Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gode spisevaner

Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og for å forebygge overvekt. Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising.

Gutt ser i kjøleskap etter sjokolade

Illustrasjon: Kostverktøyet

Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi det påvirker hvilke vaner barnet tar med seg videre inn i ungdoms- og voksenlivet. 
Spisevanene våre påvirker hva og hvor mye vi spiser. Tenk igjennom hvordan dette er for ditt barn og i deres familie:

  • Er barnet kresen eller veldig glad i mat? 
  • Spiser det sakte eller fort? 
  • Spiser barnet til tallerkenen er tom, selv om det egentlig er mett? 
  • Bruker det mat som trøst? 
  • Gir vi mat som belønning?

Utvikling av barns spisevaner

Foreldre er svært viktige for barns utvikling, og påvirker barns spisevaner på flere måter. Det er foreldre som har ansvar for måltidene gjennom planlegging, innkjøp, tilberedning og servering. Foreldre er også viktige rollemodeller og påvirker barns spisevaner gjennom måten de selv forholder seg til mat og spising på. Det siste omtaler vi som foreldres måltidspraksis, og omhandler det foreldre gjør for å påvirke hva, hvor mye og når barnet spiser. 

Mat som belønning

Bruk av mat som belønning kan føre til at barnet blir mer glad i det vi bruker som belønning enn den maten vi egentlig ønsker at barnet skal like og spise mer av. For eksempel: "Spiser du grønnsakene dine får du is til dessert". 
mat som belønning

Illustrasjon: Kostverktøyet

Unngå å bruke mat som belønning, det gjør at mat knyttes opp i mot god og dårlig atferd. 

Mat som trøst

Mat er en effektiv, men kortvarig måte, å døyve vonde følelser på. For eksempel hvis et barn har slått seg og får tilbud om en is vil det fort glemme at det har vondt. Dersom mat blir en vanlig måte å håndtere vanskelige følelser på, kan det bli et problem senere i livet, både med tanke på vekt og spisevansker. Det er viktig at barn lærer å tåle og å håndtere vanskelige følelser. Det kan du hjelpe barnet med ved å tilby trøst, et fang å sitte på eller en prat. 

får is som trøst

Illustrasjon: Kostverktøyet

Mat som trøst kan være effektivt der og da, men vil ikke ta vekk vonde følelser på sikt. 

Kontroll og ytre styrt spising

Barn er fra fødselen av selvregulerte, det vil si at de er ganske gode til å kjenne når de er mette og dermed slutte å spise. Denne evnen synes å bli noe mindre etter hvert som påvirkningen fra foreldre og andre blir større. Dersom voksne kontrollerer hvor mye barnet skal spise, for eksempel be det om å spise opp maten eller å spise mer, er det større sannsynlighet for at barnet ignorerer kroppens egne signaler. Det kan føre til at barnet ikke lærer å stole på kroppens signaler om sult og metthet. 
Det er vanlig at foreldre vil oppfordre barnet til å spise mer, for eksempel "du klarer en skje til?" eller lager ablegøyer for å få inn skjeen med grøt. Stol på barnets signaler om at det er mett. 

Matens rolle i familien

Mat er et viktig samlingspunkt. Felles måltider er en viktig arena for læring og kan bidra til at barn spiser mer variert da de ser hva foreldre og søsken gjør. Mat kan også fungere som kos i en familie og påvirke hvordan barn tenker om mat senere. Er de for eksempel vant med at det alltid serveres søtsaker når familien er samlet for kos er det større sannsynlighet for at de tar med seg denne vanen.  

Det kan være nyttig å bli bevisst på hvordan dette er i deres familie, hvilke vaner ønsker dere å videreføre til barnet og hva bør dere endre på. Tenk igjennom om dere bruker mat som trøst, belønning eller kos. 

Diagram, teknisk tegning
Felles måltider er en viktig arena der barn kan lære å spise variert og å lytte til kroppens signaler om sult- og metthet.

Praktiske tips:

Legg til rette for gode spisevaner ved å: 

  • gjør den maten du ønsker barnet skal spise lett tilgjengelig, og det som barnet ikke skal spise utilgjengelig. For eksempel ikke ha godteri tilgjengelig på ukedager. 
  • legg til rette for regelmessige måltider.
  • ha skjermfrie måltider.
  • vær i forkant, for eksempel lag passe mengde middag eller porsjoner ut lørdagsgodteri. Da slipper du å stoppe barnet eller påpeke at "Nå har du fått nok".
Spiser foran skjerm

Illustrasjon: Kostverktøyet

Måltider foran skjerm gjør det vanskeligere å lytte til kroppens signaler for sult og metthet. 

Mat og følelser

Her kan du lære mer om sammenhengen mellom mat og følelser. 

Mat og følelser
får is som trøst

  1. Birch, L. L. (1999). Development of food preferences. Annual Review of Nutrition, 19, 41-62.
  2. Cooke, L. (2007). The importance of exposure for healthy eating in childhood: a review. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 20(4), 294-301.
  3. Smith, A., Herle, M., Fildes, A., Cooke, L., Steinsbekk et al. (2016). Food fussiness and food neophobia share a common etiology in early childhood. The Journal of Child Psychology and Psychiatry.
  4. Steinsbekk, S., Belsky, J., & Wichstrom, L. (2016). Parental Feeding and Child Eating: An Investigation of Reciprocal Effects. Child Development.
  5. Steinsbekk, S., & Wichstrom, L. (2015). Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8. Journal of Pediatric Psychology.
  6. Taylor, C. M., Wernimont, S. M., Northstone, K., & Emmett, P. M. (2015). Picky/fussy eating in children: Review of definitions, assessment, prevalence and dietary intakes. Appetite, 95, 349-359.
  7. Ventura, A. K., & Birch, L. L. (2008). Does parenting affect children's eating and weight status? International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5.
  8. Webber, L., Hill, C., Saxton, J., Van Jaarsveld, C. H. M., & Wardle, J. (2009). Eating behaviour and weight in children. International Journal of Obesity, 33, 21-28.
Sist oppdatert 24.04.2025