Behandling

Barn som har utviklet fedme har stor sannsynlighet for å ha fedme ved inngang til ungdoms- og voksenlivet, men tidlig og god behandling gir redusert risiko for tilleggssykdom, og lengre liv (2, 3) 

Enkeltbehandlere kan bidra til like god effekt som tverrfaglige team men samarbeidspartnere er viktig for å stå i denne behandlingen over tid. De fleste barn med fedme bør få sin behandling i primærhelsetjenesten (fastlege, helsesykepleier, frisklivssentral), mens de med mest alvorlig fedme behandles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (4).

Figur: Kostverktøyet

Vurdering av behandlingsmål

Diagnostisering av fedme skjer hos lege. De fleste har tilleggsplager til fedmen som begrensninger i fysisk aktivitet, psykiske/sosiale plager inkludert forstyrret spiseadferd og/eller økt risiko for fysisk sykdom påvist ved blodprøver. 
Det er viktig å involvere barnet og foreldrene i å definere behandlingsmål som inkluderer reduksjon eller opphør av tilleggsplager. Det er spesielt viktig at barnet opplever mestring og trivsel på skolen da fedme er en av de viktigste enkeltfaktorene for frafall i videregående skole (5). Det er derfor viktig å fokusere på å styrke relasjoner, familiemiljø og skolemiljø. Eksempel på behandlingsmål: 

• Sunnere kosthold i tråd med retningslinjer og bedre spiseatferd for familien og barnet
• Økt sosial deltakelse (organisert og ikke-organisert aktivitet, skoledeltakelse)
• Bedre kroppsbilde
• Bedre søvn
• Bedring av eventuelle metabolske komplikasjoner (blodprøver, blodtrykk)

Behandlingsmålet knyttet til KMI vil være KMI< iso KMI 30, dvs ikke lenger ha fedme. All reduksjon i KMI-avvik fra denne grenseverdien (målt som KMI z-score) har imidlertid positive helseeffekter, særlig hvis det oppnås en reduksjon på 0.25 KMI z-score (3).

Behandling

Familiebasert adferdsterapi

• Et vidt begrep som rommer individualisert oppfølging av endrede levevaner hva gjelder kost, søvn og aktivitet for en familie med et barn med fedme.
• I dette ligger utforsking av motivasjon og mestring, og elementer av motiverende Intervju (MI) blir mye brukt i fedmebehandling.
• De som følger opp familien må ha kunnskap om fedmebehandling, men trenger ikke spesiell adferdsterapeutisk utdanning.
• Kognitiv adferdsterapi er også brukt i denne behandlingen, og går mer i dybden på tenkningen rundt endringer i levevaner. For denne tilnærmingen trengs spesiell kompetanse, eller at man veiledes av psykolog /psykiater med spesialutdanning. 

Kosthold

• Kostendring har størst effekt i fedmebehandling.
• Største delen av Kostverktøyet er viet til hvordan familier kan hjelpes til å fortsatt ha gode liv, med færre kalorier. 

Fysisk aktivitet 

• Viktig for å redusere annen helserisiko ved fedme, ikke minst ved å øke barnets mulighet til sosial deltagelse.
• Mye sosial aktivitet foregår gjennom aktiv leik og sport, og å hjelpe barnet tilbake til disse arenaene kan være betydningsfullt blant annet for å redusere senere skolefrafall.
• Mindre tid med stillesitting har vist effekt i fedmebehandling, mens direkte treningstiltak for å redusere fedme har mer usikker effekt (6-7).

Søvn

• Det er vist at søvn har betydning både i utvikling og behandling av fedme hos barn og unge (8).
• God søvnrytme og søvnlengde i henhold til alder bør inngå i behandlingen.

Forstyrret spiseadferd

• Forstyrret spiseadferd forekommer allerede fra tidlig barneskolealder og binge eating symptomer er mest vanlig. Elementer av dette er vanlig og responderer godt på regelmessighet av måltider (9).
• Barn /unge med fedme som har spiseforstyrrelse eller annen psykisk lidelse, må behandles for dette parallelt med fedmebehandling.
•  For å lykkes med behandlingen bør det etableres samarbeid mellom fedmeteam og barnepsykiatrisk team.

Behandlingsalternativer for de som ikke responderer på levevanebehandling

Denne artikkelen er skrevet av barnelege Rønnaug Astri Ødegård.