Diagnose

Planlegging
ANCA-assosierte vaskulitter (AAV) er gruppe sykdommer med revmatisk betennelse i små blodkar. Vi skiller mellom tre ulike hovedtyper; granulomatose med polyangitt (GPA),  polyarteritt med lungeaffeksjon (Churg-Strauss sykdom) og mikroskopisk polyangitt (MPO).

Dersom du har AAV bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger, hjerte eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. Aktuelle organundersøkelser, som pusteprøve (spirometri), bør gjennomføres i løpet av året før man blir gravid.

Svangerskap ved AAV regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer, som nyrer og lunger. Uttalt påvirkning av øvre luftveier, som subglottis stenose, tas også med i vurderingen. I tillegg er risikoen avhengig av graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap – dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Dersom du bruker rituximab er det viktig å planlegge tidspunkt for kurer best mulig før og etter svangerskapet. Noen kvinner med AAV bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
AAV er sjelden hos unge kvinner og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever sykdomsoppbluss i svangerskapet. Det vi vet er at aktiv sykdom på det tidspunktet man blir gravid er en risikofaktor for fortsatt aktiv sykdom i svangerskapet.

Det er beskrevet noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning ved AAV. Det er særlig ved kjent nyrepåvirkning at vi er oppmerksomme på risikoen for svangerskapsforgiftning. Vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for alle nevnte komplikasjoner. For å redusere risikoen mest mulig er det viktig med 1) lavest mulig sykdomsaktivitet, 2) god blodtrykkskontroll, og 3) blodfortynnende medisin hos dem som kan ha nytte av dette. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med eventuell blodfortynnende før fødselen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt. Dersom du har subglottis stenose, lunge- eller hjertepåvirkning bør du vurderes av anestesilege i god tid før fødselen.

Etter fødselen
Noen kvinner med AAV opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan oppleves ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Antifosfolipid antistoffer er molekyler i blodet som kan gi økt risiko for blodpropp og svangerskapskomplikasjoner (spontanabort, svangerskapsforgiftning, redusert fostervekst, for tidlig fødsel).

Dersom du har hatt denne typen antistoffer i blodet ved flere målinger og har hatt blodpropp og/eller svangerskapskomplikasjon knyttet til antistoffene, har du såkalt antifosfolipid syndrom (APS). Ved noen revmatiske sykdommer, særlig lupus (SLE), er det vanligere med denne typen antistoffer. Dersom du har både revmatisk sykdom og APS, kaller vi det sekundært APS.

Dersom du har sekundært APS bør du kontakte revmatolog når du planlegger svangerskap. Revmatolog vurderer sammen med gynekolog og spesialist i blodsykdommer hva slags type blodfortynnende behandling du bør bruke i svangerskapet. Blodfortynnende behandling reduserer risiko for både blodpropp og svangerskapskomplikasjoner.

Revmatolog og gynekolog vil også vurdere om det er aktuelt med blodfortynnende behandling for deg.

Dersom du har primært APS, altså ingen kjent revmatisk sykdom, bør du også vurderes av gynekolog og spesialist i blodsykdommer før du blir gravid. Ved mistanke om lupus eller annen revmatisk sykdom bør du også henvises revmatolog.

Dersom du har APS og får blodpropp bør det gå minst et halvt år før du blir gravid.

Lavmolekylært heparin (Klexane®, Fragmin®) og acetylsalisylsyre (Albyl E®) kan brukes i svangerskap, mens warfarin (Marevan®) er fosterskadelig.

Anti-SSA- og anti-SSB antistoffer er molekyler i blodet som særlig forekommer hos personer med Sjøgren syndrom, men som vi også finner ved andre revmatiske sykdommer og hos friske. Dersom du er gravid og har anti-SSA- og anti-SSB antistoffer i blodet har barnet i magen litt økt sjanse for å få medfødt hjerteblokk (1-2%). Derfor skal du da ha ekstra oppfølging i svangerskapet: Ved positiv anti-SSA eller anti-SSB antistoffer hos mor bør fosterhjertefrekvens registreres ukentlig i uke 16-24 hos fastlege eller jordmor.  Nyfødte av mødre positive for anti- SSA og/eller anti- SSB antistoffer bør for sikkerhets skyld screenes med EKG før hjemreise fra barselavdelingen.

