TNF-hemmere

TNF-hemmere har ulik molekylstruktur, noe som indikerer hvor lett de passerer over placenta. Felles for alle TNF-hemmere er at overgangen til fosteret er svært liten før svangerskapsuke 14. 

Etter uke 14 starter en gradvis økning i overføring av antistoffer fra mor til foster. Denne overføringen skjer via Fc-delen av antistoffene. 

• Adalimumab, infliksimab og golimumab er komplette antistoffer med Fc-del. Disse passerer placenta i økende grad etter uke 14, og ved bruk i tredje trimester kan fosterets nivå være minst like høyt som morens ved fødsel. 

• Etanercept er et fusjonsprotein med lavere grad av passasje. 

• Certolizumab pegol mangler Fc-del og har derfor minimal overgang til fosteret. 

Her finner du lenke til prosedyre for TNF-hemmere og behandling i svangerskap ved inflammatorisk revmatisk sykdom, utarbeidet av NKSR. 

Bruk ved konsepsjon 

Etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab og certolizumab kan benyttes ved konsepsjon 

Bruk under svangerskap 

TNF-hemmere kan brukes under svangerskap. Nåværende kunnskap viser ingen økt risiko for misdannelser, spontanabort eller andre uønskede svangerskapsutfall. Foreløpige data viser ingen sammenheng mellom bruk av TNF-hemmer i svangerskap, heller ikke i tredje trimester, og risiko for alvorlig infeksjon hos barnet første år etter fødsel.  

Det er i 3. trimester at overgangen til barnet er størst. 

Bruk ved amming 

Etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab og certolizumab har vist liten overgang til morsmelk og kan benyttes under amming.

Hvis kvinnen ikke har kliniske tegn til infeksjon kan TNF-hemmere restartes to uker etter fødsel. Rask restart av TNF-hemmer etter fødsel reduserer risiko for oppbluss. Bruk av TNF-hemmer ved amming får ikke konsekvenser for vaksinering av barnet.