar og/eller treng litt oksygen. Sjukehuspersonalet kan følgje opp med heimebesøk eller digitale konsultasjonar.

Kontakt

Kvinne-barn-senteret Nyfødt intensiv

Kontakt Nyfødt intensiv

Oppmøtested

2. etasje i Kvinne-barn-senteret, østfløya.
Bruk hovedinngangen og følg skiltene til riktig heis eller trapp.
Du finner oss til venstre når du kommer ut at heisen i 2. etasje.

 

Besøkstider

  • I dag DØGNÅPEN
Kvinne-barn-senteret. Foto

Kvinne-barn-senteret

Olav Kyrres gate 11

7006 Trondheim

Transport

På sykehusområdet på Øya er det offentlige parkeringsplasser og offentlige parkeringshus. Disse driftes av Trondheim Parkering AS (parkeringshus) og Trondheim kommune (gateparkering).

På Østmarka og Tiller er det betalingsparkering på gateplan. Disse driftes av Trondheim Parkering AS.

 

​Tog - NSB

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).

Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon

NSB har en egen app, hvor du både kan planlegge reisen og kjøpe billett på forhånd. Last den ned i Google Play (Android) eller App Store (iPhone).

Buss - AtB

Fra Trondheim Sentralstasjon og andre deler av Trondheim er det god bussforbindelse til St. Olav på Øya. Noen ruter har holdeplass på sykehusområdet på Øya. De fleste benytter holdeplassen ved Studentersamfunnet i Elgeseter gate. Dette gjelder også regionale bussruter. Med normal gange er du midt på sykehusområdet på 6 minutter (450 meter).

Bussbillett kan blant annet kjøpes med appen AtB Mobillett og SMS:

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet i Elgeseter gate på vei til og fra flyplassen (Værnes). Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.

Parkering på  Øya

Pasienter og besøkende kan parkere på offentlige parkeringsplasser og i offentlige parkeringshus på Øya. Disse driftes av Trondheim kommune og Trondheim Parkering.​

Praktisk informasjon

Kiosker:

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18.
  • Coop Prix ligger i ​Klostergata 46.

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14

 

Shops within the Hospital area at Øya:

Kiosks:
  • Narvesen in the Emergency Department and Heart-Lung Center.
  • Seven Eleven in the Neuroscience Center.
  • Pronto Pronto in the Women and Children’s Center.
Shops:
  • Bunnpris supermarket located at Elgesetergate 18.
  • Coop Prix located at Klostergata 46.
Flowers:
  • The kiosks in the Øya area sell fresh flowers.
Hairdresser:
  • The private hair salon is located in the Gastro Center.

Vi har flere spisesteder på sykehusområdet på Øya:

Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

I tillegg finner du tilbud på Lian, Røros og Orkdal Sjukehus.

 

There are several places to eat in the hospital:

"Mat og cafe" at St. Olavs hospital offers a variety of food in the centers at Øya, at Lian and in the local hospitals in Røros and Orkdal.

"SiT" on behalf of the NTNU, runs cafes at Øya helsehus and in the Fred Kavli building. 

There is also a cafe in Clinic of Substance Use and Addiction Medicine (Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin) Departments in Klostergata 48.

​Read more: Mat og cafe

Pasienthotellet ligger på Øya i Trondheim. Det er innendørs forbindelse med Nevrosenteret og resten av sykehuset på Øya. Til sentrum er det ca ti minutters spasertur, og det er gode bussforbindelser til og fra de fleste deler i og nær Trondheim. Barselenheten (barselhotell) til Kvinneklinikken ligger også her.

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket her:

Elgesetergate 16
7030 Trondheim
Inngangen til apoteket er i Vangslunds gate 10, like ved Bunnpris.
tlf: 73 86 42 00

Åpningstider og mer informasjon finner du på nettsidene til Sykehusapotekene i Midt-Norge

 

 

Pharmacy:

Phone 73 86 42 00

Read more about the Pharmacy

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

 

CALLBACK:

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)