Lege i spesialisering (LIS) i spesialiteten generell kirurgi

St. Olavs hospital - Universitetssykehuset i Trondheim - er ett av tre sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Hovedtyngden av virksomheten er lokalisert i Trondheim der vi har et av Europas mest moderne sykehusanlegg. Sykehuset er bygd integrert med Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og her arbeider klinikere, forskere og studenter side om side. St. Olavs hospital har ca. 10 500 ansatte.

Kirurgisk klinikk har 107 senger fordelt på de ulike fagområdene.  Primærvaktsjiktet består av to til tre LIS-leger, hvorav en LIS-lege skal ha minimum fire års erfaring for å fungere som traumeleder, og tillegg har vi LIS1-lege hele døgnet.  Vaktteamet tar imot pasienter i akuttmottaket, der man i samarbeid med leger i akutt- og mottaksmedisin, behandler pasientene poliklinisk eller ved innleggelse. 

Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i samarbeid med respektive bakvakter, og virksomheten er lagt til dedikerte stuer i akuttsenteret.  På kveld og natt vil også vakthavende LIS-leger ta seg av akutte sykdomstilstander på sengeposten, og har tilsyn på observasjonsposten og ved tung overvåkning som har sju senger.

Kirurgisk klinikk har 26 LIS-leger på seksjonene i Trondheim og 6 LIS-leger på Orkdal, og sistnevnte inngår i eget vaktsystem der.

LIS-legene roterer vanligvis med 6 måneders mellomrom inntil man kan fortsette utdanningen i valgt hovedspesialitet. 

LIS-leger fra sykehus i Helse Midt-Norge HF med behov for supplerende tjeneste, vil jobbe etter samme ordning inntil de har fylt sine respektive læringskrav.
På hver enkelt seksjon vil man delta i det vanlige arbeidet - visitt på sengepost, poliklinikk, spesiallaboratorium (f.eks. gastrolab), dagkirurgi og elektiv kirurgi.

Rundt 25 av legene på kirurgisk klinikk har doktorgrad, og flere leger har kombinerte stillinger med en definert del tilknyttet NTNU.

LIS2 kirurgi ved St. Olavs hospital

LIS2-tjeneste gjøres på kirurgisk klinikk en kombinasjon ved avd. Øya eller avd. Orkdal

Avhengig av erfaring og behov vil lis få anbefalt rotasjonsmønster plastikkirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, urologi, nedre gastro kolorektal, deretter 1-1,5 år ved Orkdal Sjukehus hvor lis får mer dagkirurgi innenfor gastro (operasjoner på galleveier, brokk, fedme og anoproktologi). Videre kan lis velge rotasjon etter behov blant seksjonene; øvre gastro, barnekirurgi og karkirurgi.

Vi tilstreber at rotasjonene skal foregå etter et strukturert mønster, der vi imidlertid må ta hensyn både til utdanningskandidatenes og seksjonenes behov. 

Ved start møter du opp på personalkontoret i kirurgisk klinikk, der en av sekretærene etter en sjekkliste vil ordne praktiske ting som ID-kort, datatilgang, bruk av elektronisk journalsystem (EPJ/Helseplattformen), telefoni samt gi informasjon om lønnssystem og hvordan du kan finne fram til prosedyrer og aktuelle kurs. Du vil deretter få en omvisning i klinikken og bli tildelt garderobe og kontorplass.

Seksjonsleder eller annen lege vil introdusere deg for den aktuelle seksjonen du skal jobbe på, og du vil etter hvert ta del i de vanlige rutinene der.
Før du begynner å gå selvstendige vakter vil du ha en til to følgevakter sammen med en mere erfaren LIS-lege.  Senere vil du som tidligere nevnt alltid ha en til to LIS-leger til stede samtidig med deg, og bakvakter å konferere med.

Du vil få tildelt en veileder, slik at dere sammen kan utarbeide en individuell utdanningsplan.

De ulike seksjonene har internundervisning på 2 x 45 min. pr. uke, og dette gis enten samlet eller fordelt på flere dager.  Du vil følge internundervisningen på den seksjonen du tilhører, og vi forsøker å sette opp programmet slik at håndtering av akutte tilstander og andre viktige ting i de respektive seksjoner blir undervist med jevne mellomrom for å sikre vaktkompetansen. Til sammen utgjør internundervisningen minimum 70 timer per år.