Dersom du er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer hender det også at barnet i løpet av de første månedene utvikler utslett og/eller forbigående forandringer i blodverdier. Tilstanden går som regel over av seg selv innen barnet er et år. I de sjeldne tilfellene der barnet trenger behandling styres dette av barnelege. Det er ikke behov for å ta rutinemessig kontrollblodprøver av barn med mødre positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer.

Planlegging 
Behçet sykdom er en sjelden sykdom med revmatisk betennelse i blodkar, som ofte gir sår i munn og underliv, og som hos noen påvirker øyne, ledd, hud, tarm og sentralnervesystem. Personer med Behçet sykdom kan ha økt risiko for blodpropp.

Dersom du har Behçet bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av øyne, tarm eller andre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved Behçet regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til organpåvirkning, tidligere blodpropp og graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. I god tid før du blir gravid må fosterskadelige medisiner erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet. Noen kvinner med Behçet bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet for å forebygge svangerskapsforgiftning – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen. Dersom du har hatt blodpropp diskuteres blodfortynnende behandling i svangerskapet med spesialist i blodsykdommer.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Behçet er en sjelden tilstand og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever sykdomsoppbluss i svangerskapet. Noen kvinner med Behçet blir bedre i svangerskapet, men mange vil fortsatt ha aktiv sykdom, oftest i form av sår i munn og underliv.

Det er beskrevet noe økt risiko for tidlig fødsel ved Behçet, ellers er det ikke beskrevet økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. Vi vet for øvrig på generelt grunnlag at høy grad av aktiv revmatisk betennelse også øker risikoen for redusert fødselsvekt og svangerskapsforgiftning. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner og anbefales hos noen. Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging  hos gynekolog i svangerskapet.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt. Revmatolog bør gjøre gynekolog oppmerksom på at kvinner med Behçet ofte har smertefulle sår i underlivet, at noen har økt risiko for blodpropp, og at noen kan få hissig sårreaksjon etter keisersnitt (skyldes såkalt patergi).

Etter fødselen
Kvinner med Behçet kan få oppbluss etter fødselen, for eksempel oppbluss av kjent øyepåvirkning. Du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog og andre aktuelle spesialister i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen, både for å hindre uplanlagt svangerskap og for å sikre riktig valg av prevensjon.

Planlegging
Har du aktiv barneleddgikt i voksen alder, bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Dersom du har kronisk eller gjentagende regnbuehinnebetennelse bør også øyelege involveres i planleggingen.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.

Sammen med revmatolog bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og ikke minst hvilke medisiner det er lurt å fortsette med. Flere typer biologisk behandling kan brukes hos gravide når det er medisinsk god grunn. For kvinner med barneleddgikt som har prøvd ut mange medisiner før de opplevde effekt, er det ofte god grunn til å fortsette med behandlingen også når de blir gravide.

Regelmessig fysisk aktivitet er en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved den sjeldneste formen for barneleddgikt, den systemiske, kan det være aktuelt å undersøke indre organer. Ellers er det sjeldent behov for spesielle undersøkelser på forhånd.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog og gynekolog som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.

Ved barneleddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet og at barnet fødes noe for tidlig.

Det er vanlig med kontroll ved revmatologisk avdeling i hvert trimester, der du og behandleren din sammen vurderer den antirevmatiske behandlingen videre i svangerskapet. Ved regnbuehinnebetennelse skal du også følges av øyelege.

