Arabisk matkultur
Kunnskap om arabisk matkultur er viktig i møte med familier som har arabisk bakgrunn, det kan bidra til å forstå familiens perspektiv bedre, samt stille gode spørsmål. Mat har en viktig plass i mange arabiske familier. Mat kan være knyttet til identitet, tilhørighet, tradisjoner, omsorg, fellesskap og gjestfrihet. Matvaner varierer mellom land og regioner, og mellom familier, generasjoner og mennesker som har bodd i ulike land.
«Mat er identitet!»
Når et barn har overvekt eller fedme, kan samtaler om mat og kropp oppleves som sensitive. Mat kan være tett knyttet til omsorg og det å være en god forelder. Råd som oppleves som kritikk av familiens mattradisjoner, kan skape avstand.
Målet bør være å finne ut hva familien allerede gjør bra, hva de ønsker å endre, og hvordan helsefremmende råd kan tilpasses familiens egne mattradisjoner.
«Helsepersonell må ha kjennskap til tradisjonene!»
Mangfoldig matkultur
Arabiske land strekker seg over et stort geografisk område, fra Nord-Afrika til Midtøsten og Den arabiske halvøy. Det er derfor store forskjeller i råvarer, matretter, tilberedningsmetoder og måltidsvaner som påvirkes blant annet av geografi, klima, religion, historie, økonomi og lokale tradisjoner. Det er også variasjoner mellom by og land, mellom generasjoner og mellom familier.
For eksempel kan fisk og sjømat ha en større plass i familier fra kystområder, mens kjøtt, ris og ulike typer belgvekster kan være sentrale råvarer andre steder. I noen områder brukes mye olivenolje, mens andre mattradisjoner har bruker mer av smør, ghee eller andre typer fett.
Mattradisjoner fra Syria, Libanon, Palestina, Jordan og deler av Nord-Afrika har flere fellestrekk med middelhavskosten, med bruk av blant annet grønnsaker, frukt, belgvekster, olivenolje, nøtter og fisk. Samtidig kan tilberedningsmåter og mengden fett, salt og sukker variere betydelig
Måltidsrytmen kan også variere. I deler av Nord-Afrika kan dagens hovedmåltid spises midt på dagen, mens det i deler av Midtøsten er vanligere å spise middag på ettermiddagen eller kvelden.
Mat som omsorg, identitet og fellesskap
I mange arabiske familier er mat mer enn næring. Å lage og servere mye god mat kan være en måte å vise kjærlighet, omsorg og respekt på. Måltider er ofte et sosialt samlingspunkt for storfamilien, venner og naboer. Det er vanlig å lage flere ulike retter slik at alle finner noe de liker.
«Det er et uttrykk for kjærlighet og omsorg når man lager mye god mat.»
Dette kan være viktig å ta hensyn til når man snakker med foreldre om endring av kostholdet. Et råd om å «lage mindre mat» kan skape motstand eller være vanskelig å følge dersom mye mat også handler om gjestfrihet og omsorg. Det kan derfor være nyttig å utforske om den store mengden mat som lages faktisk er ment å vare i flere dager. I så fall kan det være en hensiktsmessig måte å planlegge måltidene på, så lenge maten oppbevares og brukes på en god måte.
Gjestfrihet og uskrevne regler rundt mat
Gjestfrihet står sterkt i mange arabiske kulturer. Å invitere noen hjem og servere mat kan være en viktig måte å vise respekt og glede over besøket på.
Det kan også være uskrevne regler rundt det å spise. For noen kan det oppleves uhøflig å takke nei til mat eller å spise lite når man er gjest. Slike forventninger kan gjøre det vanskeligere å regulere mengden man spiser, særlig ved besøk og høytider. Sitater fra brukerrepresentanter bekrefter dette:
«Ikke bra å takke nei til servering.» «Man spiser tilsvarende mengde som man liker den som serverer maten.»
I samtalen med familien kan helsepersonell derfor utforske når og hvor mye barnet spiser, uten å legge skyld på familien. Det kan også være nyttig å snakke om hvordan familien kan forberede seg før besøk. For eksempel kan man planlegge hva som kan spises mest av, starte med en liten porsjon og deretter forsyne seg med mer dersom man ønsker det, eller smake på flere retter i små mengder.
