Håndhygiene og andre basale smittevernrutiner er våre viktigste tiltak i kampen mot utbrudd av smittsomme sykdommer, ervervelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utvikling av antibiotikaresistens.
Anita Wang Børseth, smittevernrådgiver
Publisert 03.05.2022
Pandemien er på hell, og strenge og omfattende smitteverntiltak fases ut. Vi er på vei tilbake til en normal hverdag. Dette er til det beste for våre pasienter og vil medføre en lettere arbeidsdag for ansatte i helsetjenesten.
Pandemien har gitt oss bevis på at smitteverntiltak har god effekt. De positive erfaringene bør vi ta med oss videre. Pandemien har ført til et kompetanseløft innen smittevern. Vi har vært utholdende, blitt dyktige og vet nå hva som skal til! Selv om vi er i pandemiens forhåpentligvis avsluttende fase, slutter ikke godt smittevern her. Nå er det på tide å revitalisere og bruke det vi har lært.
Sett fart på bruk av basale smittevernrutiner i helsetjenesten i møte med alle pasienter og i utøvelse av profesjonell pleie, undersøkelse og behandling. Basale smittevernrutiner beskytter pasienter og ansatte mot både ukjent og kjent smitte, og kan redusere omfang og stoppe utbrudd av for eksempel norovirus, influensa og resistente mikrober. Når basale smittevernrutiner ikke er tilstrekkelig, er isolering av pasienter et ekstratiltak for å hindre smittespredning.
FHI/Tegnehanne
Godt smittevern forutsetter rask respons og stor årvåkenhet hos ansatte. Vi bør være oppmerksomme på egne og pasienters symptomer, og ta i bruk de ulike tiltakene av basale smittevernrutiner for å hindre smittespredning. Men hva betyr dette?
Om jeg som ansatt har restsymptomer etter egen sykdom, men er frisk nok til å komme på jobb, vil bruk av munnbind i kontakt med pasienter være et fornuftig tiltak i noen dager. Har pasienten hoste og oppspytt vil øyebeskyttelse og munnbind fungere som en god barriere.
Isolering av pasienten kan vurderes som ekstratiltak inntil det er avklart om det er noe smitteførende som ligger bak.
Korrekt håndhygiene i kontakt med alle pasienter og pasientens omgivelser er uten tvil effektivt for å hindre smittespredning via direkte eller indirekte kontakt.
For å hindre kontaminering av omgivelser der urene hender setter usynlig avtrykk, må håndhygiene utføres til rett tid.
Beskyttelsesfrakk beskytter arbeidstøyet vårt ved fare for forurensning, og skal ikke kun benyttes ved kjent smitte.
Godt renhold og eventuelt desinfeksjon av overflater når det er påkrevd, reduserer eksponering for smittestoffer til mottakelig pasienter som oppholder seg i våre helseinstitusjoner.
Det er fullt mulig å kombinere godt smittevern med gode og trygge tjenester. Smitteverntiltak skal ikke være til hinder for undersøkelse, behandling og pleie. God etterlevelse av basale smittevernrutiner vil helt klart beskytte pasienter og ansatte mot mulig smitte.
God håndhygienemarkering og lykke til med bruk av basale smittevernrutiner i hele helsetjenesten!
