We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Bronkoskopi av lunger

Bronkoskopi

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier. 
 
Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound). 
 
Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.  

Før

Du skal vere fastande i minst 4 timar før undersøkinga. Nokre kan faste lengre, følg beskjeden du får frå avdelinga via telefon eller brev. 

Før undersøkinga får du lokalbedøving som vi sprayar i svelget ditt. Du får også lagt inn eit plastkateter i ei blodåre. Gjennom det får du medikament som verkar avslappande, hostedempande og smertestillande.

Faste medisinar

Dersom du bruker blodfortynnande medisinar, må du gi beskjed til avdelinga i god tid før undersøkinga. Avdelinga vil gi beskjed om du må slutte å ta medisinane i ein periode før undersøkinga.

Du kan ta dine faste medisinar som vanleg med ein liten slurk med vatn. Du kan også ta inhalasjonsmedisinane dine om du brukar det.


Under

Under sjølve undersøkinga ligg du vanlegvis på ryggen i ein seng/på ein benk. Du får avslappande medisin før undersøkinga startar. På fingeren får du ei lita klemme som måler surstoffinnhaldet i blodet ditt. Om surstoffinnhaldet i blodet går ned under undersøkinga, vil du få  tilført ekstra surstoff gjennom ein slange i nasen.

Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøving via ein liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigåande hoste.

Under sjølve undersøkinga vil legen kunne inspisere slimhinnene i dei største og mellomste luftvegane. Her kan ein ta vevs- og celleprøver for vidare undersøking.  Prøvetakinga medfører ingen smerter.

To leger som holder er instrument i hendene.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

 

Etter

Etter undersøkinga skal du fortsette å faste i minst 2-3 timar og ta det med ro.

Du kan reise heim same dag som undersøkinga er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisinar som gjer at du ikkje skal køyre bil den dagen du blir undersøkt.

Etter undersøkinga får du ein legetime ved avdelinga for svar på prøvene. Svara føreligg vanlegvis etter 4-7 dagar. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell vidare utgreiing eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig. 
  • Enkelte kan oppleve eit trykk eller kjenne sårheit, men denne er kortvarig. 
  • Ein kan oppleve ulik grad av tung pust under undersøkinga, men det følger vi godt med på undervegs.
  • Dersom vi har tatt prøver kan det kome litt friskt blod i spyttet, men dette er heilt ufarleg. Større blødingar kan forekomme, men det er svært sjeldan. Hvis det stadig kjem friskt blod i spyttet etter heimkomst, må du ta kontakt med sjukehuset igjen.
  • Nokre kan få temperaturstigning etter undersøkinga. Denne er vanlegvis forbigåande. Om den ikkje gir seg eller allmentilstanden er påverka, kan det skuldast infeksjon. Ta kontakt med lege dersom feberen ikkje gir seg.  
  • Ein sjeldan gong kan det forekomme skade på luftrøyret og lungene ved ein bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lunga kan det ein sjeldan gong oppstå hol i lunga, slik at det blir ein lekkasje. Dette kan krevje behandling som fjerner luft frå lungesekken. 

Kontakt