De fleste med barneleddgikt kan føde vaginalt. Dersom du har aktiv revmatisk sykdom bør du tilbys fødselsforberedende samtale. Dersom du har alvorlige kroniske forandringer i hoftene er det spesielt viktig med vurdering hos gynekolog før fødselen. Keisersnitt vurderes av gynekolog og deg sammen, på samme måte som hos andre gravide.

Etter fødselen
En del kvinner med barneleddgikt vil oppleve oppbluss i løpet av de første månedene etter fødselen, men være tilbake i sin vanlige tilstand innen et år etter fødselen. Ved bruk av biologisk behandling er det gode sjanser for å unngå oppbluss. Dersom du ikke har infeksjon kan du starte med biologisk behandling allerede to uker etter fødselen. De fleste typene av biologisk behandling kan brukes også ved amming. Se under «medisiner» hva som er gjeldende råd for din medisin.

Selv om færre opplever sykdomsoppbluss nå enn tidligere, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har blandet bindevevssykdom (MCTD) bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. For sikkerhets skyld bør det gjennomføres ultralyd av hjertet og pusteprøve i løpet av året før du blir gravid.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Svangerskap ved MCTD regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap, men det er viktig å få frem at mange har mindre alvorlige former for MCTD, og at det hos de aller fleste går bra. Risiko er først og fremst knyttet til påvirkning av indre organer og høy grad av aktiv betennelse.

Revmatolog vurderer hvilke medisiner du kan bruke i svangerskapet og hvilke du må slutte med, og eventuelt erstattes av annen medisin. Dersom du bruker Plaquenil bør du fortsette med dette i svangerskapet. Mange kvinner med MCTD bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Vi har ikke gode tall på hvor mange som opplever forverring av MCTD i svangerskapet. Sykdommen varierer mye fra person til person, og det kan være nyttig å se på om sykdommen hos deg  ligner mest på leddgikt, SLE, myositt eller systemisk sklerose.

Du kan ha økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Vi presiserer at dette først og fremst gjelder ved høy grad av aktiv sykdom og ved kjent organpåvirkning. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med blodfortynnende før fødselen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at du tar urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

Etter fødselen
Du kan oppleve forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig hos mange er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan oppleves ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
De vanligste formene for myositt er polymyositt og dermatomyositt. Dersom du har myositt bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av lunger eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved myositt regnes som risikosvangerskap. Dette gjelder først og fremst dersom du har forhøyet lungearterietrykk, sykdom i selve lungene, uttalt muskulær svakhet og/eller høy grad av aktiv betennelse. Det bør tas ultralyd av hjertet, pusteprøve (spirometri) og eventuelt bilde av lungene i løpet av det siste året før svangerskapet.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som du kan bruke i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Noen kvinner med myositt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet før og under svangerskap er viktig hos alle. Har du myositt er det spesielt viktig å vedlikeholde muskelkraft. Du bør derfor tilbys henvisning til fysioterapeut for råd om trening tilpasset både sykdommen og graviditet.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Ved påvist forhøyet lungearterietrykk eller alvorlig påvirkning av selve lungene er risikoen så stor for mor og foster at svangerskap ofte frarådes.

Svangerskapet
Myositt er sjelden hos unge kvinner og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever sykdomsoppbluss i svangerskapet.

Du kan ha økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. På generelt grunnlag sees disse komplikasjonene først og fremt ved vedvarende aktiv sykdom. Noen anbefales blodfortynnende medisin for å redusere denne risikoen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

Etter fødsel
Noen kvinner med myositt opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Polyarteritis nodosa (PAN) er en sjelden sykdom med revmatisk betennelse i små og mellomstore blodkar, som kan påvirke blant annet kar i hud, muskulatur, nerver, tarm, nyrer og hjerte. Ettersom det er svært sjeldent at PAN rammer unge kvinner har vi lite eksakt kunnskap om PAN og svangerskap.