Mange retter i samme måltid
Et tradisjonelt arabisk måltid kan bestå av én eller flere hovedretter, i tillegg til suppe, salat, grønnsaksretter, dipper, brød, ris eller annet tilbehør. Dette kan være en styrke fordi måltidet kan inneholde mange ulike råvarer og smaker. Samtidig kan flere retter gjøre det vanskelig å få oversikt over hvor mye man faktisk spiser.
Matens utseende kan også ha stor betydning. Det finnes et uttrykk som kan oversettes til at «øynene spiser før munnen». Mat pyntes med nøtter, tørket frukt, olje, smør eller fritert brød.
Et godt utgangspunkt kan være å beholde variasjonen og matgleden, men se på mengde og tilberedning. Flere retter av samme type i ett måltid kan også bety at man får dobbelt opp av energi, for eksempel ris og brød, eller flere ulike proteinkilder som fisk og kylling, eller kjøtt og linser. Ved å planlegge mengden kan man samtidig redusere matsvinn
Matvarevalg - små grep kan gjøre måltidene sunnere
Olje, smør og ghee
Mange tradisjonelle retter inneholder sunne råvarer som grønnsaker, belgvekster, fisk, kylling og olivenolje. Samtidig kan det brukes betydelige mengder olje eller annet fett i tilberedningen.
Olje og ghee tilsettes ofte etter øyemål. Det kan derfor være vanskelig å vite hvor mye som faktisk brukes.
«Vi bruker sunne råvarer med mye grønnsaker, men det er tilberedningen med mye olje som gjør maten usunn.»
Ghee er klaret smør. Det fremstilles ved at smør varmes opp slik at vannet fordamper og melkefaststoffene skilles ut. Ghee består hovedsakelig av fett og brukes i mange mattradisjoner til steking og matlaging.
Helsepersonell trenger ikke anbefale at familien slutter å bruke ghee eller tradisjonelle fettkilder. Det kan være mer hensiktsmessig å snakke om mengde, hyppighet og alternative tilberedningsmåter.
Søtsaker, nøtter og tørket frukt
Søtsaker kan ha en viktig plass i arabisk matkultur. Bakverk, desserter, puddinger og andre søte matvarer kan serveres ved frokost, etter middag, sammen med kaffe eller te og ved besøk og høytider. I noen familier kan søtsaker eller kake sammen med te eller kaffe være en del av hverdagen.
Nøtter er også vanlig. De brukes både i matlaging, som pynt på retter og som snacks. Nøtter oppfattes ikke nødvendigvis som et eget måltid, og mengden kan derfor bli lite bevisst.
Tørket frukt brukes både i matlaging og som snacks. Selv om tørket frukt kan være en del av et variert kosthold, er det lett å spise større mengder fordi volumet er lite sammenlignet med fersk frukt.
Søtet te og kaffe
Søtet te og kaffe er vanlig i mange arabiske familier, det kan gi et høyt inntak av sukker dersom drikken søtes med flere teskjeer sukker og drikkes flere ganger daglig. I stedet for å anbefale å kutte dette helt ut kan helsepersonell utforske om familien ønsker å redusere sukkermengden gradvis. Smakssansen vil gradvis venne seg til mindre sødme.
Te og kaffe bør også vurderes i sammenheng med måltider. Te og kaffe kan påvirke opptaket av blant annet jern, og det kan derfor være hensiktsmessig å unngå store mengder sammen med måltidene.
Måltidsrytme
I mange arabiske land er det vanlig å spise tre hovedmåltider: frokost, lunsj og middag. Samtidig varierer måltidsrytmen med arbeidstid, skole, klima, familiesituasjon og hvor familien bor.
Det er også viktig å være oppmerksom på at begrepet «måltid» kan ha ulik betydning. For mange er et måltid noe man setter seg ned til, dekker bordet og spiser sammen. Mat som spises på farten, eller nøtter, frukt og drikke mellom måltidene, regnes ikke nødvendigvis som et eget måltid.
Når man kartlegger kostholdet, kan helsepersonell derfor få et mer korrekt bilde ved å spørre om alt som spises og drikkes gjennom dagen, ikke bare om frokost, lunsj og middag.
Det kan også være nyttig å spørre om hva familien regner som måltid og hva de regner som «bare litt» mellom måltidene.
