We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Hofteleddsdysplasi
Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi disponerer også for tidlig utvikling av slitasje av hofteleddet.
Henvisning og vurdering
Alle barn blir undersøkt av barnelege etter fødselen. Barn med risikofaktorer blir henvist til ultralydundersøkelse. Ved sikre kliniske funn og/eller unormale funn ved ultralydundersøkelse, vil behandling startes opp.
Ved mistanke om hofteleddsdysplasi senere i første leveår blir barnet henvist til sykehus for undersøkelse. Det gjelder uansett om barnet er nøye undersøkt som nyfødt.
De første 3–4 månedene er ultralyd standardundersøkelse i tillegg til klinisk undersøkelse. Senere undersøkes barnet med røntgen i tillegg til undersøkelse av barneortoped. Barn som blir henvist, får vanligvis time til undersøkelse i løpet av én måned.
hofteleddsdysplasi i familien?
seteleie ved fødsel?
kliniske funn?
Utgreiing
Mange barn som er fødde med hofteleddsdysplasi kan få normale hofter utan behandling, men det kjem an på kor stabilt ledda er og kor stor dysplasien er.
Legen vurderer om det er hofteleddsdysplasi som skal behandlast eller ikkje.
Utgreiinga består i første omgang av klinisk undersøking og ultralyd eller røntgenbilde av hofta og bekkenet.
Om barnet har alvorleg hofteleddsdysplasi, kan det føre til at leddhovudet glir ut av leggskåla og hoftekula blir liggande ute av ledd. Da vil barnet halte når det begynner å gå.
Dessverre blir ikkje alltid hofteleddsdysplasi oppdaga hos nyfødde. Undersøking av hofta til barnet er derfor alltid ein viktig del av legekontrollane på den lokale helsestasjonen.
Behandling
Alle barn som får påvist ustabile hofter ved Ortolaniog Barlows test blir henvist til ultralydundersøkelse. Dersom ultralyd er normaler det ingen videre oppfølging. Blir det påvist grunn og/eller ustabilt hofteledd behandles barnet med pute. Behandlingstid er 3 måneder, unntaksvis 4.måneder.
Putebehandling er en behandlingsmetode hvor hoftekulen blir holdt i riktig stilling i hofteleddet. Puten skal brukes 23 timer i døgnet og kan kun taes av ved bleieskift/stell. Etter 6 og 12 uker med behandling med pute undersøker vi barnet med ny ultralydundersøkelse. Ved normale funn etter 12 ukerskontrollen, avslutter vi putebehandling. Ny kontroll med røntgen etter 2 måneder.
Dersom hoften(e) ikke responderer på putebehandling kan det være aktuelt å behandle videre med hofteortose (skinnebehandling). Dette avgjør vi som regel ved røntgenkontroll to måneder etter avsluttet putebehandling. Dersom hoften(e) viser tegn til å ha stoppet opp i utviklingen, forsøker vi ofte ortosebehandling for å se om dette kan hjelpe utviklingen videre. Som regel varer ortosebehandlingen i tre måneder med kontroll etter 6 og 12 uker.
Artrografi er en utvidet hofteundersøkelse som vi gjør mens barnet ligger i narkose. Vi setter kontrastvæske i leddet, noe som gir ett mer detaljert bilde av forholdene i hofteleddet. Dette kan være nødvendig dersom hofteleddet ikke utvikler seg som forventet etter putebehandling/ortosebehandling eller ved senoppdaget hoftedysplasi.
I noen tilfeller kan det bli nødvendig at barnet behandles med hoftegips. Gipsen blir lagt på operasjonsstua mens barnet er i narkose. Det er vanlig å være innlagt et døgn slik at den som følger barnet får opplæring i bleieskift og blir vant til sin nye situasjon. Gipsen byttes vanligvis ikke, kun i spesielle tilfeller. Normal behandlingstid med gips er 3-6 måneder. Deretter videre nedtrapping med hofteortose. Ortosebehandlingen varer i 3 måneder.
Dersom ikke annen behandling fører frem, kan det bli nødvendig med operasjon. Hvilken type operasjon vi velger blir vurdert individuellt. Barnet blir da innlagt på Barneortopedisk sengepost dagen før operasjonen og oppholdet varer ca. 4-6 dager.
Oppfølging
Oppfølging hjemme
Puten skal brukes hele tiden, og skal bare tas av under stell av barnet.
Unngå å løfte eller strekke barnet etter beina, og unngå å presse beina sammen. Når du skifter bleie og lignende, løfter du barnet med én hånd under setet. Lengden på barnet skal ikke måles så lenge barnet bruker puten, og vi anbefaler ikke babysvømming i denne tiden.
Ved kjøp av ny barnevogn, unngå å kjøpe en smal vogn. Det samme gjelder for bilsete.
Oppfølging på sykehuset
Samme dag som puten tilpasses barnet, avtales tid for kontroll etter 6 uker. Deretter avtales kontroll etter 12 uker.
På tremånederskontroll gjør vi en ny ultralydundersøkelse, i tillegg til vanlig legeundersøkelse. Om resultatet fra undersøkelsene er normale, vil putebehandlingen bli avsluttet. Da kaller vi inn til undersøkelse med lege og røntgenundersøkelse etter 2 måneder.
Noen ganger er det nødvendig å forlenge putebehandlingen eller fortsette med en skinne av plast (hofteleddsortose).
Alle barn som blir operert for hofteleddsdysplasi skal følges opp av sykehuset med jevnlige kontroller, ofte til de er utvokst. Oppfølgingen vil tilpasses den enkelte.
Utgifter til ortoser og Pute dekkes av folketrygden. Barneortoped sender søknad til NAV og det kreves ingen egenandel på hjelpemidlene. Bilstol må pårørende ordne selv.
Pleiepenger er ment å kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med pleie av sykt barn på sykehus eller i hjemmet. Siden behandling med gips kan vare over flere uker, og barnehagen ikke har kapasitet til å ta imot et barn med gips, kan det være aktuelt å søke pleiepenger.
Barnehagen skal i utgangspunktet tilrettelegge slik at barnet kan være i barnehagen, men kapasitetsutfordringer begrenser ofte muligheten for at barnet kan være der hele dager. Det er allikevel viktig å holde kontakten med barnehagen slik at barnet slipper en ny tilvenningsperiode når behandlingen er avsluttet.
Sist faglig oppdatert 6/10/2021
Kontakt
Kvinne-barn-senteretBarn ortopedi og plastikk kirurgi
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.
For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
Tog
Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
Flybuss
Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
Bussforbindelser regionalt og lokalt
For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.
Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya.
Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune. Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya. Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.
Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.
Sentralbord St. Olavs hospital: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00
CALLBACK:
Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.
Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.
What is callback?
Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.
Remember personal identity number before calling
Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.
If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.
Payment for not meeting
Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)
Utstyr og forbruksmateriell til hjemmebehandling leveres ut etter avtale med behandlingsansvarlig klinikk. Regional enhet for behandlingshjelpemidler (REB) har ansvaret for denne tjenesten.
Eksempler på behandlingshjelpemidler er både forbruksmateriell som sonder, kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og medisin teknisk utstyr som CPAP, insulinpumper, forstøvere for hjemmebehandling.
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.
Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.
Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.