Dersom du har PAN bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av indre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved PAN og andre revmatiske systemsykdommer regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer og graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap – dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Dersom du bruker rituximab er det viktig å planlegge tidspunkt for kurer best mulig før og etter svangerskapet. Noen kvinner med PAN bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og spesielt før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Ut i fra det vi vet i dag medfører ikke svangerskap noen sikker økt risiko for oppbluss av PAN dersom sykdommen er i fredelig fase når du blir gravid.

Vi mangler tall på hvor mange som opplever svangerskapskomplikasjoner. På generelt grunnlag vet vi at aktiv revmatisk betennelse i svangerskapet øker risiko for redusert fostervekst og for tidlig fødsel. Vi vet også at nyrepåvirkning og høyt blodtrykk øker risiko for svangerskapsforgiftning. For å redusere risiko mest mulig er det viktig med 1) lavest mulig sykdomsaktivitet, 2) god blodtrykkskontroll, og 3) blodfortynnende medisin hos dem som kan ha nytte av dette. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med eventuell blodfortynnende før fødselen.

Du anbefales kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

Etter fødselen
Det er ingen kjent tendens til oppbluss etter svangerskap ved PAN, men på generell basis vet vi at revmatiske sykdommer kan forverres etter fødselen. Derfor bør du ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har psoriasisleddgikt bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legges en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Dersom du har store plager med psoriasis bør også hudlege involveres i planleggingen.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Sammen med revmatolog bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og ikke minst hvilke medisiner det er lurt å fortsette med. Flere typer biologisk behandling kan brukes i svangerskapet når det er medisinsk god grunn til dette. For kvinner med psoriasisleddgikt som har prøvd ut mange medisiner før de opplevde effekt på sykdomsaktivitet, er det ofte grunn til å fortsette med behandlingen også når de blir gravide.

Regelmessig fysisk aktivitet er en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer, og er ikke minst viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog og gynekolog som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Ved psoriasisleddgikt er det sånn at også kvinner med aktiv sykdom kan bli bedre i svangerskapet. Psoriasis i huden blir også ofte bedre. Selv om sykdommen er preget av lite aktiv betennelse kan man likevel være plaget av slitenhet og smerter i ledd og bekken.

Ved psoriasisleddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet og at barnet fødes noe for tidlig. Tilleggstilstander, som overvekt, påvirker også den totale risikovurderingen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester, der kvinnen og revmatologen sammen vurderer den antirevmatiske behandlingen videre i svangerskapet.

De fleste med psoriasisleddgikt kan føde vaginalt. Kvinner med revmatisk sykdom bør tilbys fødselsforberedende samtale. Keisersnitt vurderes av gynekolog og kvinnen sammen, på samme måte som hos andre gravide.

Etter fødselen
En del kvinner med psoriasisleddgikt vil oppleve oppbluss i løpet av det første halvåret etter fødselen, men de fleste vil være tilbake i sin vanlige tilstand innen et år etter fødselen. Ved bruk av biologisk behandling er det gode sjanser for å unngå oppbluss. Biologiske medisiner kan restartes allerede to uker etter fødselen såfremt det ikke er tegn til infeksjon, og dette er avklart med din behandler. De fleste typene av biologisk behandling kan brukes også ved amming. Se under «medisiner» hva som er gjeldende råd for din medisin.

Selv om færre opplever sykdomsoppbluss nå enn tidligere, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har leddgikt bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legges en plan for behandling og oppfølging i graviditeten.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i graviditeten. Sammen med revmatolog bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og hvilke medisiner det er lurt å fortsette med. Flere typer biologisk behandling kan brukes i graviditeten når det er medisinsk god grunn til dette, noe det ofte er hos kvinner med revmatoid artritt.

Regelmessig fysisk aktivitet er en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under graviditeten.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog og gynekolog som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Blant dem med høy sykdomsaktivitet når de blir gravide vil mer enn halvparten fortsatt ha aktiv sykdom i svangerskapet.

Ved leddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet og at barnet fødes noe for tidlig.

