Medisinsk teknisk avdeling

Eksempler på MTU er blodtrykksapparat, gastroskop, ultralyd, røntgen, respiratorer, kuvøser, hjertestartere, laboratorieutstyr, mikroskop.

I henhold til MDR(EU) 2017/745 – Artikkel 2 defineres medisinsk teknisk utstyr som:

"ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, implantat, reagens, materiale eller annen gjenstand som ifølge produsenten er beregnet på å bli brukt, alene eller i kombinasjon, på mennesker med henblikk på ett eller flere av følgende spesifikke medisinske formål: 

• Diagnostisering, forebygging, overvåking, prediksjon, prognostisering, behandling eller lindring av sykdom.
• Diagnostisering, overvåking, behandling, lindring av eller kompensasjon for skade eller funksjonshemning.
• Undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk eller patologisk prosess eller tilstand.
• For å frambringe informasjon ved hjelp av in vitro-undersøkelse av prøvemateriale fra menneskekroppen, herunder organ-, blod- og vevdonasjoner, og der den ønskede hovedvirkningen i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, men der slike virkninger kan bidra til dets funksjon."

«..Behandlingshjelpemidler omfatter både utstyr og (forbruks)materiell som benyttes i forbindelse med medisinsk behandling som tilbys av spesialisthelsetjenesten og gjennomføres utenfor sykehus.»

Eksempler på behandlingshjelpemidler er både forbruksmateriell som sonder, kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og medisin teknisk utstyr som CPAP, insulinpumper, forstøvere for hjemmebehandling.

Se åpningstider og annen praktisk informasjon.

Fra etableringen i 1976 med 3 ansatte har Medisinsk teknisk avdeling i dag i underkant av 60 ansatte, fordelt på 3 seksjoner og administrasjon/stab.  2 av seksjonene våre drifter sykehusets utstyr. Seksjonen Regional enhet for behandlingshjelpemidler har siden opprettelsen i 2003 hatt ansvaret for behandlingshjelpemidler i hele Helse Midt-Norge.

Avdelingen forvalter ca. 20 000 utstyrsenheter på St. Olav, i tillegg til ca 39 000 utstyrsenheter som brukes til behandling i hjemmet.

Forvaltningsoppdraget vårt baseres på Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr, § 1: På vegne av St. Olavs hospital har vi ansvar for at det medisinsk tekniske utstyret til enhver tid er sikkert og vedlikeholdes korrekt.  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-29-1373

Det stilles svært strenge krav til kvaliteten på selve utstyret og til vedlikehold og reparasjoner i og med at det medisinsk tekniske utstyret ofte er koblet direkte på- eller i pasientene.

Både medisinsk teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler er definert i Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr, §4; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-29-1373/%C2%A74#%C2%A74

For å sikre at avdelingen aktivt jobber for å møte de høyeste kravene til kvalitet er vi sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015.

Hos oss jobber det ingeniører og teknikere med spesialfelt innen blant annet elektronikk, automasjon, optikk, serverdrift, nettverk, pneumatikk, finmekanikk og konstruksjon.

I tillegg har vi personell med kompetanse innenfor innkjøp, logistikk, helsefag og prosjektledelse.

Vi jobber for å bevare- og videreutvikle avdelingens kompetanse, slik at vi har de riktige personalressursene for å møte den teknologiske utviklingen.

Hvis nyansatte ikke har offentlig godkjenning (samtykke) til å arbeide med reparasjon av elektromedisinsk utstyr klasse IIa, IIb og III, bygges denne kompetansen hos oss. Se https://lovdata.no/SF/forskrift/2013-06-19-739/§8

Kunnskap og erfaring i kombinasjon med ISO-sertifisering bidrar til at det medisinsk tekniske utstyret fungerer slik det skal, at pasientsikkerheten blir ivaretatt og at det jobbes med kontinuerlig forbedring av prosessene våre.

Medisinsk teknisk avdeling er også godkjent lærebedrift og har lærlinger / hospitanter fra dataelektronikerfaget. Les mer om lærlinger på St. Olav her.

• Akutte reparasjoner
• Planlagt vedlikehold
• Behandlingshjelpemidler
  • Utlevering av utstyr og forbruksmateriell til hjemmebrukere
  • Brukerstøtte til hjemmebrukere og helsepersonell
• Beredskapsvakt
• Anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr og ny teknologi, inkl. lån og utprøving
• Egentilvirkning (konstruksjon og modifikasjon) av medisinsk utstyr
• Kassasjon og omdisponering av MTU
• Forvaltning og støtteprosesser
  • Håndtering av samarbeids-, service- og lisensavtaler
  • Medusa (FDV-database)
  • Rådgivning
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Håndtering av sikkerhetsmeldinger
  • Registrering og rapportering av uønskede hendelser vedrørende MTU og BHM til myndighetene 

Behandlingen som tilbys i spesialisthelsetjenesten baseres i stadig større grad på avansert teknologi og behovet for teknologisk kompetanse vil øke i takt med dette.

Teknologi i helsevesenet er et økende satsningsområde og helt nødvendig for å løse morgendagens utfordringer.

«Utviklingen innen medisinsk teknologi vil med all sannsynlighet fortsette å vokse og ha store konsekvenser for kompetansebehovet framover. I spesialisthelsetjenesten vil behovet for teknologer, fysikere, ingeniører og informatikere øke. (…) Den teknologiske utviklingen har allerede medvirket til store endringer i helse- og omsorgstjenesten. Innføring av ny teknologi har medvirket til kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten. Dagbehandlinger har økt tilsvarende.»

Hentet fra Helsedirektoratets rapport "Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten - en status trend og behovsanalyse fram mot 2030."

MTA har en sentral rolle i virksomhetens utviklingsplan:

"Endringer innen teknologi og digitalisering må skje i tett samråd med pasientene. Med økt digitalisering og bruk av teknologi ligger det et potensial for å effektivisere helsetjenesten. Dette kan gi mer plass til forbedret omsorg, behandling og oppfølging. Her er det behov for økt digital helsekompetanse, og økt kunnskapsgrunnlag.

Vi har så vidt begynt å ane mulighetene som ligger i bruk av kunstig intelligens (KI) og sensorteknologi. Innføring av KI vil påvirke hvordan ulike yrkesgrupper jobber, og hvordan flere kompetansefelt må samarbeide. Digitale tjenester ved hjelp av teknologiske nyvinninger og velferdsteknologi må utnyttes godt. Her er det muligheter for pasientene til å bo hjemme lengst mulig, og samtidig redusere belastningen på spesialist[1]helsetjenesten101. Oppfølging gjennom digital rehabilitering kan være et verktøy for mer likeverdige helse[1]tjenester. Flytting av medisinsk utstyr nærmere pasienten gir rom for større fleksibilitet, samhandling og bedre ressursutnyttelse. 

Våre prioriteringer i et 4-års-perspektiv er bl.a. å

• Øke andelen hjemmebasert behandling gjennom digitalisering og sensorteknologi, og større bruk av medisinsk utstyr som brukes av pasienten hjemme"

Hentet fra St. Olavs utviklingsplan