Vi forutsetter at LIS-legene også bidrar til internundervisning med egne innlegg.

Det vil bli gitt permisjon med lønn for deltagelse på obligatoriske kurs, og som hovedregel gis det permisjon til en uke vår og en uke høst. 

I samarbeid med flere leger på St.Olavs hospital arrangerer Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK, nå kalt MiDT) flere kurs i året, og klinikken disponerer treningsbokser for laparoskopi og kan arrangere samlinger for seksjonenes leger etter nærmere avtale. I samarbeid med MiDT og utdanningsutvalget arrangeres det også seminarer i suturteknikk, anastomosesutur og annet etter behov. Dessuten jobbes det videre med utvikling av modeller for trening av både LIS1 og LIS2/3, og målet er at det etter hvert skal bli et godt tilbud både for organisert og egenbasert trening på ulike prosedyrer. Opplæring i prosedyrer på operasjonsstua skjer i samarbeid med seksjonenes egne leger, og her tar vi hensyn både til kandidatenes progresjon og driftssituasjonen.

Mange av overlegene har akademisk kompetanse, og du kan bli introdusert til forskning og invitert med på prosjekter som pågår i seksjonene.  Det er også mulig å få støtte og veiledning til oppstart av egne prosjekter, og sykehusets forskningsavdeling hart en egen nettside med nyttige tips (se Kilden, intranett).  Klinikken eget forskningsutvalg vurderer prosjekter i samarbeid med klinikksjefen, og registrerer godkjente prosjekter i arkiv.

Mange av overlegene har akademisk kompetanse, og du kan bli introdusert til forskning og invitert med på prosjekter som pågår i seksjonene.  Det er også mulig å få støtte og veiledning til oppstart av egne prosjekter, og sykehusets forskningsavdeling hart en egen nettside med nyttige tips (se Kilden, intranett).  Klinikken eget forskningsutvalg vurderer prosjekter i samarbeid med klinikksjefen, og registrerer godkjente prosjekter i arkiv.

Den daglige supervisjonen gis av de du jobber sammen med til enhver tid. Dette gis ofte uformelt, og finner sted i forbindelse med morgenmøter, previsitter og samarbeid om pasienter og prosedyrer. 
Vi tenker også at supervisjonen kan struktureres på en slik måte at man både på forhånd og etter utført aktivitet diskuterer hvordan aktiviteten ble utført.  Dette kan både brukes i en visittsituasjon, i poliklinikk og før og etter en kirurgisk prosedyre.

Veiledning vil bli gitt individuelt og i form av gruppeveiledning.  Du vil bli tildelt veileder etter ansettelse, og denne veilederen vil vanligvis følge deg så lenge du foretar nødvendige rotasjoner.  Ved tjeneste i LIS3-utdanning, vil du ha egen veileder tilknyttet den aktuelle spesialiteten.  Veileder skal bidra til å sette opp en individuell utdanningsplan, og følge opp din faglige progresjon i samarbeid med supervisører og andre veiledere. Med opprettelse av et evalueringskollegium, vil vi 1-2 ganger i året gi tilbakemelding på progresjonen til hver enkelt utdanningskandidat.  

For å sikre at du som LIS kan oppnå faglig progresjon og tilegne deg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller via evalueringskollegium.

Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes. Dette ansvar har leder på vår avdeling delegert til den veileder du tildeles.

De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning. 

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.

Innen to uker etter ansettelse utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. For de spesialitetene hvor man som LIS må påregne å oppnå læringsmål i forskjellige sykehus innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder, og tilgjengeliggjøres i Kompetanseportalen.

Utdanningsutvalget på kirurgisk klinikk består av en leder (overlege med PhD), overleger fra ulike seksjoner og LIS-lege(r). Utvalget møtes fire ganger i året, holder oversikt over internundervisning, veilederfunksjonen og lokale utdanningstilbud. 

Det er egen tillitsvalgt for LIS på kirurgisk klinikk. Tillitsvalgt bistår i ansettelsessaker, endring og godkjenning av tjenesteplaner, tilpasning av tjenesteplaner, vaktorganisering og enkelte personalsaker.

For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med utdanningsansvarlig overlege William J. Lossius eller avdelingssjef leger Benjamin Rajabi

William.J.Lossius@stolav.no