Det er vanlig med kontroll ved revmatologisk enhet i hvert trimester, der du og behandler sammen vurderer de antirevmatiske medisinene videre i svangerskapet.

De fleste med leddgikt kan føde vaginalt. Kvinner med aktiv revmatisk sykdom bør tilbys fødselsforberedende samtale. Keisersnitt vurderes av gynekolog og kvinnen sammen, på samme måte som hos andre gravide.

Etter fødselen
Uten antirevmatiske medisiner vil rundt halvparten kunne få sykdomsoppbluss etter fødselen. Ved bruk av såkalte biologiske medisiner er det gode sjanser for å unngå dette. Biologiske medisiner kan restartes allerede to uker etter fødselen dersom det ikke er tegn til infeksjon, og dette er avklart med din behandler. De fleste typene av biologisk behandling kan brukes også ved amming. Se under «medikamenter» hva som er gjeldende råd for din medisin.

Selv om færre opplever sykdomsoppbluss nå enn tidligere, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har Sjøgren bør du kontakte lege når du ønsker å bli gravid. Sammen med lege legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. I sjeldne tilfeller der indre organer er påvirket bør også andre relevante spesialister involveres.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det bør undersøkes for spesielle antistoffer i blodet før svangerskapet. Ved Sjøgren er det særlig forekomsten av spesielle antistoffer i blodet – anti-SSA og/eller anti-SSB – som gjør at svangerskapet regnes som risikosvangerskap. Dette er uavhengig av graden av betennelse, som ved Sjøgren ofte er lav. Anti-SSA- og anti-SSB antistoffer gir en liten økt risiko for at barnet får medfødt hjerteblokk (1-2%). Derfor skal kvinner med disse antistoffene ha ekstra oppfølging i svangerskapet – se under.

Dersom du bruker Plaquenil kan du fortsette i svangerskapet. Noen kvinner med Sjøgren bør ha blodfortynnende medisin i svangerskap – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes lege igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg som er tilpasset sykdommen.

Svangerskapet
De fleste med Sjøgren syndrom opplever stabil sykdom i svangerskapet.

En liten andel av foster der mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB får altså medfødt hjerteblokk. Ved positiv anti-SSA eller anti-SSB hos mor bør fosterhjertefrekvens registreres ukentlig i uke 16-24 hos fastlege eller jordmor. I de sjeldne tilfellene der mor har vedvarende høy grad av aktiv betennelse er det også noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt.

Etter fødselen
Nyfødte av mødre positive for anti- SSA og/eller anti- SSB bør for sikkerhets skyld screenes med EKG før hjemreise fra barselavdelingen. Når mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB hender det også at barnet i løpet av de første månedene utvikler utslett og/eller forbigående forandringer i blodverdier. Tilstanden går som regel over av seg selv innen barnet er et år. I de sjeldne tilfellene der barnet trenger behandling styres dette av barnelege. Det er ikke behov for å ta rutinemessig kontrollblodprøver av barn med mødre positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB.

De fleste med Sjøgren opplever stabil sykdom etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det svært vanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har spondyloartritt bør du kontakte lege når du ønsker å bli gravid. Sammen med lege legges en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Dersom du har regnbuehinnebetennelse bør øyelege involveres, og har du inflammatorisk tarmsykdom så bør tarmspesialist involveres i planleggingen.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Sammen med revmatolog og andre aktuelle spesialister bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og ikke minst hvilke medisiner det er lurt å fortsette med.  Det er ikke nødvendig å slutte med ibuprofen eller andre såkalte NSAIDs mens du prøver å bli gravid, men det er greit å vite at denne gruppen medisiner for noen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Denne effekten er i så fall raskt forbigående. Flere typer biologiske medisiner kan brukes i svangerskapet når det er medisinsk god grunn til dette. For kvinner med samtidig øye- eller tarmsykdom er det ofte særlig god grunn til å bruke biologisk behandling i svangerskapet. Å slutte med alle medisiner før man blir gravid kan medføre sykdomsoppbluss og aktiv sykdom i svangerskapet.