Frokost
Frokost er et viktig måltid i mange arabiske matkulturer. Den kan bestå av flere små retter som spises sammen med brød.
Vanlige matvarer kan være: egg, ulike typer ost, oliven, hummus, favabønner, grønnsaker, yoghurt, syltetøy, aubergine og andre grønnsaksretter, brød og ulike typer pålegg.
I helger og høytider kan frokosten bli mer omfattende og fungere som en brunsj. Da kan det også serveres mer fete eller søte matvarer.
I noen familier, blant annet med bakgrunn fra Syria, Irak og Libanon, kan frokosten inneholde flere salte matvarer som ost, oliven og syltede grønnsaker. Noen kan også drikke ayran som er en yoghurtdrikk laget av naturell yoghurt, kaldt vann og en klype salt. Vær oppmerksom på dette i forhold til små barn og saltinntak.
Lunsj og matpakke
Måltidsrytmen i Norge kan være annerledes enn den familien er vant til fra hjemlandet.
Barn som har gått på skole i arabiske land, kan ha vært vant til å kjøpe mat fra kiosk eller butikk i forbindelse med skolen. Det kan for eksempel være chips, kjeks, sjokolade, saltede nøtter eller sukkerholdig drikke.
Noen foreldre lager matpakke hjemme når familien bor i Norge. Matpakken kan for eksempel bestå av brød med ost, egg eller annet pålegg, yoghurt eller drikke.
Det kan være nyttig å undersøke om foreldrene opplever at de vet hva en «god matpakke» bør inneholde. Begrepet fullverdig matpakke og passende mengde kan være nytt for noen familier.
Middag – dagens samlingspunkt
Middag er ofte et viktig samlingspunkt og er gjerne et varmt måltid. Tidspunktet varierer mellom land og familier; i deler av Midtøsten spises middagen ofte på ettermiddagen eller kvelden, mens hovedmåltidet i deler av Nord-Afrika kan spises tidligere på dagen. Dette kan være annerledes enn måltidsrytmen mange familier møter i Norge.
Salat og grønnsaker er vanlig tilbehør i mange arabiske matkulturer. Dette er en ressurs som helsepersonell kan bygge videre på. Det finnes et stort mangfold av salater og grønnsaksretter, og mange av disse kan være en naturlig del av et sunt kosthold.
Samtidig kan middagen bestå av mange ulike retter, og enkelte retter kan inneholde mye olje, ghee, nøtter, tørket frukt eller fritert brød. Et råd kan være å lage én hovedrett og gode grønnsakstilbehør, fremfor mange energirike retter samtidig. Dersom familien ønsker flere retter, kan man snakke om mindre porsjoner av hver rett. Dette kan også redusere matsvinn uten at familien trenger å gi avkall på tradisjonene.
Ramadan
Ramadan er fastemåneden i islam og innebærer at mange muslimer faster fra daggry til solnedgang. Mat- og drikkemønsteret endres derfor betydelig i denne perioden.
Ramadan varer i 29 eller 30 dager, og lengden bestemmes av observasjonen av nymånen. Siden den islamske kalenderen følger måneåret, som er omtrent 11 dager kortere enn det vanlige solåret, flytter tidspunktet for ramadan seg 10 til 11 dager bakover i den gregorianske kalenderen hvert eneste år. Dette betyr at fastemåneden ikke er knyttet til en bestemt årstid, men gradvis roterer gjennom hele året i løpet av en syklus på rundt 33 år.
Hvordan Ramadan gjennomføres, varierer mellom familier, land og enkeltpersoner. Barn før puberteten er normalt ikke religiøst forpliktet til å faste, og det er viktig å utforske familiens egen praksis.
Når fasten brytes, er det vanlig å starte med vann og dadler. Deretter kan det serveres et større måltid, Iftar, med flere ulike retter. Mange spiser også et måltid, Suhoor, før fasten starter neste dag.
Ramadan forbindes ofte med spesielle matretter og større sosial aktivitet. Søtsaker, fritert mat, nøtter, tørket frukt og søt drikke kan få større plass enn ellers i året.
Samtidig er Ramadan også en periode med sterke tradisjoner, fellesskap og matglede. Helsepersonell bør derfor unngå å framstille Ramadan som et problem i seg selv.
Se praktiske tips for Ramadan her (lenke kommer).