Aksial spondyloartritt er den revmatiske sykdommen med aller best effekt av fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig før og under svangerskap. Mange kan ha nytte av en ny vurdering hos fysioterapeut, for råd om tilpasset fysisk aktivitet i svangerskapet.

Ved positiv graviditetstest kontaktes lege igjen, slik at man kommer inn i et oppfølgingsopplegg som er tilpasset sykdommen.

Svangerskapet
De fleste med aksial spondyloartritt opplever stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet, men en del opplever å bli verre i andre trimester. Selv om man ikke har så stor grad av aktiv betennelse, kan man likevel oppleve slitenhet og mye smerter, særlig i bekkenet. Det kan være vanskelig å skille plager som skyldes sykdommen fra plager som skyldes svangerskapet. Uansett er fysisk aktivitet ofte det beste verktøyet for å forebygge smerter og slitenhet.

Ved aksial spondyloartritt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet og at barnet fødes noe for tidlig.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i svangerskapet, særlig hos de som bruker biologisk medisin. Da kan kvinnen og revmatologen sammen vurderer den antirevmatiske behandlingen videre i svangerskapet. Dersom du har øye- eller tarmpåvirkning bør du også følges av relevant spesialist.

De fleste med aksial spondyloartritt kan føde vaginalt. Kvinner med aktiv revmatisk sykdom bør tilbys fødselsforberedende samtale.

Etter fødselen
Etter at det ble vanlig med biologisk behandling er det ikke så mange kvinner med aksial spondyloartritt som opplever forverring etter fødselen. Dersom kvinnen ikke har infeksjon kan hun starte biologisk behandling igjen allerede to uker etter fødselen. De fleste typer biologisk behandling kan brukes ved amming. Ikke alle med aksial spondyloartritt har behov for biologisk behandling. Hos de som ikke bruker denne typen medisin kan det være særlig nyttig å vite at ibuprofen og naproksen også kan brukes under amming.

Selv om ikke så mange opplever sykdomsoppbluss etter fødselen lenger, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette. For best mulig behandling av sykdommen anbefales også oppfølging hos behandler ansvarlig for den revmatiske sykdommen i året etter fødselen.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Dersom du har SLE bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres i planleggingen.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap – dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Dersom du bruker Plaquenil bør du absolutt fortsette å bruke medisinen i svangerskapet. Dette reduserer risiko for oppbluss og svangerskapskomplikasjoner. Revmatolog vurderer hvilke andre medisiner som kan brukes i svangerskapet og hvilke du må slutte med, og eventuelt erstattes av annen medisin. Mange kvinner med SLE bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Svangerskap ved SLE regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap, men det er viktig å få frem at mange har mindre alvorlige former for SLE, og at det hos de aller fleste går bra. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer, som nyrer. Risikoen er også avhengig av graden av aktiv betennelse og tilstedeværelsen av spesielle antistoffer i blodet. Disse antistoffene bør måles hos kvinner med SLE før de blir gravide.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er ikke minst viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at man kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal man følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Du kan få sykdomsoppbluss i svangerskapet. Dette kan være alvorlig, men de fleste får mindre alvorlige former for sykdomsaktivitet, som utslett og leddplager.

Ved SLE har du økt risiko for spontanabort, for å føde for tidlig, for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet, samt å få svangerskapsforgiftning. Vi presiserer at dette særlig gjelder ved høy grad av aktiv sykdom, ved kjent organpåvirkning og ved tilstedeværelsen av såkalte antifosfolipid antistoffer. Sistnevnte gir også økt risiko for blodpropp. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra tett oppfølging  hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

Etter fødselen
Du har økt risiko for oppbluss etter fødselen og bør ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Også i denne perioden er det mindre alvorlige former for oppbluss som er mest vanlig, som utslett og leddplager. Plaquenil kan brukes under amming og du bør fortsette med Plaquenil også etter fødselen. Noen kvinner med SLE som har antifosfolipid antistoffer i blodet, skal også ha blodfortynnende medisin etter fødselen.

Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Ved SLE er det særlig viktig å diskutere prevensjon etter svangerskap, både for å hindre uplanlagt svangerskap og for å sikre riktig valg av prevensjon.

Planlegging 
Dersom du har systemisk sklerose bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av lunger, hjerte eller andre indre organer bør også andre legespesialister involveres.

Svangerskap ved systemisk sklerose regnes som risikosvangerskap. Dette gjelder først og fremst dersom du har forhøyet lungearterietrykk eller sykdom i selve lungene. Det bør tas ultralyd av hjertet, pusteprøve (spirometri) og eventuelt bilde av lungene i løpet av det siste året før svangerskapet. Du bør undersøkes for spesielle antistoffer i blodet (ANA med undergrupper, antifosfolipid antistoffer).

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskapet – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Ved såkalt diffus systemisk sklerose er det ekstra stor risiko for komplikasjoner i de første årene etter diagnose og det er vanlig å anbefale å utsette svangerskap dersom du nettopp har fått diagnosen. Blodtrykket bør være velbehandlet før svangerskap ved alle former for systemisk sklerose.

De fleste med systemisk sklerose anbefales blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen. Dersom du står på faste medisiner diskuterer du med revmatolog, før du slutter med prevensjon, om disse kan brukes i svangerskapet.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er ikke minst viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Ved påvist forhøyet lungearterietrykk er risikoen så stor for mor og foster at svangerskap ofte frarådes.

Svangerskapet
Mange kvinner med systemisk sklerose uten organpåvirkning opplever stabile svangerskap. Raynaud fenomen blir ofte bedre. Noen få opplever aktiv sykdom og dette kan potensielt være alvorlig, særlig nyrepåvirkning hos dem med diffus systemisk sklerose.

Ettersom systemisk sklerose er en sjelden sykdom har vi ikke gode tall på risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Ut i fra den underliggende sykdomsprosessen ved systemisk sklerose kan det være noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning.

Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner og anbefales hos gravide med systemisk sklerose. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med blodfortynnende før fødselen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du bør også ha ekstra tett oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at du tar urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

Etter fødselen
Det er ikke vanlig med alvorlig oppbluss etter fødselen, men noen kan oppleve forverring. Du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Raynaud på brystvortene kan være et problem ved amming, men det er ikke farlig å amme med Raynaud. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Takayasu arteritt er en sjelden tilstand med revmatisk betennelse i store blodkar, særlig hovedpulsåren (aorta) og grenene fra hovedpulsåren. Dersom du har Takayasu bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet.

Svangerskap ved Takayasu arteritt regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til hvilke blodkar som er påvirket, om det er pågående aktiv betennelse i blodkarene og om det er kronisk skade på blodkarene. Det bør tas nye bilder for å kartlegge utbredelsen av betennelse i blodkar (ofte CT eller MR angiografi). Påvirkning av nyrekarene kan føre til høyt blodtrykk, som er en egen risikofaktor i svangerskapet. Dersom du har høyt blodtrykk bør du vurderes av nyrelege for optimalisering av blodtrykket før, under og etter svangerskapet.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. I god tid før du blir gravid må fosterskadelige medisiner erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet. De fleste kvinner med Takayasu arteritt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet for å forebygge svangerskapsforgiftning – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Du kan oppleve forverring i svangerskapet, men det er ikke vist noen klar sammenheng mellom svangerskap og forverring av sykdomsaktivitet.

Takayasu arteritt er en sjelden tilstand og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever svangerskapskomplikasjoner. Ved Takayasu arteritt er det først og fremst risikoen for svangerskapsforgiftning vi er oppmerksomme på. For å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning mest mulig er det viktig med 1) god blodtrykksbehandling og 2) blodfortynnende behandling. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med blodfortynnende før fødselen. På generelt grunnlag vet vi at vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for redusert fostervekst og for tidlig fødsel, slik at det er viktig å fortsette med sykdomsmodifiserende medisiner som kan bruker ved graviditet.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at du tar urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt. Det er særlig viktig med blodtrykkskontroll under og rett etter fødselen. Revmatolog bør gjøre både gynekolog og anestesilege oppmerksom på dette, slik at anestesilege kan vurdere deg i god tid før fødselen.

Etter fødselen
Blodtrykk-monitorering første 48 timer etter fødselen anbefales for å fange opp de sjeldne tilfellene der blodtrykket blir farlig høyt.

Noen kvinner med Takayasu arteritt opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Planlegging
Det er ikke alltid mulig å si sikkert hva slags leddgikt en person har, spesielt ikke tidlig i sykdomsforløpet. Da blir leddgikten ofte kalt uspesifisert artritt, evt. uspesifisert polyartritt (betennelse i mange ledd) eller uspesifisert oligoartritt (betennelse i få ledd).

Dersom du har kronisk artrittsykdom bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Revmatologen vil sammen med deg legge en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Sammen med revmatolog bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og ikke minst hvilke medisiner det er lurt å fortsette med. Flere typer biologiske medisiner kan brukes i svangerskapet når det er medisinsk god grunn til dette. Å slutte med alle medisiner før du blir gravid kan medføre sykdomsoppbluss og aktiv sykdom i svangerskapet.

Regelmessig fysisk aktivitet er en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog og gynekolog som er tilpasset deg og din sykdom. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Svangerskapet
Ulike typer leddgikt kan respondere ulikt på svangerskap. Ved uspesifisert artritt kan det være nyttig å vurdere hva slags spesifisert artrittsykdom (revmatoid artritt, psoriasisartritt etc.) tilstanden ligner mest på.

Svangerskap ved artrittsykdom regnes i utgangspunktet som lavrisiko, men høy grad av aktiv betennelse over tid er uheldig for barnet uavhengig av sykdomstype.

Dersom du bruker fast antirevmatisk behandling og/eller har aktiv sykdom, er det vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Det er også vanlig med en ekstra kontroll hos gynekolog i siste del av svangerskapet.

De fleste med uspesifisert artritt kan føde vaginalt. Dersom du har aktiv kronisk revmatisk sykdom bør du tilbys fødselsforberedende samtale med gynekolog. Keisersnitt vurderes på samme måte som hos andre gravide.

Etter fødselen
Du kan oppleve oppbluss etter fødselen, men det finnes mange antirevmatiske medisiner som kan brukes under amming og de fleste med artrittsykdom vil være tilbake i sin vanlige tilstand innen ett år etter fødselen.

Selv om ikke så mange opplever alvorlig sykdomsoppbluss etter fødselen, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. Kvinner med uspesifisert artritt med aktiv sykdom, eller som bruker fast antirevmatisk medisin, bør følges hos revmatolog i året etter fødselen.

Dersom du har uspesifisert bindevevssykdom bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet.

Før svangerskap er det viktig å kartlegge risikofaktorer, knyttet til aktiv revmatisk betennelse, eventuell påvirkning av indre organer, samt tilstedeværelsen av spesielle antistoffer i blodet. Dersom sykdommen har typiske trekk som ved SLE eller annen spesifisert bindevevssykdom, bør du følges opp som kvinner med den spesifiserte bindevevssykdommen.

I tillegg til oppfølging hos revmatolog og gynekolog, skal du følges av fastlege eller jordmor i kommunen som andre gravide.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

De fleste opplever stabil sykdom etter fødselen, men uspesifisert bindevevssykdom kan hos noen utvikles til en spesifisert bindevevssykdom i forbindelse med svangerskap (SLE, Sjøgren, systemisk sklerose, inflammatorisk myopati). Du bør derfor følges opp av revmatolog i året etter fødselen. Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.